Hovedrapportene
- TIMSS 2023: Kortrapport (pdf) og Hva TIMSS forteller om norsk skole (cdforskning.no)
- TIMSS 2019: Kortrapport (pdf) og Med blikket mot naturfag (idunn.no)
- TIMSS 2015: Vi kan lykkes i realfag (idunn.no)
- TIMSS 2011: Framgang, men langt fram (pdf)
- TIMSS 2007: Tegn til bedring og Kort om TIMSS 2007 (pdf)
- TIMSS 2003: Hva i all verden har skjedd i realfagene? og TIMSS 2003 med få ord
- TIMSS 1995: Denne rapporten er delt i fem deler:
- Hva i all verden skjer i realfagene i videregående skole?
- Hva i all verden kan elevene i naturfag? Oppgaver med resultater og kommentarer.
- Hva i all verden kan elevene i matematikk? Oppgaver med resultater og kommentarer
- Hva i all verden gjør elevene i realfag? Praktiske oppgaver i matematikk og naturfag
- Hva i all verden skjer i realfagene? Internasjonalt lys på trettenåringers kunnskaper, holdninger og undervisning i skolen
Rapportene fra 1995 finnes ikke som pdf'er, men de kan skaffes på forespørsel.
Andre publikasjoner
Bøker
- Björnsson, J.K. & Olsen, R. V. (2018). Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Oslo: Universitetsforlaget.
- Nilsen, T. & Gustafsson, J.- E. (Eds.) (2016). Teacher Quality, Instructional Quality and Student Outcomes. Relationships Across Countries, Cohorts and Time (Vol. 2): Springer open.
- Hansen, K. Y., Gustafsson, J.- E., Rosén, M., Sulkunen, S., Nissinen, K. et al. (2014). Northern Lights on TIMSS and PIRLS 2011. Differences and similarities in the Nordic countries. Nordic Council of Ministers.
- Grønmo, L. S. & Onstad, T. (Eds.) (2013). The Significance of TIMSS and TIMSS Advanced. Mathematics Education in Norway, Slovenia and Sweden. Oslo: Akademika Publishing.
- Grønmo, L. S. & Onstad, T. (Eds.) (2013). Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS data for Norge og Sverige. Oslo: Akademika forlag.
Vitenskapelige artikler og bokkapitler
- Hole, A., Grønmo, L. S. & Onstad, T. (2018). The dependence on mathematical theory in TIMSS, PISA and TIMSS Advanced test items and its relation to student achievement. Large-scale Assessments in Education, 6 (1).
- Olsen, R. V. & Nilsen, T. (2017). Standard Setting in PISA and TIMSS and How These Procedures Can Be Used Nationally. In S. Blömeke and J.- E. Gustafsson. Standard Setting in Education. Methodology in Educational Measurement and Assessment. Springer, Cham.
- Gustafsson, J.- E., Nilsen, T. & Hansen, K. Y. (2016). School characteristics moderating the relation between student socio-economic status and mathematics achievement in grade 8. Evidence from 50 countries in TIMSS 2011. Studies in Educational Evaluation.
- Nilsen, T. & Angell, C. (2014). The importance of discourse and attitude in learning astronomy. A mixed methods approach to illuminate the results of the TIMSS 2011 survey. NorDiNa, 10 (1).
- Nilsen, T. & Gustafsson, J.- E. (2014). School emphasis on academic success: exploring changes in science performance in Norway between 2007 and 2011 employing two-level SEM. Educational Research and Evaluation, 20 (4), 308-327.
- Bergem, O. K., Grønmo, L. S. & Olsen, R. V. (2005). PISA 2003 og TIMSS 2003. Hva forteller disse undersøkelsene om norske elevers kunnskaper og ferdigheter i matematikk? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89 (1), 111-124.
- Grønmo, L. S. (2005). Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA. Nämnaren, 10 (3), 5-11.
- Grønmo, L. S. (2005). Ferdighetenes plass i matematikkundervisningen. Nämnaren, 10 (4), 38-44.
- Kjærnsli, M., Lie, S. & Turmo, A. (2005). TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89 (1), 97-110.
Konferansebidrag
- Gustafsson, J.- E. & Nilsen, T. (2016). The Impact of School Climate and Teacher Quality on Achievement: A Difference-in-Difference Approach using County-Level Longitudinal Data. The ECER Conference.
- Nilsen, T. et al. (2016). Student Ratings of Instructional Quality: How valid are they across grades? The ECER Conference.
- Nilsen, T., Kaarstein, H. & Gustafsson, J.- E. (2016). Teacher Quality Mediating and Moderating the Relation Between SES and Achievement in Nordic Countries. The EARLI Sig 18 & 23 Conference.
- Scherer, R. & Nilsen, T. (2016). On the Mediating Role of Instructional Quality for the Relation Between School Climate and Achievement Motivation: Evidence from TIMSS 2011. The ECER Conference.
- Grønmo, L. S. & Olsen, R. V. (2006). TIMSS versus PISA: The case of pure and applied mathematics. Paper presented at The Second IEA International Research Conference.
- Kjærnsli, M. & Lie, S. (2006). Profiles of scientific competence in TIMSS 2003: Similarities and differences between countries. Paper presented at The Second IEA International Research Conference.
- Nyléhn, J. (2006). Norwegian pupils' understanding of reproduction and inheritance in the 4th grade. Paper presented at The Second IEA International Research Conference.
- Turmo, A. (2005). Hva kjennetegner norsk naturfagundervisning sett i et internasjonalt perspektiv? Paper presentert ved Det 8. nordiske forskersymposium om undervisning i naturfag: "Naturfagdidaktikkens mange facetter".
- Grønmo, L. S., Kjærnsli, M. & Lie, S. (2004). Looking for Cultural and Geographical Factors in Patterns of Responses to TIMSS Items. Paper presented at The First IEA International Research Conference.
Policy briefs
- Nilsen, T., Blömeke, S., Hansen, K. Y. & Gustafsson, J.- E. (2016). Can schools contribute to enhance equity? The answer may depend on a country's developmental level. IEA policy brief.
Populærvitenskapelig
- Bergem, O. K. (2019). TIMSS 2015: Undervisningskvalitet og elevenes læring. Bedre Skole (3), 38-42.
- Kaarstein, H (2017). Elevers motivasjon – TIMSS 2015. Tangenten (2), 17-22.
- Nilsen, T. (2013). Hvorfor norske elever er så flinke i astronomi - og hvilke muligheter det gir oss. Bedre Skole (2), 84-87.
Doktoravhandlinger
- Ye, W. (2024). Academic Resilience in International Education Studies: Validity Challenges and Methodological Considerations. CEMO, Universitetet i Oslo.
- van Laar, S. (2023). Null Baseline Modeling Approaches with Applications in International Large-Scale Educational Assessments. CEMO, Universitetet i Oslo.
- Daus, S. (2019). Profiling and Researching TIMSS by Introducing a Content Lens on Eighth-grade Science (PARTICLES). CEMO, Universitetet i Oslo
- Teig, N. (2019). Scientific inquiry in TIMSS and PISA 2015: Inquiry as an instructional approach and the assessment of inquiry as an instructional outcome in science. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Nilsen, T. (2015). Trends in Physics Competence. Using TIMSS for in-depth studies to characterize Norwegian students’ physics competence and factors influencing and explaining changes in this competence. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Olsen, R. V. (2005). Achievement tests from an item perspective : an exploration of single item data from the PISA and TIMSS studies, and how such data can inform us about students’ knowledge and thinking in science. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Masteroppgaver
Lööf, F. (2024). Science Achievement Gaps Through an Intersectional Lens: An Intersectional Approach to Differential Item Functioning Evaluation for TIMSS 2019 science assessment in Sweden. CEMO, Universitetet i Oslo.
Lehre, A.-C. (2023). Using TIMSS data to explore Nordic struggles with fractions. CEMO, Universitetet i Oslo.
Basharat, S. (2022). Exploring Gender Gaps in Mathematics Achievement: The Case of Single-Sex Education in Saudi Arabia. CEMO; Universitetet i Oslo.
Johnsrud, M. (2022). Sammenligning av matematikkoppgaver fra TIMSS med norske matematikklærebøker for ungdomstrinnet: En analyse av matematikkoppgaver i lys av rammeverk for matematisk forståelse og kompetanse. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet.
Vonheim, R. (2022). Elevene sin vurdering av naturfagundervisningen på mellomtrinnet.-Sammenhenger mellom motivasjon, læring og ulike undervisningsmetoder i naturfag. Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, Nord Universitet, studiested Nesna.
Byberg, G. (2021). Beskrivelse av elevers problemløsingsstrategier på papir og digitalt. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Gustavsen, G. T. (2020). Middelspresterende elevers motivasjon, selvoppfatning og lærer-elev relasjon i matematikk. En analyse av spørreskjemadata fra TIMSS 2015. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Østbø, I. U. (2020). Family, socioeconomic status and mathematics motivation : exploring pathways through latent variable analysis. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Nordahl, I. S. (2018). Nasjonale prøver og TIMSS som læreplan? En komparativ og temasentrert studie av LK06, TIMSS og nasjonale prøver. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Norges arktiske universitet
Ryvold, T. E. S. (2018). Sammenligning av norske lærebøker i matematikk og matematikkoppgaver i TIMSS. En komparativ studie av matematikkoppgaver i to norske læreverk og matematikkoppgaver i TIMSS 2015 . Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Norges arktiske universitet
- Aasrud, M. (2018). Validity of OTL measurement indicators in TIMSS An explorative thesis about the TIMSS test validity of the OTL measurement indicators. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
- Martinsen, G. H. (2015). Læreboka, er den viktig for elevers læring? : en kvalitativ lærebokanalyse med utgangspunkt i oppgaver fra TIMSS 2011 der prestasjonen til norske elever skiller seg fra det internasjonale gjennomsnittet. Høgskolen i Nesna.
- Ronold, K. (2015). Lekser og læring i naturfag – kan vi lære noe fra Finland? En komparativ studie i bruk av lekser basert på data fra TIMSS 2011. Høgskolen i Nesna.
- Resell-Hanssen, R. (2014). Kan norske elever på 8. trinn noe algebra i det hele tatt? En studie av oppgavebesvarelser i algebra fra TIMSS 2011 med fokus på feilsvar. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Karimzadeh, A. (2014). Algebra i norske og singaporske matematikklærebøker: En sammenligning på bakgrunn av resultatene fra TIMSS 2011. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Lind, V. M. (2012). Jenteoppgaver og gutteoppgaver : Er det en forskjell? Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Neppelberg, T. I. (2012). Lekser og læring i realfag : sammenhenger mellom prestasjoner og lekser i matematikk og naturfag/fysikk på ungdomsskole og videregående skole. Høgskolen i Nesna.
- Alne, K. S. (2011). Leksebruk i naturfagundervisningen - Hvordan bruker lærere hjemmelekser i sin undervisning i naturfag, og hvilken betydning har type og mengde hjemmelekser for læring hos norske elever på 8. årstrinn? En undersøkelse basert på data fra TIMSS 2007. Høgskolen i Nesna.
- Abusdal, I. (2011). Elevers strategier for løsing av matematikkoppgaver : en sammenligning av noen sterke og svake elever på 9. trinn. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Ullah, F. S. (2008). Små kjønnsforskjeller blant ungdom i mindre moderniserte land? : 15-åringers interesser i naturfag på tvers av fire ikke-vestlige land, basert på prosjektet ROSE (The Relevance of Science Education). Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Hoksnes, S. M. S. (2008). Diagnostisk informasjon i TIMSS : en undersøkelse av oppgaver med desimaltall. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Andersen, O. B. F. (2008). Algebrakunnskaper hos norske elever : en sekundæranalyse av norske elevers skåre på utvalgte TIMSS-oppgaver. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Utgård, P.- A. (2008). Elevers forståelse av brøkbegrepet : en sekundæranalyse av TIMSS-undersøkelsen i 2003 på 8. klassetrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Jensen, C. (2008). Norske elevers forståelse av algebraiske uttrykk : en dybdeanalyse av utvalgte TIMSS-oppgaver i 8.klasse. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
- Hovik, E. K. (2007). Tall- og algebrakunnskaper hos norske 8. klassinger : endringer fra 1995 til 2003. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.