PISA+ et forskningsprosjekt som forfølger problematiske PISA funn i en norsk kontekst (avsluttet)

Pluss: Prosjekt om Lærings- og Undervisnings-Strategier i Skolen

PISA+ prosjektet har som mål å forfølge problematiske norske funn i den internasjonale PISA-undersøkelsen. Den internasjonale PISA-undersøkelsens hovedmål har vært å fokusere og sammenligne elevers kunnskaper og ferdigheter i ulike land ut i fra et perspektiv på livslang læring. I PISA+ ønsker vi, via dybdestudier av klasseromsprosesser, å få innsikt i hvordan vi kan forstå og fortolke de norske resultatene.  

Om prosjektet

Forskningsprosjektet PISA+ er organisert som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom pedagoger og fagdidaktikere fra Pedagogiske forskningsinstitutt (PFI) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og inngår som en del av forskningsprogram KUL (Kunnskap, utdanning og læring).
 

Mål

PISA+-prosjektet har som mål å forfølge problematiske norske funn i den internasjonale PISA-undersøkelsen innenfor fagene naturfag, matematikk og lesing. De norske PISA funnene fra 2000 og 2003 utgjør grunnlaget for denne dybdestudien av klasseromsprosesser, hvor fokuset er å oppnå en dypere innsikt i disse spørsmålene:

  • Hvordan kan vi forstå og fortolke det generelle mestringsnivået og mønstrene i de norske PISA funnene?
  • Hvordan kan vi forstå de pedagogiske prosessene som er med på å forme disse resultatene?
  • Hvordan kan vi omforme noen av PISA-funnene til konkrete forslag for å forbedre norsk utdanning og opplæring i et perspektiv på livslang læring?
     

Forskningsdesign

Mens PISA undersøkelsen gir et rikt bilde av storskala- og representative data, vil PISA+-prosjektet bruke et kvalitativt observasjons- og intervjudesign med basis i videoopptak fra klasserommet.

Studien omfatter seks niendeklasser som er valgt ut med bakgrunn i skolens organisering og demografiske beliggenhet. Klassene ble fulgt i timer med matematikk, naturfag og norsk. Datainnsamlingen ble spredt utover skoleåret for å oppnå maksimal variasjon i forhold til skolenes lokale læreplaner og skoleårets rytme.

Videoopptak fra 6 klasserom ble utført ved hjelp av tre kameraer. Et kamera fulgte læreren (lærerkamera), et fulgte en gruppe på minimum to elever (elevkamera) og et kamera filmet hele klassen (helklassekamera). Elevene som hadde vært i fokus for elevkameraet ble intervjuet i etterkant av timen. Fokusgruppen av elever varierte fra time til time. Lærerne vil bli intervjuet før og etter observasjonsperioden.

Metodisk vil PISA+-prosjektet legge seg nært opp til "The Learner's Perspective Study". LPS-prosjektet ledes av professor David Clark ved Universitetet i Melbourne og omfatter klasseromsstudier av matematikk i ni land. Prosjektet ser på mønstre for involvering i matematikkundervisningen i 9. klasserom, hvor målet er å dokumentere aspekter ved tilbudt og erfart læring. Matematikkdelen i PISA+-prosjektet ble designet slik at det kan inngå i dette komparative rammeverket.
 

Bakgrunn

PISA-undersøkelsen fokuserer på grunnleggende kunnskap og ferdigheter som er viktige i en hverdagskontekst og som utgjør et grunnlag for videre læring. Data er samlet inn både på resultatmål (ferdigheter), faktorer som kan påvirke ”læringsprosessen” (f.eks. klasseromsklima og instruksjonens form) og bakgrunnsvariabler (personlige karakteristikker og faktorer i hjemmet). I PISA+-prosjektet ver det med bakgrunn i det som kom frem i de norske PISA dataene, blitt viet betydelig interesse til elevers læringsstrategier og læringsrepertoar i klasserommet. Følgeforskningen av Reform 97 avdekket hvordan sentrale trekk ved elevens læringsmiljø og arbeidsformer i klasserommet samvarierte med kvaliteten på opplæringen. Hagtvet (2003),  Hertzberg (2003) og Klette (2003) viser for eksempel til store variasjoner i lærernes systematiske bruk av læringsaktiviteter og organisering av disse. Videre var rutiner og ritualer for klasseromsorganisering og atferd vage og uklare.

PISA+ ønsker å videreutvikle perspektivene fra klasseromsoppfølgingen av Reform 97 kombinert med de nasjonale oversiktsdataene som PISA har gitt. 

Publikasjoner

Hovedbok fra prosjektet:

Klette, K., Bergem, O. K., & Roe, A. (Eds) (2015). Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMMS. Amsterdam: Springer Publishing.

Artikler:

Dalland C. & Klette K. (2016). Individual teaching methods: Work plans as a tool for promoting self-regulated learning in lower secondary classrooms? Education Inquiry, Vol. 7, No. 4, pp. 381-404.

Ødegaard, M., & Klette, K. (2012). Teaching Activities and Language Use in Science Classrooms: Scales and Analytical Categories as Pillars for Possible interpretations. In J. Dillon & D. Jorde (Eds.), The World of Science Education: Europe pp181 -202 (Series editors: K. Tobin & w. M. Roth). Sense Publishers.

Bergem, O. K. & Klette, K. (2012): Samtaler som læringsverktøy i matematikk: Hva lærer elevene? I T. N. Hopfenbeck, M. Kjærnsli & R. V. Olsen (red.), Kvalitet i norsk skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Bergem, O. K., & Klette, K. (2011). Differences in Student Strategies in Work Plan Regulated Mathematics Classrooms in Norway. An analysis based on six 9th grade classrooms. In C. Keitel, E. Jablonka & D.J. Clark (Eds.) Investigating differences in mathematical classrooms around the world. Sense Publishers.

Bergem O.K., Klette K. (2010). Mathematical Tasks as Catalysts for Student Talk: Analysing discourse in a Norwegian mathematics classroom. In Y Shimizu, B. Kaur, R. Huang,and David Clark (eds.)  Mathematical Tasks in Classrooms Around the World. Sense Publishers, (pp. 35 -62).

Metodeartikler (Video design – video data):

Klette K. (2009). Challenges in Strategies for Complexity Reduction in Video Studies. Experiences from the PISA+ Study: A video study of teaching and learning in Norway. In T. Janik & T. Seidel (eds.) The power of video studies in investigating teaching and learning in the classroom. Waxmann Publishing (pp 61-83).

Dalland Pedersen, C. (2011). Utfordringer ved gjenbruk av andres kvalitative data. Norsk Pedagogsik Tidsskrift, Vol 95,, No 6.

Doktorgrader

Tilhørende primærprosjektet:

Bergem, Ole Kristian
Anmarkrud Øistein

Andra doktorgrader basert på PISA + dataene:

Dalland, Cecilie
Svenkerud, Sigrun
Andersson-Bakken, Emilia

I tillegg ble det skrevet 9 Mastergrader knyttet til PISA+ prosjektet.

Publisert 28. sep. 2010 12:29 - Sist endret 31. juli 2018 08:26