Astrid Roe

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2024). Eksplisitt undervisning om implisitte «spilleregler» i lesing: modellering og strategiundervisning i norskklasserommet. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 48(2), s. 70–85. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Ragnhild Engdal; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2024). The smell of paper or the shine of a screen? Students’ reading comprehension, text processing, and attitudes when reading on paper and screen. Computers & Education. ISSN 0360-1315. 219. doi: 10.1016/j.compedu.2024.105107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With the increasing prevalence of digital devices such as smartphones, tablets and e-readers, more and more reading is happening in digital formats – also in classrooms across the world. The present study focuses on lower secondary school students and their reading comprehension and attitudes toward reading on paper and screens. The study uses an innovative methodological approach were eye-tracking technology is used to observe ten carefully sampled eight grade students with different reading levels. The students read a selection of texts and answered questions from the Norwegian national reading assessment on comparable versions on paper and on screen. By analyzing eye movement data (reading transitions), including more than 25000 fixations, in combination with text reading comprehension outcomes, students' cued retrospective reporting from reading, and interview data we have obtained detailed and comprehensive data on students' reading comprehension, reading behavior, and reading experiences across different media. A key result is that reading on screen leads to more shallow processing and can hinder reading comprehension. Importantly, our results from the students' cued retrospective reporting of their eye tracking, showed that they were unaware of their reading behavior and didn't reflect much on reading in different media. These findings have implications for the increasing shift to digital learning environments in the educational context. It is important to recognize the difference between reading processes, and policymakers and practitioners cannot assume that these processes are the same across individuals and different delivery modes.

• Tengberg, Michael; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2022). Missed opportunities of text-based instruction: What characterizes learning of interpretation if strategies are not taught and students not challenged? Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 115. doi: 10.1016/j.tate.2022.103698. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite robust evidence of effectiveness, many teachers struggle to implement research-based recommendations of reading instruction into everyday practice. This study examined naturally occurring text-based instruction in 237 lower secondary language arts lessons in 62 different classrooms from Norway and Sweden. Using both quantitative and qualitative approaches, we found evidence that explicit strategy instruction and cognitively challenging tasks were rare even in lessons that did focus on deep comprehension of text. We also identified some of the distinct challenges (or missed opportunities) that characterize comprehension-oriented instruction. These findings provide critical insight into relevant areas of future professional development for teachers.

• Dalland, Cecilie Pedersen; Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2022). Hjemmeskole under korona: individuelle oppgaver og høye krav til selvregulert læring. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 4(106), s. 316–330. doi: 10.18261/npt.106.4.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 12. mars til 15. mai 2020 stengte den norske regjeringen alle grunnskolene i landet for å begrense spredningen av COVID19. Aldri før har så mange elever fått hjemmeundervisning. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse med foresatte (N=4642) fra hele landet med barn i grunnskolen, der vi kartlegger deres opplevelse av hjemmeskoletilbudet. Ikke overraskende er det stor variasjon i hvordan hjemmeskole ble gjennomført, og det er også store forskjeller i hvordan de foresatte opplevde denne perioden med nedstenging. Et viktig funn fra studien er at hjemmeskole i stor grad innebar at elevene jobbet individuelt med oppgaver etter en arbeidsplan, noe som forutsetter at elevene enten har høy grad av selvregulering eller svært involverte foresatte. De sosiale mulighetene som digital teknologi muliggjør, ble i liten grad benyttet.

• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti; Roe, Astrid & Dalland, Cecilie Pedersen (2021). Homeschooling in Norway During the Pandemic-Digital Learning with Unequal Access to Qualified Help at Home and Unequal Learning Opportunities Provided by the School. I Reimers, Fernando (Red.), Primary and Secondary Education During Covid-19. Springer. ISSN 9783030815004. s. 177–201. doi: 10.1007/978-3-030-81500-4_7. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2021). Hva skjer med lese- og skriveopplæringen når elevenes undervisning digitaliseres helt? Viden om Literacy. ISSN 2246-6517. s. 59–67. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi hva som skjer med elevenes muligheter til å lese og skrive når all undervisningen skal skje digitalt. Vi argumenterer for at den digitale undervisningen elevene i norsk grunnskole fikk under hjemmeskoleperioden under korona-pandemien, i liten grad ga elevene rom for å lese og skrive sammen med andre i tråd med det literacyforskningen anbefaler. Vi tok utgangspunkt i to spørreundersøkelser hvor en ble besvart av foreldre og en av lærere. Selv om digitale verktøy også kan støtte elever som leser eller skriver, mener vi perioden med digital hjemmeundervisning med all tydelighet viser at det er vanskeligere å forene god literacydidaktik med at elevene sitter hver for seg i sitt eget hjem, og det meste av det de skal gjøre er individuelle oppgaver som skal leveres inn. Vi mener undersøkelsen har viktige didaktiske implikasjoner, også for lese og skriveopplæring i tradisjonell skole, fordi den viser at tilgang til digitalt utstyr i seg selv ikke fører til innovativ didaktisk bruk.

• Roe, Astrid; Blikstad-Balas, Marte & Dalland, Cecilie Pedersen (2021). The Impact of COVID-19 and Homeschooling on Students' Engagement With Physical Activity. Frontiers in Sports and Active Living. 2, s. 1–13. doi: 10.3389/fspor.2020.589227. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The COVID-19 pandemic forced an unprecedented global shutdown that closed schools for months. In many nations, schools were closed to students, and teachers directed educational activities remotely via digital devices or homeschooling resources. This article explores how these months of homeschooling have affected the physical activity of Norwegian students in Grades 1–10. All Norwegian students are supposed to have at least 60 min of physical activity every day in school. We draw on data from two surveys, one with parents (N = 4,624) and the other with teachers (N = 726), to provide an indication of the daily physical activity students engaged in during the period of homeschooling. An important finding from the teacher survey is that the degree to which schools prioritized physical education among the school subjects varied greatly between schools and teachers. Key findings from the parent survey were that reported time spent on physical activity increased with the age of the students, that many parents expressed concerns about increased sedentary behavior, and that the most active students were those who showed the greatest engagement and effort in schoolwork in general. Our findings raise the questions of whether students were given too much responsibility for their own physical activity during this period and whether teachers should provide their students with more digital workout sessions and instructional videos.

• Dalland, Cecilie Pedersen; White, Mark Christopher; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2021). Individualised home schooling – at odds with the equity ambitions in the Nordic model of education? Education In The North. ISSN 0424-5512. 28(3), s. 204–221. doi: 10.26203/9dvz-5f97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Within the Norwegian education system, equity, equal opportunities and education for all are fundamental principles, regardless of one’s socioeconomic background and academic achievement. In this article, we discuss how these ideals of equity for all students were challenged during the period of home-schooling that took place amid the Covid19 pandemic in the spring of 2020. The analysis draws on data from an anonymous, national digital survey for parents/caretakers with children in Norwegian elementary and secondary schools in grades 1 to 10 (N = 4,642). To describe typical teaching during home-schooling, the survey consists of both closed and open-ended questions. Overall, our findings show that parents had different experiences of home-schooling due to their levels of education, their work situations and the students’ access to equipment. The most important factors for ensuring equity during this period of home-schooling were providing the students with access to relevant equipment and support at home with regard to completing their schoolwork.

• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2021). Observational Scores as Predictors for Student Achievement Gains. I Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (Red.), Ways of Analyzing Teaching Quality.Potentials and Pitfalls. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045061. s. 174–203. doi: 10.18261/9788215045054-2021-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2020). Kapittel 5. Elevenes lesevaner og holdninger til lesing. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 107–134. doi: 10.18261/9788215040066-2020-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske elevers lesevaner og holdninger til lesing har utviklet seg i negativ retning siden PISA 2000. Da svarte en tredel at de ikke leste i fritiden, mot halvparten av elevene i 2018. Elevene leser sjeldnere lange tekster, mens nettbaserte lesing har økt. Norske elevers holdninger til lesing er blant de minst positive i OECD, men den positive sammenhengen mellom holdninger og leseprestasjoner er tydelig. Kjønnsforskjellen i jentenes favør er fortsatt stor, med unntak av nettbaserte leseaktiviteter.

• Jensen, Fredrik; Frønes, Tove Stjern; Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2020). Kapittel 2. Lesing i PISA 2000–2018: Norske elevers lesekompetanse i et internasjonalt perspektiv. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 21–45. doi: 10.18261/9788215040066-2020-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PISA 2018 viser at de langsiktige trendene for norske leseresultater er stabile. I dette kapitlet ser vi norske elevers lesekompetanse i lys av nordiske og internasjonale trender. Vi finner at Norge er et av landene som har hatt stabil utvikling i hele perioden, mens det internasjonale gjennomsnittet – også for de 26 OECD-landene som deltok i PISA 2000 – har hatt en negativ utvikling. I kapitlet ser vi i tillegg på hvilke endringer målingen av lesing i PISA og leseopplæringen i Norge har gjennomgått i den samme perioden.

• Frønes, Tove Stjern & Roe, Astrid (2020). Kapittel 8. Hva skjer i norsktimene? Elevers oppfatning av norskundervisningen på skolen. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 196–221. doi: 10.18261/9788215040066-2020-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapitlet omhandler læreres undervisningspraksis, undervisningskvalitet og tekstaktiviteter i norskfaget. Mange studier har funnet sterk positiv sammenheng mellom tett oppfølging fra læreren, tydelig instruksjon og elevers høye skoleprestasjoner. PISA 2018 viser at norske elever i høy grad opplever lærere som setter klare læringsmål og gir tydelige tilbakemeldinger. Imidlertid leser norske elever i mindre grad enn elever i resten av Norden lange og varierte tekster.

• Buchholtz, Nils; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2020). Students’ ratings of instructional quality and achievement in mathematics. I Siller, Hans-Stefan; Weigel, Wolfgang & Wörler, Jan Franz (Red.), Beiträge zum Mathematikunterricht 2020 auf der 54. Jahrestagung der Gesellschaft für Didaktik der Mathematik. WTM-Verlag. ISSN 9783959871396. Fulltekst i vitenarkiv
• Hertzberg, Frøydis & Roe, Astrid (2019). Skriving i fagene i norsk skole - en vandring mellom top down og bottom up. I Höglund, Heidi; Jusslin, Sofia; Ståhl, Matilda & Westerlund, Anders (Red.), Genom texter och vârldar. Svenska och litteratur med didaktisk inriktning - festskrift till Ria Heilä-Ylikallio. Åbo Akademis Förlag. ISSN 9789517659260. s. 103–121. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte; Luoto, Jennifer Maria; Tanner, Marie; Tengberg, Michael & Slotte, Anna [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Justice through participation: student engagement in Nordic classrooms. Education Inquiry. 9(1), s. 57–77. doi: 10.1080/20004508.2018.1428036. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we approach large questions regarding justice and equality in the Nordic classrooms. A substantial body of previous research emphasises the importance of student engagement in teaching and learning. Drawing on video data from Norway, Sweden and Finland, we focus on whole-class teaching, i.e. situations in which the teacher addresses the class from the front of the classroom, to investigate justice trough participation. We have approached our topic through two concerns: student participation in classroom discourse and student engagement as providing access to content. Our findings seem to pose some serious challenges for the Nordic welfare society vision of classrooms as core societal hubs for justice and equality. While whole-class teaching is one of the primary tools available for attempting to achieve justice and equality for all, this interaction format seems to contain inherent constraints that do not support equitable student engagement. Further, the way the Nordic classrooms have responded so far to the massive digitisation in their societies seems to pose serious questions rather than provide comforting answers.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). To What Extent and How Are Reading Comprehension Strategies Part of Language Arts Instruction? A Study of Lower Secondary Classrooms. Reading Research Quarterly. ISSN 0034-0553. doi: 10.1002/rrq.231. Fulltekst i vitenarkiv
• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Roe, Astrid (2018). Investigating teachers’ and school principals’ enactments of national testing policies: A Norwegian study. Journal of Educational Administration. ISSN 0957-8234. 56(3), s. 332–349. doi: 10.1108/JEA-04-2017-0035. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: This paper examines teachers’ reported experiences, practices, and attitudes on the use of national test results in a low-stakes accountability context. Whether the stakes are high or low, teachers and school leaders have different experiences, knowledge, and beliefs concerning how to use national test results to benefit individual student learning. This paper addresses how teachers experience school leadership and policy requirements for using national test results in local schools. Design/methodology/approach: This article is part of a larger study conducted in a Norwegian educational context investigating school leaders’ and teachers’ enactments of policy demands via the use of national test results data. The sub-study reported in this paper is based on survey data from all lower secondary teachers (N = 176) in one Norwegian municipality. Micro-policy perspectives and the concept of crafting policy coherence served as analytical tools. Findings: Diversity between the schools was found in how teachers perceive the principals’ role. Practices and attitudes appeared restrained; somewhat conformed by, but still indifferent to the policy intention. However, there was a close relationship between the principals’ facilitation of national tests and the teachers’ practices of utilizing the results. Originality/value: This study clarified how micro-policy works in local schools in a low-stakes context. A prominent difference was found between the policy intentions and local schools’ practice of using national test results.

