De som deltar mest i sosial lek i barnehagen, er jenter med høyt utdannede foreldre. Det bør både foreldre, lærere og beslutningstakere være oppmerksomme på, mener forskere.
Elever i videregående skole stolte mindre på KI-genererte tekster enn på tekster utgitt for å være skrevet av en journalist fra Aftenposten. Samtidig oppnådde elevene som hadde lest de KI-genererte tekstene høyere leseforståelse.
PODKAST: Slik leser du på en måte som gjør at du husker, både til eksamen og senere.
En norsk studie på over 7 000 barn viser at måten vi som barnehagelærere møter barnet på, kan få konsekvenser langt inn i skolealder. – Gode voksen-barn-relasjoner har betydning for folkehelsen, slår forsker fast.
– Om vi mener alvor med å styrke barns språk og leseutvikling, holder det ikke med intensiv språkstimulering i barnehagen. Vi trenger langvarig og målrettet støtte både i barnehage og skole, sier forsker.
For at flere barn skal kunne delta i den sosiale leken i barnehagen, bør de ansatte veilede dem når de er triste, redde, sinte eller skuffa. Ikke avlede eller avvise.
Skoleledere og lærere bør tenke seg godt om når nye verktøy blir tilgjengelige, mener skoleforsker. – Det er ikke alt som passer for alle.
Fem års dyptpløyende evaluering av innføringen av et nytt læreplanverk for grunnopplæringen er over. Hva fant forskerne, og hva nå?
5 år etter at grunnutdannelsen ble fornyet - fra første klasse til videregående - ser forskerne hva som skjedde med elevenes læring og motivasjon.
Omtrent åtte prosent av barn og unge sliter psykisk. — Jeg var redd hele tiden. Jeg var lei meg absolutt hele tiden. Men jeg klarte ikke å sette ord på det. Ingen spurte hvordan jeg hadde det. Ingen så meg, forteller Mikkel.
I en tid preget av uro og samfunnsutfordringer, bør skolen være et sted hvor konfliktstoff utforskes, konkluderer forskere i ny rapport.
I Norge vokser tusenvis av barn opp med mer enn ett språk. Mange av dem bor i områder der flerspråklighet er normalen, og ikke unntaket. Hvordan påvirker dette barnas språkutvikling? Og hvordan jobber barnehagene for å støtte flerspråklige barn?
– Forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn i fattige og rike familier er store, og de øker over tid, sier professor Astrid Marie Jorde Sandsør i CREATE Senter for forskning på likhet i utdanning.
UNIVERSITETSPODDEN: Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, så misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane våre som om dei var uendelege ressursar. Har miljøfilosofien spelt fallitt?
Ny forskning viser at elevene trenger hjelp til å navigere komplekse samfunnsspørsmål med ulike perspektiver og løsninger.
– Men det er ulike praksiser i kommunene og på skolene, og arbeidet er ikke helt i mål, sier forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen.
«Mindre skjerm og mer praktisk læring» har vært refrenget i skoledebatten det siste året. Men ny forskning viser at virkelighetsteknologi med skjermer kan gi elevene nettopp praktisk læring.
ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.
Samarbeid mellom hjem og barnehage er spesielt viktig for språkutviklingen til flerspråklige barn. Forskere har studert samarbeidet i 56 barnehager.
– Vi må kjempe for at forskning, undervisning og akademisk kunnskap fortsatt spiller en stor rolle i det offentlige rommet, sier tidligere leder av utdanningsavdelingen i Europarådet Sjur Bergan.
Selv om forskningsprosjektet Språksterk nærmer seg slutten, er det bare starten for barnehagene i Groruddalen. Takket være offentlige og private midler, kan Språksterk-modellen nå videreføres og tilbys til nye barnehager.
Læreplanen i norsk sier lite om hvilke kunnskaper elevene skal få. På sitt beste gir det stort pedagogisk handlingsrom for lærerne, på sitt verste kan det gi mange ulike norskfag, ifølge forsker.
Nylig ble et blått skilt avduket på fasaden av en bygård på St. Hanshaugen i Oslo. Forbipasserende kan nå lære om forskeren Helga Eng som bodde her på starten av 1900-tallet.
Fallsensorer og nye journalsystemer skal gjøre helsetjenestene bedre og mer effektive. Men det er helsearbeiderne selv som er nøkkelen.
Minecraft og legoklossar, skogskongler og Super Mario-stjerner. Kanskje er det berre vi vaksne som skil skarpt mellom skjerm-leik og anna leik?
