– Fritidsaktiviteter er viktig for skolegang og utdanningsvalg

I pressen og blant politikere er det mye negativt fokus på det å vokse opp i Groruddalen. Blant Groruddalsungdommer selv opplever mange sterk tilhørighet til hjemstedet og at særlig fritidsaktiviteter har mye å si for hvordan de forholder seg til skolen og utdanningsvalg.

Læring er ikke bare er noe som hører til skolen. Det er mange andre læringsarenaer i et lokalsamfunn som Groruddalen. Foto: Øystein Gilje

I flere tiår har Groruddalen blitt fremstilt som et sted med mange utfordringer. Siden 2006 har Groruddalsatsingen hatt som ett av sine hovedmål å bedre oppvekstvilkårene for barn og unge.

– Fordi det har vært så mye negativt fokus på oppvekst i Groruddalen gjennom levekårsundersøkelser og annen forskning, var det interessant for oss å se hvordan det blant annet skapes et miljø for læring i dette området. Vi har løftet frem de unges egne erfaringer med og perspektiver på oppvekst og læring i bydelen, sier professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk.

Ola Erstad har ledet prosjektet om barn og unges læringsløp i Groruddalen.
Foto: Science Europe

Han har ledet forskningsprosjektet Barn og unges læringsløp i Groruddalen. Prosjektet, som ble finansiert av Norges forskningsråd, fulgte over 60 barn og unge i Groruddalen på kryss og tvers av skole og fritid over et års tid.

Barn og unges læringsliv i Groruddalen

Læring er ikke bare er noe som hører til skolen. Det er mange andre læringsarenaer i et lokalsamfunn som Groruddalen, både uformelle, som familien og vennegjenger, og mer formelle, som for eksempel sportsklubber, fritidsklubber og etniske kultursentre.

– Vi har brukt ordet «læringsliv» for å beskrive hvordan barn og unge tilegner seg kunnskap og erfaringer som er relevant for fremtiden deres, både på skolen og på fritiden. Vi har også vært interessert i hvordan læring i et miljø blir, eller kan bli gjort, relevant i en annen setting, forteller Erstad.

På arrangementet Oslos læringsliv – Oppvekst i den globale landsbyen  under Forskningsdagene drøftet forskere fra prosjektet funn med forskere fra NOVA/OsloMet og med forfatteren Zeshan Shakar som har skrevet romanen Tante Ulrikkes vei om oppvekst i Groruddalen.

Kobling mellom fritid og skole er viktig

Erstad forteller at de har sett at unge skaper koblinger mellom skole og fritid og ulike læringsarenaer på forskjellige måter, og de har identifisert tre hovedtilnærminger.

– Noen gjør strategiske overveielser i måten de kombinerer skole og fritid. Vi så for eksempel en sterk kobling mellom prestasjonsorientering og aktiv deltakelse i organiserte sportsaktiviteter.

– For andre er det et sterkt skille mellom skole og fritidsaktiviteter, for eksempel blant de som identifiserer seg mer med populærkulturelle uttrykk og aktiviteter.

– En tredje tilnærming er den hvor koblingen mellom skole og fritid er mer flytende, og hvor en del fritid tilbringes i skoleaktige eller skoleorienterte omgivelser. Dette kan være hjemmemiljø hvor fokus på og oppfølging av skole er sterk eller gjennom deltakelse i organiserte aktiviteter i regi av for eksempel religiøse eller kulturelle sentre. Ved de etniske kultursentrene hyres for eksempel prestasjonsorienterte studenter til å undervise barn i matematikk, fysikk og andre fag i helgene. Dette er en arena som ligner veldig på skolen, men som skolen ikke har noe innsikt i.

– Vi mener slike kulturelle ressurser med fordel kunne bli brukt mer aktivt for å styrke elevers prestasjoner i den ordinære skolen, sier Erstad.

Sliter med å bygge bro

Erfaringer, aktiviteter og læring utenfor skolen kan være en viktig ressurs for skolearbeid. De fleste skoler og lærere sliter imidlertid med å bygge bro mellom elevenes erfaringer innenfor og utenfor skolen, sier professoren.

 De fleste av barna og ungdommene i undersøkelsen opplevde at det var stor avstand mellom skole og fritid, og deres læringsaktiviteter utenfor skolen.

– Å få til dette på bedre måter er en nøkkel for å lykkes i arbeidet med å sikre at flere får bedre utbytte av skolegangen. Dette gjelder ikke bare for barn og unge i Groruddalen, og støttes av funn fra andre prosjekter i vår forskergruppe Living and Learning in the Digital Age (LiDA)

Betydningen av fritidsaktiviteter er også noe politikere kan notere seg når de skal ta valg om hvordan de mest effektivt skal støtte barn og unges oppvekst i områder som Groruddalen, anbefaler Erstad.

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal, rådgiver Kari-Anne Ulfsnes og nettredaktør Ulf Grefsgård
Publisert 26. sep. 2018 12:04 - Sist endret 1. okt. 2018 14:49