• Tengberg, Michael; Roe, Astrid & Skar, Gustaf Bernhard Uno (2018). Interrater reliability of constructed response items in standardized tests of reading. Nordic Studies in Education. ISSN 1891-5914. 38(2), s. 118–137. doi: 10.18261/issn.1891-5949-2018-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article reports from a study of interrater reliability of constructed response items in standardized tests of reading. Two panels of raters (lower secondary teachers and test developers) were asked to rate student responses on 11 different items taken from the Norwegian national reading test in eighth grade. Consensus estimates and measurement estimates were combined with a qualitative analysis of difficult-to-score student responses. Based on findings about rater agreement, distribution of severity, and troublesome response characteristics, the article provides knowledge about both actual and possible levels of interrater reliability and discusses the use and development of open-ended reading test items.

• Blikstad-Balas, Marte; Roe, Astrid & Klette, Kirsti (2018). Opportunities to Write: An Exploration of Student Writing During Language Arts Lessons in Norwegian Lower Secondary Classrooms. Written Communication: an international quarterly of research, theory, and application. ISSN 0741-0883. 35(2), s. 119–154. doi: 10.1177/0741088317751123. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research suggests that student development as writers requires a supportive environment in which they receive sustained opportunities to write. However, writing researchers in general know relatively little about the actual writing opportunities embedded in students’ language arts lessons and how students’ production of texts in class is framed. The present study analyzes 178 video-recorded language arts lessons across 46 secondary classrooms in Norway based on the Protocol for Language Arts Teaching Observation. Specifically, we assess how often and in what situations students get an opportunity to engage in writing or are explicitly encouraged to write. We found that some writing assignments are short and fragmented, especially when students are merely recopying information from teachers’ materials. However, our analysis also provides detailed insight into how some teachers facilitate sustained, genre-focused, and process-oriented writing opportunities. These are powerful examples of successful writing instruction, and they suggest that when Norwegian language arts teachers prioritize writing, the opportunities to write are both sustained and scaffolded, the purpose of writing is explicit, and genre-specific assessment criteria are often used.

• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Linking instruction and student achievement : research design for a new generation of classroom studies. Acta Didactica Norge. 11(3), s. 19–19. doi: 10.5617/adno.4729. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å studere undervisningskvalitet vil det være en fordel å kombinere data fra et makro og meso- nivå med detaljerte studier av hva som skjer i klasserommet. Flere har etterlyst studier som ser på sammenhenger mellom målbar faglig fremgang og lærerens undervisning. Å få til slike studier er krevende, da det forutsetter et tett samarbeid mellom forskere fra ulike felt med ulik ekspertise innenfor nokså ulike forskningstradisjoner. En hovedambisjon i vårt pågående forskningsprosjekt er nettopp å få til en slik integrasjon. Som tittelen avslører, er vi dedikert til «Linking Instruction and Student Achievement (LISA)». I denne artikkelen presenterer vi det teoretiske og empiriske grunnlaget knyttet til undervisningskvalitet. Videre argumenterer vi for verdien av videodata i studier som sammenligner undervisningspraksiser fra ulike klasserom på en systematisk måte. Deretter presenterer vi de tre datakildene i LISA-prosjektets forskningsdesign – spørreskjemaer til elever om deres oppfatninger om lærerens undervisning, systematiske klasseromsobservasjoner, og målt fremgang på nasjonale prøver i lesing og regning. Verdien av å kombinere nettopp disse tre datakildene vil også bli diskutert. Avslutningsvis deler vi noen av våre tidlige forskningsfunn.

• Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). Interplay of Texts in Different Modalities. Nordic Journal of Literacy Research. 3, s. 6–11. doi: 10.23865/njlr.v3.690. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Jensen, Ragnhild Engdal (2017). Hva kjennetegner de svakeste elevenes lesekompetanse, lesevaner og strategikunnskap når de går ut av grunnskolen? Nordic Journal of Literacy Research. 3(2). doi: 10.23865/njlr.v3.882. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De norske PISA-resultatene i 2015 viste en framgang i lesing for norske 15-åringere, men andelen elever på det laveste nivået var fortsatt uendret. Denne artikkelen studerer de norske elevene i denne kategorien når det gjelder hvilke tekst- og oppgavetyper de har særlige problemer med og hva som kjennetegner deres lesevaner og kunnskap om lesestrategier. Datagrunnlaget stammer i hovedsak fra PISA 2009, da lesing hadde hovedfokus. Resultatene viser at de svakeste leserne relativt sett har størst problemer med komplekse fagtekster og minst problemer med skjønnlitterære tekster, og at de mangler kunnskap om lesestrategier. Samtidig er de mer interessert i å lese aviser og nettbaserte tekster enn skjønnlitteratur. Vi peker på elevenes leseinteresser, samt viktigheten av å arbeide med leseforståelse i alle fag, også i videregående skole, som utgangspunkt for å bidra til å redusere andelen svake lesere.

• Hertzberg, Frøydis & Roe, Astrid (2015). Writing in the content areas: a Norwegian case study. Reading and writing. ISSN 0922-4777. 29(3), s. 555–576. doi: 10.1007/s11145-015-9607-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2015). Students’ Perspectives on Reading Instruction and Reading Engagement, Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMSS. Springer Publishing Company. ISSN 9783319173016. s. 85–97. doi: 10.1007/978-3-319-17302-3_6. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Helstad, Kristin (2014). Den andre skriveopplæringen i Norge - om prosesskriving og skriving i og på tvers av fag. I Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (Red.), Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag. ISSN 9788270997848. s. 171–193. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Kjærnsli, Marit (2013). Resultater fra skolespørreskjemaet. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 9788215023236. s. 237–259. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2013). Lesing. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 9788215023236. s. 237–260. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2013). Norske gutters resultater på nasjonale og internasjonale leseprøver. I Kverndokken, Kåre (Red.), Gutter og lesing. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014327. s. 13–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Taube, Karin (2012). "To read or not to read - that is the question" Reading engagement and reading habits in a gender perspective. I Egelund, Niels (Red.), Northern Lights on PISA 2009 - focus on reading. Nordisk ministerråd. ISSN 9789289323048. s. 45–74. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Vagle, Wenche (2012). Kjønnsforskjeller i lesing - et dybdedykk i resultatene fra nasjonale prøver på åttende trinn fra 2007 til 2011. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. s. 425–440. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2012). Ungdom og lesing - hva forteller nasjonale og internasjonale leseprøver? I Bjorvand, Agnes Margrethe & Tønnessen, Elise Seip (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Universitetsforlaget. ISSN 9788215020488. s. 103–131. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern; Roe, Astrid & Vagle, Wenche (2012). Nasjonale prøver i lesing - utvikling, resultater og bruk. I Hopfenbeck, Therese Nerheim; Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Kvalitet i norsk skole: Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læringsutbytte og undervisning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215020044. s. 135–153. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte og undervisning i den norske skolen. Hvilken betydning har disse undersøkelsene hatt? Forfatterne tar utgangspunkt i flere studier med fokus på læringsutbytte og undervisning. De komparative undersøkelsene PISA og TIMSS er sentrale i flere av kapitlene. I tillegg er det flere bidrag fra andre studier, inkludert studier som har sett nærmere på hva som faktisk skjer i norske klasserom. Forfatterne drøfter hvilken kunnskap disse studiene har gitt om skolen. Leseren får også en bakgrunnsforståelse for utviklingen i norsk skole, særlig med tanke på de store internasjonale undersøkelsene. Det underliggende temaet, som er kvalitet i skolen, samt hvordan denne måles og observeres, blir grundig belyst av forskere fra ulike forskningsfelt. Boka dekker fagdidaktiske bidrag fra lesing, naturfag, matematikk og engelsk samt bidrag som drøfter vurdering, testmotivasjon og læringsstrategier, temaer som er omtalt i Kunnskapsløftet som egne satsingsfelt. Boka er skrevet for forskere innen skoleforskning, men den er også godt egnet for studenter og lærere. Redaktørene er: Førsteamanuensis Therese Nerheim Hopfenbeck, førsteamanuensis Marit Kjærnsli og forsker Rolf Vegar Olsen, alle ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere i denne boka er: Siv Flæsen Almendingen, Bjørnar Alseth, Carl Angell, Ole Kristian Bergem, Erling Lars Dale, Hanna Eklöf, Tove Frønes, Liv Sissel Grønmo, Jan-Eric Gustafsson, Peder Haug, Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Marit Kjærnsli, Tom Klepaker, Kirsti Klette, Bodil Kleve, Svein Lie, Lars Monsen, Guri A. Nortvedt, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Svein Sjøberg, Guri Skedsmo, Inger Throndsen, Are Turmo, Johannes Tveita, Wenche Vagle og Marianne Ødegaard

• Frønes, Tove Stjern & Roe, Astrid (2010). Sakprosalesing i skolen. I Kalleberg, Kirsten & Kleiveland, Astrid (Red.), Sakprosa i skolen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245009217. s. 71–89. Fulltekst i vitenarkiv
• Hopfenbeck, Therese Nerheim & Roe, Astrid (2010). Lese- og læringsstrategier. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 118–137. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit; Olsen, Rolf Vegar & Roe, Astrid (2010). Hva betyr PISA for norsk skole? I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 237–244. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2010). PISA 2009 - sentrale funn. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 13–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2010). Elevenes engasjement i lesing. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 94–117. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Vagle, Wenche (2010). Resultater i lesing. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 59–92. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2010). Norske elevers lesing av fagtekster i PISA i et nordisk perspektiv. I Skjelbred, Dagrun & Aamotsbakken, Bente (Red.), Faglig lesing i skole og barnehage. Novus Forlag. ISSN 9788270995912. s. 27–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2010). Nasjonale leseprøver – hva de måler og hvordan resultatene kan brukes. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 41–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2010). Språklige minoriteters prestasjoner i naturfag og lesing i PISA 2000 og 2006 : en nordisk sammenlikning. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 5(1), s. 69–89. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2020). Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget. ISBN 9788215033068. 221 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid; Ryen, Jostein Andresen & Weyergang, Cecilie (2018). God leseopplæring med nasjonale prøver. Om elevers leseutfordringer I et mangfold av tekster. Universitetsforlaget. ISBN 9788215029054. 206 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; Bergem, Ole Kristian & Roe, Astrid (2015). Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMSS. Springer Publishing Company. ISBN 9783319173016. 195 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2014). Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag. ISBN 9788270997848. 471 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2010). På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISBN 9788215017358. 274 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Mangen, Anne; Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Støle, Hildegunn; Frønes, Tove & Roe, Astrid (2023). For lettvint av Søby. Vi deler "aktivistiske" foreldres bekymring, med god vitenskapelig belegg. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Frønes, Tove Stjern; Roe, Astrid; Støle, Hildegunn & Mangen, Anne (2023). «For lettvint av Søby». Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; White, Mark; Roe, Astrid; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2023). Observation manuals as lenses into classroom teaching – towards a common language of instruction? European Association for Research on Learning and Instruction. Fulltekst i vitenarkiv
• Dalland, Cecilie; Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2020). De minste elevene hadde minst kontakt med lærerne i tiden med hjemmeskole. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Dalland, Cecilie; Blikstad-Balas, Marte; Roe, Astrid & Klette, Kirsti (2020). Noen snakket med læreren en gang i løpet av flere uker. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid; Balas, Marte Blikstad & Tengberg, Michael (2019). Student perceptions as an indicator of teaching quality in Finnish, Norwegian and Swedish lower secondary classrooms. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Gunnulfsen, Ann Elisabeth (2019). Skolers bruk av resultater på nasjonale prøver. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 2019(3), s. 32–37. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2019). LISA Nordic Study: Analyzing teaching quality by combining observational and survey data. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2019). Conceptualization and level of analyses matter: Using the PLATO manual when analyzing teaching quality. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2019). Observation manuals as lenses into classroom teaching and learning – towards a common language when studying classroom instruction? Fulltekst i vitenarkiv
• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Roe, Astrid (2018). How do teachers use national test results? Exploring testing policies, teacher practice and principals’ facilitation. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Linn Victoria Mørck; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). Hvor ble det av sjangrene? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 18–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Hvor ofte får elevene anledning til å skrive i norsktimene på ungdomskolen – og hva skriver de? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En rekke studier og metaanalyser understreker betydningen av å gi elevene anledning til å bruke tid på skriving for å utvikle seg som skrivere. Det fremheves som avgjørende at elever får anledning til å skrive mer enn korte notater og på korte oppgaver. Likevel har vi begrenset kunnskap om hvor ofte elevene faktisk har mulighet til å skrive mer enn sporadiske notater på skolen, og hva de så bruker disse mulighetene til. Med unntak av SKRIV-prosjektet er det få som har undersøkt systematisk hvordan skriving faktisk blir lagt til rette for i vanlig undervisning på ungdomstrinnet. Med empiriske data fra prosjektet Linking Instruction and Student Achievment (LISA, ledet av professor Kirsti Klette), undersøker vi i hvilken grad elever på åttende trinn har anledning til å skrive tekster i 180 videofilmede norsktimer (4 sammenhengende norsktimer fra 48 ulike klasserom ). Samtlige norsktimer har blitt kodet ut i fra muligheten elevene gis til å produsere tekster i undervisningen. Dette springer ut fra sosiokulturelle teorier om læring og skriving, som vektlegger viktigheten av å innlemmes i et skrivefellessskap på skolen, av modellering og samarbeid. I presentasjonen vil vi vise med eksempler hvordan det med en 4-punkt skala skilles mellom følgende fire nivåer: 1. undervisning der det ikke er noe rom for produksjon av tekst eller tekstproduksjonen bare består av ren avskrift 2. undervisning der det er begrensede muligheter til å skrive, for eksempel ved at elevene svarer på korte spørsmål eller gjør korte førskrivingsaktiviteter 3. undervisning der det gis noen konkrete anledninger til å skrive sammenhengende teks innenfor en gitt ramme, for eksempel et formål eller en sjanger 4. undervisning der det gis noen konkrete anledninger til å skrive sammenhengende teks innenfor en gitt ramme, for eksempel et formål eller en sjanger [Kodene er hentet fra Pam Grossmans observasjonsmanual The Protocol for Language Arts Teaching Observation, noe jeg kommer nærmere inn på i selve presentasjonen Et hovedfunn er at elevene i liten grad får anledning til å skrive sammenhengende tekst i norsktimene. I tråd med tidligere forskning er det mye fragmenterte skriveaktiviteter, og 70% av all undervisningen er kodet til nivå 1, hvilket innebærer at elevene ikke produserer tekst i disse timene. På nivå 2 (15%) skriver elevene ofte korte, usammenhengende svar på oppgaver. Analysene av disse oppgavene viser at de ofte har uklar overføringsverdi. 15% av undervisningen er identifisert som kode 3 eller 4, hvilket innebærer at elevene jobber med å skrive sammenhengende tekster med noen eksplisitte krav knyttet til skrivemåte. Næranalysene av disse timene med mye skriving, viser at lærerne har et eksplisitt fokus på sjangerkrav og formål. De bruker mye tid på å veilede enkeltelever og kommer med konkrete råd om tekstens innhold og utforming. Når det faktisk undervises i skriving og vies tid til det, er kvaliteten på dette arbeidet høy. Eksempler på slike «best practice» -tilfeller vil bli fremhevet i presentasjonen. Denne forskningen har stor didaktisk relevans, fordi den både avdekker hvor lite elevene skriver i norsktimene – og fordi materialet inneholder flere forbilledlige eksempler på god skriveopplæring.

• Roe, Astrid (2017). Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse. Presentasjon av LISA-prosjektet og noen foreløpige resultater. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2017). Assessment of Instructional Quality Across Cultures, Quantitative and Qualitative Studies. New Approaches and Findings: Using classroom videos and student surveys to measuring teaching quality. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). What opportunities do students have to engage in writing during their language arts lessons? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). Student surveys as measures of instructional quality. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Using classroom videos and student surveys to measure teaching practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Jonas; Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2016). Students Contributions in Whole-Class Teaching. Fulltekst i vitenarkiv
• Tengberg, Michael; Roe, Astrid & Skar, Gustaf Bernhard Uno (2016). Interrater Reliability of Constructed Response Items in Standardized Tests of Reading. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2016). Kvalitative og kvantitative studier av leseopplæring og lesekompetanse. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Hertzberg, Frøydis (2016). Fra FoU-arbeid til vitenskapelig publisering. Et case knyttet til feltet Skriving i fagene. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2016). Lesing og skriving på ungdomstrinnet: et forskningsperspektiv Lesing og skriving på ungdomstrinnet: et forskningsperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2015). Å koble elevprestasjoner og undervisning. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 1(1), s. 65–67. Fulltekst i vitenarkiv
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2014). Frøydis Hertzberg - alle tiders norskdidaktiker. I Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (Red.), Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag. ISSN 9788270997848. s. 9–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2013). Gutters leseresultater i nasjonale og internasjonale undersøkelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2012). Students' online reading activities in a gender perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2012). Nasjonale prøver i lesing. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2012). To read or not to read - gender differences in reading. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2012). Jenter og gutters utfordringer som lesere. Hva forteller PISA og nasjonale prøver? Fulltekst i vitenarkiv
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2011). Lesing på andrespråket - hva forteller PISA 2009? Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Hvistendahl, Rita Elisabeth (2011). Flerspråklighet i Osloskolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2011). Scandinavian Minority Studnets' Literacy Achievement in PISA 2009. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Hvistendahl, Rita Elisabeth (2011). Multilingualism in upper secondary school in Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2011). What has Norway done to improve students' reading skills? Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2011). Udvikling af børns læsning – i alle fag! Læsedidaktik - efter den første læseundervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Frønes, Tove Stjern (2011). Lesing i PISA. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2011). PISA, gutter og lesing og foreldreengasjement. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2011). Om arbeid med lesestrategier i alle fag. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2011). Lesing - en grunnleggende ferdighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2010). Lesevaner og bruk av IKT blant elever fra språklige minoriteter i PISA 2000-2006. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2010). Kjønnsforskjeller i lesing blant barn og unge. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2010). Leser gutter dårligere enn jenter , elle er de bare mindre engasjert? Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2010). Lesing - en grunnleggende ferdighet gjennom hele skoleløpet. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2010). From PISA to Practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2009). PISA-debatten. Kommentarer til spørreundersøkelsen om PISA-resultatene. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 28–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Gudmundsdottir, Greta Björk; Brevik, Lisbeth M.; Aashamar, Peter Nicolai; Barreng, Rebecca Linnéa Söderström; Dodou, Katherina & Doetjes, Gerard [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2024). Å gi rom for variasjon og valgfrihet, mens vi venter på digital dømmekraft. Universitetet i Oslo. ISSN 9788294119011. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Gudmundsdottir, Greta Björk; Aashamar, Peter Nicolai; Barreng, Rebecca Linnéa Söderström; Dodou, Katherina & Doetjes, Gerard [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2024). Å jobbe utforskende på vg1 og vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart. Rapport 3 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. ISSN 9789788269243. Fulltekst i vitenarkiv
• Carlbaum, Sara; Hanberger, Anders; Andersson, Eva; Roe, Astrid; Tengberg, Michael & Kärnebro, Katarina (2020). Utvärdering av Läslyftet Slutrapport från den nationella utvärderingen av Läslyftets genomförande och effekter i olika skolformer. Umeå Centre for Evaluation Research. ISSN 9789178551507. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Tengberg, Michael (2017). Utvärdering av Läslyftet Delrapport 3: 14 nya moduler. Umeå Centre for Evaluation Research. ISSN 9789176017753. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Tengberg, Michael (2016). Utvärdering av Läslyftet Delrapport 1: De första 13 modulerna. Umeå Centre for Evaluation Research, Umeå University. ISSN 9789176015636. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Hopfenbeck, Therese N.; Lillejord, Sølvi & Roe, Astrid (2012). Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Synteserapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. ISSN 9788290904987. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Jetne, Øystein (2011). Rapport basert på resultatene fra Oslo-prøven i norsk på Vg1, 2011. Utdanningsetaten i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Vagle, Wenche & Roe, Astrid (2011). Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2010Rapport basert på populasjonsdata. Utdanningsdirektoratet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA