Anne-Catherine Wiersholm Gauslaa Lehre

• Lehre, Anne- Catherine W G; Veletić, Jelena & Kaarstein, Hege (2026). Environmental values as predictors of environmentally responsible behaviors: insights from Norwegian TIMSS 2023 results. Large-scale Assessments in Education. 14. doi: 10.1186/s40536-026-00301-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Understanding students’ environmental values and behaviors is important for fostering sustainable practices through education. In this study, we investigated the measurement properties and structural relationships of the Students Value Environmental Preservation and Environmentally Responsible Behaviors scales from Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) 2023 within the Norwegian context, using data from students in Grades 5 and 9. Confirmatory factor analysis (CFA) supported the hypothesized factor structure of both scales, indicating good reliability and validity. Multigroup CFA established partial measurement invariance across genders and showed that girls score significantly higher on environmental values and environmentally responsible behaviors than boys, with the gender gap more pronounced in Grade 9. In a series of structural equation models, we demonstrated that environmental values are a strong, consistent predictor of environmentally responsible behaviors across grades and gender. In contrast, science achievement showed weak or negative associations with responsible behaviors, particularly for Grade 9 boys, suggesting that academic success in science does not necessarily translate into pro-environmental behaviors. These findings highlight the importance of cultivating environmental values as a foundation for responsible behaviors and underscore the need for gender-responsive science education that connects values with real-world applications.

• Braeken, Johan; Lehre, Anne- Catherine W G & Marcq, Kseniia (2025). Pearls and perils when interpreting item-specific results from international large-scale educational assessments: The case of the ‘‘Nordic’’ fractions. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 88. doi: 10.1016/j.stueduc.2025.101552. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  International large-scale assessments (ILSA) in education generate a lot of interest and debate among researchers and stakeholders alike. In this study, we take a deep-dive into a provocative claim that ‘‘Nordic students cannot do fractions’’ based on an item-specific result in the Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) 2011. Using item response data from five cycles of the TIMSS mathematics achievement test, spanning from 2003 to 2019, across 12 countries representing diverse geographical regions (Africa, Europe, East Asia, and North America) and proficiency levels (from lower-performers to higher-performers), including about 54000 students per cycle and a total of about 800 mathematics items, we investigated the empirical basis and generalizability of the stated claim using an explanatory item response model (IRT) approach. Our study underscores the dangers of miscommunication, oversimplification, and overgeneralization of ILSA results, yet also highlights the hidden potential of deeper item-level analyses for educational researchers and stakeholders to generate critical inquiries into educational practice and our understanding of the subject domain.

• Weyergang, Cecilie; Kaarstein, Hege; Jensen, Fredrik & Lehre, Anne- Catherine W G (2025). Hva viser grafen? Elevers statistiske kompetanse og kunnskap om vær og klima. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 267–292. doi: 10.23865/cdf.274.ch11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi elevers svar på naturfagoppgaver som krever forståelse av statistikk. Mye av den naturfaglige informasjonen vi i dag må forholde oss til, formidles gjennom visuelle representasjoner og statistiske framstillinger. Dette gjelder for eksempel når vi står overfor problemstillinger og tekster knyttet til miljø og klima. Vi tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver fra statistisk literacy-feltet og undersøker 9. trinnelevers svar på to oppgaver i TIMSS, som begge omhandler en grafisk framstilling med flere variabler, beskrevet som en klimaopplysning. I studien kombinerer vi ulike metoder. I steg 1 har vi gjennomført en innholdsanalyse av 896 skriftlige elevsvar, og kategorisert disse. I steg 2 har vi gjort høyttenkning med 12 elever på 9. trinn som løser de samme oppgavene. Høyttenkningen er gjennomført både for å få dypere innsikt i elevenes svar og for å validere kategoriene vi etablerer i steg 1 av analysen. Funnene viser at flere elever ser ut til å ha utfordringer med å tolke informasjon og framstillinger som strider mot deres forventninger og forhold i den konteksten de selv befinner seg i. Det kan også se ut til at flere elever har utfordringer med å skille mellom begrepene vær og klima. I både de skriftlige elevsvarene og i høyttenkningen ser det ut til at flere elever har problemer med å forstå en grafisk framstilling med flere variabler.

