Læring på tvers: Unges kunnskapspraksiser i skole og fritid (avsluttet)

Hva og hvordan lærer unge når de deltar i ungdomsaktiviteter utenfor skolen, som for eksempel organisert idrett og dataspilling? Hva kjennetegner læring som finner sted i familieaktiviteter, som for eksempel samtaler rundt kjøkkenbordet? Kan lærere gjøre bruk av disse formene for læring i skolen, og vil dette kunne bidra til å gjøre undervisningen mer relevant for elevene? Dette er noen av spørsmålene som stilles i forskningsprosjektet.

Om prosjektet

Vi lærer hele tiden. Men måten vi lærer på, er avhengig av sammenhengen vi lærer i. Ungdom lærer når de er på skolen, men også når de driver med organisert idrett, uorganiserte aktiviteter eller er hjemme sammen med familien. I prosjektet bruker vi begrepet kunnskapspraksis for å beskrive hvordan ungdom forholder seg til kunnskap og læring i disse ulike sammenhengene.

Hvorfor er det nyttig å forske på dette? En bakgrunn for prosjektet er at mange ungdom sliter med motivasjon på skolen. Samtidig ser vi at mange av de samme ungdommene deltar med stort engasjement i kunnskapspraksiser utenfor skolen. En måte å gjøre skolen mer interessant og motiverende for elever på kan være å trekke disse erfaringene inn i undervisningen. Likevel finnes det lite kunnskap om hvordan det gjøres eller kan gjøres, og hvilke konsekvenser det har for elevers læring og deltakelse i skolen. Et viktig mål med Læring på tvers er å studere under hvilke betingelser læring som finner sted utenfor skolen kan gjøres relevant for elevers læring i ungdomsskolen.

Vi forsker på fire klasser fordelt på to ungdomsskoler i Vestfold. Disse elevene og lærene følger vi fra og med 8. trinn til og med 10. trinn. I prosjektet vil vi fokusere på ulike arenaer for å forstå hvordan kunnskapspraksiser kommer til syne i og utenfor skolen. Foruten klasserommet, fokuserer vi på organisert idrett, mediebruk og familien.

Skole 

Det er på skolen alle elevene som følges i prosjektet, er samlet. Det er også her de blir presentert for et felles faglig innhold som de skal tilegne seg gjennom ulike former for undervisning i fag. Vi vil studere hvordan elever og lærere forhandler om mening i fagstoffet gjennom samtaler som finner sted i klasserommet. I tillegg ønsker vi å studere på hvilke måter lærerne kan legge til rette for at kunnskapen som elevene tilegner seg utenfor skolen, kan (eller ikke kan) gjøres relevant i faglige sammenhenger.

Idrett 

Mange ungdommer driver med organisert idrett, både individuelle- og lagidretter. Vi ønsker å følge noen elever på treninger for å få en bedre forståelse av ulike kunnskapspraksiser i lagidretten. Problemstillinger i denne delen av prosjektet vil være: Hvordan lærer ungdom når de er på fotballtrening eller volleyballtrening? Hvilken rolle har trenere sammenlignet med lærere? Hva tenker ungdom selv om hvordan de lærer seg de ferdighetene som kreves i idretten deres? Hva opplever de som likt og forskjellig i forhold til læringsaktiviteter i skolen?

Media 

De siste to tiårene har mediebruken til ungdom endret seg radikalt. Fra å være forbrukere av massemedier bruker nå ungdom en stor andel av sin fritid daglig på en rekke ulike sosiale medier i kombinasjon med mer tradisjonell mediebruk, som TV, lese bøker og høre på musikk. I dette prosjektet er vi interessert i å studere de ungdommene som selv produserer innhold gjennom aktiviteter som spill og blogging. Hva kjennetegner læring i disse aktivitetene som ikke er organisert og styrt av en trener? Hvilke former for samarbeidslæring oppstår, og hvordan utvikler ungdom sin kunnskap over tid knyttet til disse aktivitetene?

Familien 

Hvilken betydning har egentlig foreldre og familie for ungdoms læring? I prosjektet skal vi undersøke dette spørsmålet ved å snakke både med ungdom og foreldre. Hvordan ser ungdom på foreldrenes betydning - bidrar de mest ved å motivere for skolearbeid og fritidsaktiviteter, eller opplever barna at de lærer noe mer direkte av foreldrene også? Hva tenker foreldre om barnas aktiviteter og læring og deres egen rolle når det gjelder å bidra til læring, motivasjon og tilrettelegging? Vi skal intervjue foreldre på to tidspunkter i løpet av ungdomsskolen for å undersøke hvordan foreldres synspunkter på disse spørsmålene endres i takt med forventninger om at barna blir mer selvstendige.

Finansiering og samarbeid

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, NOVA, Norges idrettshøgskole, Høgskolen i Sørøst-Norge og NRK. Prosjektet er finansiert gjennom Norges forskningsråd sitt program PRAKUT (Praksisrettet utdanningsforskning).

 

Page in English

Page en français

 

 

                 

      

 

Publikasjoner

  • Silseth, Kenneth & Erstad, Ola (2018). Connecting to the outside: Cultural resources teachers use when contextualizing instruction. Learning, Culture and Social Interaction. ISSN 2210-6561. 17, s. 56–68. doi: 10.1016/j.lcsi.2017.12.002. Fulltekst i vitenarkiv
  • Wiig, Astrid Camilla; Silseth, Kenneth & Erstad, Ola (2018). Creating intercontextuality in students learning trajectories: Opportunities and difficulties. Language and Education. ISSN 0950-0782. 32(1), s. 43–59. doi: 10.1080/09500782.2017.1367799. Fulltekst i vitenarkiv
  • Silseth, Kenneth & Gilje, Øystein (2017). Multimodal composition and assessment: a sociocultural perspective. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice. ISSN 0969-594X. 26(1), s. 26–42. doi: 10.1080/0969594X.2017.1297292. Fulltekst i vitenarkiv
  • Smette, Ingrid; Stefansen, Kari & Silseth, Kenneth (2017). Å koble seg på elevers livsverden - betraktninger fra lærere. I Erstad, Ola & Smette, Ingrid (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv. Læring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-53333-5. s. 23–36.
  • Silseth, Kenneth (2017). Students’ everyday knowledge and experiences as resources in educational dialogues. Instructional Science. ISSN 0020-4277. 46(2), s. 291–313. doi: 10.1007/s11251-017-9429-x.
  • Gilje, Øystein & Silseth, Kenneth (2017). Mobiltelefonens lange vei fra fritid til skole. I Erstad, Ola & Smette, Ingrid (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv. Læring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-53333-5. s. 55–73.
  • Silseth, Kenneth & Smette, Ingrid (2017). Utviklingssamtalen. Elevens ansvar mellom skole og hjem. I Erstad, Ola & Smette, Ingrid (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv. Læring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-53333-5. s. 94–112.
  • Stefansen, Kari; Strandbu, Åse & Smette, Ingrid (2017). Foreldre som "bakkemannskap" for ungdomsskoleelever: klasserelaterte forskjeller. I Erstad, Ola & Smette, Ingrid (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv. Læring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-53333-5. s. 113–132.
  • Strandbu, Åse; Stefansen, Kari; Smette, Ingrid & Sandvik, Morten Renslo (2017). Young people’s experiences of parental involvement in youth sport. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. 24(1), s. 66–77. doi: 10.1080/13573322.2017.1323200. Fulltekst i vitenarkiv
  • Strandbu, Åse; Stefansen, Kari & Wiig, Camilla (2017). Læring i idrett og skole. I Erstad, Ola & Smette, Ingrid (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv. Læring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-53333-5. s. 74–93.
  • Silseth, Kenneth; Wiig, Camilla & Erstad, Ola (2017). Elevers hverdagserfaringer og kunnskaper som ressurser for læring. I Erstad, Ola & Smette, Ingrid (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv. Læring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-53333-5. s. 37–54.
  • Stefansen, Kari; Smette, Ingrid & Strandbu, Åse (2016). "De må drive med noe": Idrettenes mening i ungdomstida, fra foreldrenes perspektiv. I Seippel, Ørnulf Nicolay; Sisjord, Mari Kristin & Strandbu, Åse (Red.), Ungdom og idrett. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-44967-4. s. 154–172.
  • Strandbu, Åse; Stefansen, Kari & Smette, Ingrid (2016). En plass i jevnalderfellesskapet. Idrettens betydning i ungomdstida. I Seippel, Ørnulf Nicolay; Sisjord, Mari Kristin & Strandbu, Åse (Red.), Ungdom og idrett. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-44967-4. s. 113–132.
  • Sletten, Mira Åboen; Strandbu, Åse & Gilje, Øystein (2015). Idrett, dataspilling og skole – konkurrerende eller «på lag»? Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 99(5), s. 334–350. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

  • Smette, Ingrid; Stefansen, Kari; Strandbu, Åse & Lavold, Hallvard (2016). Hvorfor har dagens foreldre blitt så idrettsgale? [Internett]. HiOA Podcast.
  • Stefansen, Kari & Strandbu, Åse (2016). Hvorfor finner foreldre det så meningsfylt å involvere seg i tenåringenes idrett? Det ville forskere se på. [Avis]. Aftenposten.
  • Smette, Ingrid; Stefansen, Kari & Strandbu, Åse (2016). Personhood and gendered risks Parents narratives of teenage children’s development .

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 15. okt. 2012 16:34 - Sist endret 29. sep. 2022 22:21

Kontakt

Ola Erstad

e-post : ola.erstad@ped.uio.no

Telefon: +47-22855216