Julius Kristjan Björnsson

• Hatlevik, Ove Edvard; Rohatgi, Anubha & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Skoleledernes syn på skoleklima: noen erfaringer fra PISA og TIMSS fra 2003 og 2015, I: Julius Kristjan Björnsson & Rolf Vegar Olsen (red.),  Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03006-7.  8.  s 173 - 198
• Nilsen, Trude; Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (2018). Hvordan har likeverd i norsk skole endret seg de siste 20 årene?, I: Julius Kristjan Björnsson & Rolf Vegar Olsen (red.),  Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03006-7.  7.  s 150 - 172 Vis sammendrag

  Likeverd er et viktig aspekt ved norsk skole, og forskjeller i prestasjoner knyttet til hjemmebakgrunn er små i Norge sett i et internasjonalt perspektiv. Likevel er det mye som tyder på at dette kanskje er i ferd med å endres. Denne studien ser på hvordan likeverd har endret seg i løpet av 20 år, og bruker data fra TIMSS (4. og 8. trinn) og PISA (10. trinn) fra 1995 til 2015. Prestasjonsforskjeller mellom skoler (variansen) er stigende gjennom perioden for to av de tre trinnene, men har en nedgang i siste runde i 2015. Samtidig viser det overordnede bildet at spredningen i prestasjoner synker, for så å øke i siste del av perioden. Dersom man sammenligner PISA og TIMSS når det gjelder sammenhengen mellom elevers hjemmebakgrunn og prestasjoner, er ikke mønsteret så tydelig. På 8. trinn i TIMSS har sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner på skolenivå doblet seg. Den totale sammenhengen øker kun svakt i TIMSS i perioden, men er uendret i PISA.

• Olsen, Rolf Vegar & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Fødselsmåned og skoleprestasjoner, I: Julius Kristjan Björnsson & Rolf Vegar Olsen (red.),  Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03006-7.  4.  s 76 - 93 Vis sammendrag

  I Norge går alle barn født det samme året på samme klassetrinn, med veldig få unntak. Dette betyr at forskjell i alder kan være bortimot tolv måneder på det samme trinnet. I idrett og utdanning viser eksisterende litteratur at generelt presterer de eldste på trinnet vesentlig bedre enn de yngste. Hensikten med denne studien er å bruke norske data fra TIMSS og PISA gjennom 20 år for å se om denne effekten (relativ alderseffekt – RAE) har endret seg over tid, og hvordan den varierer etter klassetrinn og alder. Studien bruker en såkalt regresjons-diskontinuitetsanalyse for å se på effekten over to klassetrinn, og resultatene indikerer at effekten er omtrent 60 % av effekten av et helt skoleår. RAE er to ganger større blant de yngste elevene (4. og 5. trinn) enn de eldste (8. og 9. trinn), men analysene viser at forholdet mellom effekten av et år på skolen og RAE er den samme i begge aldersgruppene. Resultatene er diskutert, og diverse implikasjoner av dem er omtalt.

• Olsen, Rolf Vegar & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Tjue år med internasjonale skoleundersøkelser i Norge: Bakgrunn, læringspunkter og veien videre, I: Julius Kristjan Björnsson & Rolf Vegar Olsen (red.),  Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03006-7.  1.  s 12 - 34 Vis sammendrag

  TIMSS 1995 kan regnes som den første internasjonale undersøkelsen av sitt slag, og i de mer enn 20 årene som har gått, har vi sett en framvekst av flere og mer varierte internasjonale undersøkelser. I dette kapitlet gir vi en bakgrunn for resten av boka ved å beskrive noen typiske kjennetegn ved de internasjonale undersøkelsene, og vi beskriver hvordan disse undersøkelsene spesielt legger til rette for to typer sammenlikninger – mellom land og over tid; to referanserammer som på hver sine måter gir nyttige linser for å tolke resultater. Vi presenterer også det vi mener er de mest sentrale funnene for norsk skole gjennom disse 20 årene, og på tvers av de ulike undersøkelsene. Sammenlikninger over tid viser at norsk skole har vært preget av en nedgang etterfulgt av en oppgang, og vi ser at læringsmiljø og skoleklima rapporteres å være betydelig bedre enn tidligere. Sammenlikninger med andre viser at norsk skole er preget av relativt små forskjeller: mellom skoler, mellom kjønn (med lesing som unntak) og mellom elever med ulik hjemmebakgrunn. Vi avrunder kapitlet med å foreslå hvordan undersøkelsene kan endre design for å styrke gyldigheten til sammenlikninger innenfor begge disse to referanserammene.

Se alle arbeider i Cristin

• Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (red.) (2018). Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03006-7.  224 s.

Se alle arbeider i Cristin