• Lehre, Anne- Catherine W G & Rohatgi, Manvi (2025). Kjennetegn på lavt- og høytpresterende elever i TIMSS. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 137–168. doi: 10.23865/cdf.274.ch6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Andelen norske elever på et lavt mestringsnivå i TIMSSundersøkelsen har økt fra 2015 til 2019 til 2023, mens andelen elever på et avansert mestringsnivå har vært relativt stabilt. Dette kapittelet undersøker hva som kjennetegner elever på et lavt mestringsnivå (definert som lavt og under lavt nivå i TIMSS) sammenlignet med elever som presterer på et avansert nivå i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn. Gruppen med elever på et lavt mestringsnivå kjennetegnes ved lavere sosioøkonomisk status, lavere faglig selvtillit, lavere indre motivasjon (9. trinn), er oftere sultne (5. trinn) og snakker mindre norsk hjemme (naturfag 5. trinn). Med unntak av matematikk på 5. trinn, hvor det er en større andel jenter blant de lavtpresterende (56 %) og en lik kjønnsfordeling på avansert nivå, er andelen gutter og jenter lik blant de lavtpresterende og andelen gutter noe høyere enn andelen jenter på avansert nivå (55–61 %). Det er noen små generelle endringer i elevers gjennomsnittlige karakteristika fra 2015 til 2023 (oftere sultne, lavere fravær, noe redusert motivasjon), men disse endringene er ganske like på tvers av mestringsnivå, fag og trinn.

• Lehre, Anne- Catherine W G & Kaarstein, Hege (2025). Spredning i elevers matematikkog naturfagprestasjoner, TIMSS 2015–2023. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 105–135. doi: 10.23865/cdf.274.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Differensiering kan være en utfordring for lærere om det er stor spredning i elevenes prestasjoner innenfor en og samme klasse. I dette kapittelet undersøkes det om spredningen i norske elevers matematikk- og naturfagprestasjoner på 5. og 9. trinn har endret seg i perioden fra 2015 til 2023. Resultatene viser en økning i spredningen i matematikkprestasjonene fra 2015 til 2019 på 5. trinn, og at denne økningen kan stamme fra en større spredning i resultatene innen emneområdet tall og en større spredning blant jenter. I naturfag på 5. trinn var det en signifikant økning i spredningen i prestasjoner for begge kjønn og innenfor alle emneområdene (biologi, fysikk/kjemi og geofag) for hver påfølgende syklus fra 2015 til 2023. For 9. trinn er spredningen i matematikkprestasjonene signifikant størst i 2023, med signifikant økning av spredningen innenfor emnene tall og geometri. For naturfag viste analysene at spredningen var signifikant større i 2019 enn i 2015 og 2023, og at spredningen innenfor biologi og fysikk har økt signifikant fra en TIMSS-syklus til den neste. Generelt viser resultatene at gutter på 9. trinn har signifikant større spredning i sine naturfags- og matematikkprestasjoner enn jenter.

• Kaarstein, Hege; Lehre, Anne- Catherine W G & White, Mark Christopher (2025). Fra TIMSS 2015 til TIMSS 2023: et skolemiljø i endring. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 47–77. doi: 10.23865/cdf.274.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skolemiljøet i Norge er i endring. Kortrapporten for TIMSS 2023 viste at andel elever og lærere som rapporterer om et veldig trygt skolemiljø har blitt redusert fra 2015 til 2023. I dette kapittelet undersøkes den delen av begrepet skolemiljø som er knyttet til trygghet, trivsel og tilfredshet nærmere. Det overordnede bildet av resultatene av undersøkelsen viser at skolemiljøet fremdeles er relativt trygt. Elevene rapporterer imidlertid om en økende tendens til mobbing, og lærerne rapporterer om dårligere oppførsel blant elevene i 2023 enn i 2015. Selv om rektorene rapporterer om økende grad av problemer knyttet til hærverk og trusler både blant elevene og overfor skolens ansatte, blir problemene ikke karakterisert som mer enn moderate i 2023

• Lehre, Anne- Catherine W G & Kaarstein, Hege (2025). Økende ulikhet og endringer i norsk skole. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 239–299. doi: 10.23865/cdf.274.ch12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien oppsummerer utviklingstrekk i norske elevers prestasjoner og læringsforutsetninger i matematikk og naturfag, basert på data fra TIMSS-undersøkelsen. Analysene viser at ulikhetene i skolen har økt, særlig knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, skolemiljø og motivasjon. Samtidig har gjennomsnittsprestasjonene vært relativt stabile, men spredningen i prestasjoner har økt, noe som utfordrer skolens evne til å tilby likeverdig opplæring. Skoleledelse fremstår som en nøkkelfaktor. Rektorer med relevant utdanning og erfaring er positivt assosiert med høyere elevprestasjoner. I tillegg har undervisningskvalitet, høy selvtillit, motivasjon og læreplanimplementering stor betydning. TIMSS-data viser også at innsats i prøvesituasjonen henger sammen med prestasjon. Studiene i antologien peker også på behovet for å styrke elevenes begrepsforståelse og kritiske tenkning, særlig innen algebra og tolkning av grafiske framstillinger. Antologien gir et forskningsbasert grunnlag for videre skoleutvikling og politikkutforming, og understreker at skolen har et handlingsrom til å fremme sosial utjevning og faglig utvikling – dersom den får riktige rammer og ressurser.

• Nilsen, Trude; Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (2022). Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: school factors related to declining performance in mathematics. Large-scale Assessments in Education. 10(1). doi: 10.1186/s40536-022-00134-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gaining knowledge of what contextual factors may contribute to changes in student achievement across cycles of international large-scale assessments (ILSA), is important for educational policy and practice. Addressing this necessitates advanced methodology that utilizes the trend design of the ILSAs. The Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) data is suitable for such analyses as it measures students’ competence based on the participating countries curricula. In Norway, students’ performance in mathematics decreased from 2015 to 2019 as evidenced by TIMSS. During this time-period, there are indications that also school climate, student motivation and self-concept decreased. This study investigates whether school climate (including bullying, a safe environment, school emphasis on academic success, and students’ sense of school belonging and well-being), student motivation (including interest-enjoyment and utility value), and self-concept declined from 2015 to 2019, and whether this possible decline is related to the decline in mathematics performance in Norway. The present study utilized a trend approach with mediation structural equation modelling. The results showed that school climate, the utility value of the subject and students’ self-concept declined during this period, and that a safe environment and student self-concept mediated the changes in achievement from TIMSS 2015 to 2019. Hence, declines in a safe school climate and student self-concept were associated with declining achievements. While the study cannot prove a causal relation, it is discussed whether this could indicate that the decline in these predictors may explain the decline in mathematics achievement. The usefulness of the methodological approach for other countries, as well as the implications of the results for policy, practice, and research are discussed.

• Lehre, Anne- Catherine W G & Nilsen, Trude (2021). Språk i hjemmet og naturfagprestasjoner fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 165–182. doi: 10.18261/9788215045108-2021-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Språk er en viktig faktor i et likeverdsperspektiv. Denne studien bruker data fra TIMSS 2015 og TIMSS 2019 (9. trinn) for å se om endringer i hvor ofte elevene snakker norsk hjemme, kan forklare nedgangen i naturfagprestasjoner. Resultatet fra kvasi-longitudinell metodisk tilnærming med medieringsmodellering viser at språk forklarer noe av nedgangen i naturfagprestasjoner, men at språk ikke er en hovedgrunn til den observerte nedgangen i naturfagprestasjoner.

• Lehre, Anne- Catherine W G; Frønes, Tove Stjern & Kaarstein, Hege (2021). TIMSS 2019: Hverdagsspråk og naturfaglig diskurs i elevenes svar på åpne oppgaver. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 73–102. doi: 10.18261/9788215045108-2021-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturfag kjennetegnes ved begrepstung fagdiskurs, og elevers lese- og skriveferdigheter er avgjørende for deres forståelse i faget. I dette kapitlet undersøkes 8470 resonnerende elevsvar på 13 åpne biologioppgaver, som er kodet for i hvilken grad elevene evner å argumentere naturfaglig. En større andel 9.-trinnselever støtter seg til hverdagsspråk og -forestillinger eller har feil faglig tilnærming i sine svar. Oppgaveeksempler, og oversikt over relatert lese- og naturfagdidaktisk forskning på feltet, er inkludert.

• Nortvedt, Guri A.; Gustafsson, Jan-Eric & Lehre, Anne- Catherine W G (2016). The importance of InQua for the relation between achievement in reading and mathematics. I Nilsen, Trude & Gustafsson, Jan-Eric (Red.), Teacher Quality, Instructional Quality and Student Outcome. Relationships Across Countries, Cohorts and Time.. Springer. ISSN 9783319412511. doi: 10.1007/978-3-319-41252-8_5. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Laake, Petter & Sexton, Joseph Andrew (2014). Using Quantile Distance Functions to Assess Inter- and Intrasex Variability in PISA Achievement Scores. I Strietholt, Rolf; Bos, Wilfred; Gustafsson, Jan-Eric & Rosén, Monica (Red.), Educational Policy Evaluation through International Comparative Assessments. Waxmann Verlag. ISSN 9783830930914. s. 177–190. Fulltekst i vitenarkiv
• Zhou, Yun; Waanders, LF; Holmseth, Silvia; Guo, C; Berger, Urs V & Li, Yuchuan [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2014). Proteome analysis and conditional deletion of the EAAT2 glutamate transporter provide evidence against a role of EAAT2 in pancreatic insulin secretion in mice. Journal of Biological Chemistry. ISSN 0021-9258. 289(3), s. 1329–1344. doi: 10.1074/jbc.M113.529065. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Laake, Petter & Sexton, Joseph (2013). Differences in birth weight by sex using adjusted quantile distance functions. Statistics in Medicine. ISSN 0277-6715. 32(17), s. 2962–2970. doi: 10.1002/sim.5744. Fulltekst i vitenarkiv
• Zhou, Yun; Waanders, Leonie; Holmseth, Silvia; Guo, Caiying; Berger, Urs V & Li, Yuchuan [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2013). Proteome analysis and conditional deletion of the EAAT2 glutamate transporter provide evidence against a role of EAAT2 in pancreatic insulin secretion in mice. Journal of Biological Chemistry. ISSN 0021-9258. doi: 10.1074/jbc.M113.529065. Fulltekst i vitenarkiv
• Zhou, Yun; Holmseth, Silvia; Hua, Rui; Lehre, Anne- Catherine W G; Olofsson, Anna Maria & Poblete-Naredo, Irais [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). The betaine-GABA transporter (BGT1, slc6a12) is predominantly expressed in the liver and at lower levels in the kidneys and at the brain surface. American Journal of Physiology - Renal, fluid and electrolyte physiology. ISSN 0363-6127. 302(3), s. F316–F328. doi: 10.1152/ajprenal.00464.2011. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Hansen, Arvid Hedley; Lehre, Knut Petter Dæhlin & Laake, Petter (2012). Effects of the 2003 Quality Reform on Gender Gaps in Student Learning Outcomes in Norwegian Higher Education. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. 58(3), s. 315–336. doi: 10.1080/00313831.2012.732602. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Rowley, Nicole; Zhou, Yun; Holmseth, Silvia; Guo, Chungang & Holen, Torgeir [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2011). Deletion of the betaine-GABA transporter (BGT1; slc6a12) gene does not affect seizure thresholds of adult mice. Epilepsy Research. ISSN 0920-1211. 95(1-2), s. 70–81. doi: 10.1016/j.eplepsyres.2011.02.014. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Hansen, Arvid Hedley & Laake, Petter (2009). Gender and the 2003 Quality Reform in higher education in Norway. Higher Education. ISSN 0018-1560. 58(5), s. 585–597. doi: 10.1007/s10734-009-9211-3. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Lehre, Knut Petter Dæhlin; Laake, Petter & Danbolt, Niels Christian (2009). Greater Intrasex Phenotype Variability in Males Than in Females is a Fundamental Aspect of the Gender Differences in Humans. Developmental Psychobiology. ISSN 0012-1630. 51(2), s. 198–206. doi: 10.1002/dev.20358. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (2025). Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISBN 9788202869137. 318 s. doi: 10.23865/cdf.274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien oppsummerer utviklingstrekk i norske elevers prestasjoner og læringsforutsetninger i matematikk og naturfag, basert på data fra TIMSS-undersøkelsen. Analysene viser at ulikhetene i skolen har økt, særlig knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, skolemiljø og motivasjon. Samtidig har gjennomsnittsprestasjonene vært relativt stabile, men spredningen i prestasjoner har økt, noe som utfordrer skolens evne til å tilby likeverdig opplæring. Skoleledelse fremstår som en nøkkelfaktor. Rektorer med relevant utdanning og erfaring er positivt assosiert med høyere elevprestasjoner. I tillegg har undervisningskvalitet, høy selvtillit, motivasjon og læreplanimplementering stor betydning. TIMSS-data viser også at innsats i prøvesituasjonen henger sammen med prestasjon. Studiene i antologien peker også på behovet for å styrke elevenes begrepsforståelse og kritiske tenkning, særlig innen algebra og tolkning av grafiske framstillinger. Antologien gir et forskningsbasert grunnlag for videre skoleutvikling og politikkutforming, og understreker at skolen har et handlingsrom til å fremme sosial utjevning og faglig utvikling – dersom den får riktige rammer og ressurser.

Se alle arbeider i NVA

• Braeken, Johan; Lehre, Anne- Catherine W G & Marcq, Kseniia (2025). The risks and perils of cherry picking results from international large-scale educational assessments: The case of the «Nordic» fractions. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (2025). Innledning. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 9–19. doi: 10.23865/cdf.274.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien oppsummerer utviklingstrekk i norske elevers prestasjoner og læringsforutsetninger i matematikk og naturfag, basert på data fra TIMSS-undersøkelsen. Analysene viser at ulikhetene i skolen har økt, særlig knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, skolemiljø og motivasjon. Samtidig har gjennomsnittsprestasjonene vært relativt stabile, men spredningen i prestasjoner har økt, noe som utfordrer skolens evne til å tilby likeverdig opplæring. Skoleledelse fremstår som en nøkkelfaktor. Rektorer med relevant utdanning og erfaring er positivt assosiert med høyere elevprestasjoner. I tillegg har undervisningskvalitet, høy selvtillit, motivasjon og læreplanimplementering stor betydning. TIMSS-data viser også at innsats i prøvesituasjonen henger sammen med prestasjon. Studiene i antologien peker også på behovet for å styrke elevenes begrepsforståelse og kritiske tenkning, særlig innen algebra og tolkning av grafiske framstillinger. Antologien gir et forskningsbasert grunnlag for videre skoleutvikling og politikkutforming, og understreker at skolen har et handlingsrom til å fremme sosial utjevning og faglig utvikling – dersom den får riktige rammer og ressurser.

• Kaarstein, Hege; Nilsen, Trude & Lehre, Anne- Catherine W G (2022). Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: The importance of teachers for performance in mathematics and science. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (2022). Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: The importance of language for declining performance in mathematics and science. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Trude; Scherer, Ronny; Gustafsson, Jan-Eric; Bergem, Ole Kristian & Lehre, Anne- Catherine W G (2014). Quality of Instruction and Teacher Motivation mediating the effect of School Emphasis on Academic Success on achievement. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Hansen, Arvid Hedley; Lehre, Knut Petter Dæhlin & Laake, Petter (2012). Gender gap in Norwegian Higher Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G (2012). The extreme male. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G (2012). Variabilitet: Er menn mer ekstreme? Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G (2011). Sex matters: Looking into variability. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G (2011). Sex differences in the Norwegian educational system. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G (2010). Male variability - genes and environment. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Lehre, Knut Petter Dæhlin; Hansen, Arvid Hedley; Laake, Petter & Danbolt, Niels Christian (2010). Gender: Males are more extreme. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G (2009). Male variability - genes and environment. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege; Lehre, Anne- Catherine W G; Radišić, Jelena & Rohatgi, Manvi (2024). TIMSS 2023 Kortrapport. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G & Braeken, Johan (2023). Using TIMSS data to explore Nordic struggles with fractions. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Feeling uncertain when you deal with fractions? You are not alone! Dating back more than 4,000 years, fractions have always played a major role in society. Despite its importance, research shows that many pupils, students, and adults struggle with fractions. A blogger pointed to Nordic grade 8 students struggling more than other students around the globe when trying to solve the task: «Which shows a correct method for finding ⅓ – ¼? », taken from an international large-scale assessment in education called Trends in Mathematics and Science Study (TIMSS). Using TIMSS data from several countries and spanning almost 20 years, we explored the claim that Nordic students struggle more with fractions and/or common denominator tasks than students elsewhere in the world. Focusing on tasks in mathematics, the results show that Nordic students, neither struggle more on fractions tasks than non-fraction tasks, nor struggle more on common denominator tasks than non-common denominator tasks. A similar pattern is seen within each of the countries included in this study. However, not limited to the specific student cohort mentioned in the blog, but also other cohorts of Nordic students struggle with specific tasks similar to «Which shows a correct method for finding ⅓ – ¼? ». Future research could explore why: For example, are there noticeable cross-cultural differences in instructions and textbooks used.

• Kaarstein, Hege; Radišić, Jelena; Lehre, Anne- Catherine W G; Nilsen, Trude & Bergem, Ole Kristian (2020). TIMSS 2019 - Kortrapport. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Laake, Petter & Danbolt, Niels Christian (2011). Sex matters: Looking into variability. The variability hypothesis, the 2003 Quality Reform in higher education in Norway, and the role of BGT1 in seizure control. Universitetet i Oslo. ISSN 9788282641494. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA