marielk

• Kaša, Rita; Elken, Mari & Paazlow, Anders (2021). Entrepreneurial universities in post-Soviet countries, In Ulla Hytti (ed.),  A Research Agenda for the Entrepreneurial University.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 9781788975032.  4.  s 43 - 66
• Elken, Mari; Frølich, Nicoline; Maassen, Peter & Stensaker, Bjørn (2020). Quality Systems in Higher Education Institutions: Enabling and Constraining Quality Work, In Mari Elken; Peter Maassen; Monika Nerland; Tine Sophie Prøitz; Bjørn Stensaker & Agnete Vabø (ed.),  Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions.  Springer.  ISBN 978-3-030-41756-7.  2.  s 19 - 41
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2020). Quality Work: Reflections and Refinements, In Mari Elken; Peter Maassen; Monika Nerland; Tine Sophie Prøitz; Bjørn Stensaker & Agnete Vabø (ed.),  Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions.  Springer.  ISBN 978-3-030-41756-7.  10.  s 175 - 186
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2020). Researching ‘Quality Work’ in Higher Education, In Mari Elken; Peter Maassen; Monika Nerland; Tine Sophie Prøitz; Bjørn Stensaker & Agnete Vabø (ed.),  Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions.  Springer.  ISBN 978-3-030-41756-7.  1.  s 1 - 18
• Jungblut, Jens Patrick Wilhelm; Maassen, Peter & Elken, Mari (2020). Quo Vadis EHEA: Balancing Structural Continuation and Political Variety, In  European Higher Education Area: Challenges for a New Decade.  Springer.  ISBN 9783030563158.  NA.  s 391 - 415 Fulltekst i vitenarkiv.
• Elken, Mari & Tellmann, Silje Maria (2019). Linking higher education and the world of work: learning outcomes and intermediary organisations. Journal of Education and Work.  ISSN 1363-9080.  32(8), s 678- 692 . doi: 10.1080/13639080.2019.1696951 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Higher education institutions are increasingly expected to demonstrate the relevance of the education provided and establish tighter links with the labour market. The introduction of learning outcomes represents one such development. The article examines the extent to which various intermediary organisations are involved in decisions about learning outcomes and the consequences of this regarding the role of learning outcomes and their potential in linking higher education to the world of work. Intermediary organisations are operationalised as professional associations and trade unions. The empirical material includes data from interviews of 14 intermediary organisations with different ties to higher education. The findings show that organisations have distinctly different approaches to their involvement in learning-outcome development as well as different views on the potentials of learning outcomes as a legitimate instrument to increase the relevance of higher education. Instead of creating new links between higher education and the world of work, the processes of introducing learning outcomes reinforce existing collaboration patterns.

• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2019). The Looseness of Loose Coupling: The Use and Misuse of “Loose Coupling” in Higher Education Research, In Jeroen Huisman & Malcolm Tight (ed.),  Theory and Method in Higher Education Research.  Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-83867-842-5.  4.  s 53 - 71
• Kaša, Rita; Elken, Mari; Paalzow, Anders & Pauna, Diana (2019). Conditioned Entrepreneurialism: Strategic Responses of Universities in Latvia and Norway. European Education : Issues and Studies.  ISSN 1056-4934.  51(4), s 253- 269 . doi: 10.1080/10564934.2019.1637266 Vis sammendrag

  Drawing on comparative data from five universities in Latvia and Norway, this article examines universities’ strategic responses to a policy environment which calls for more entrepreneurial approaches in organizing research activity in higher education. This study concludes that strategic responses of universities to pressures for entrepreneurialism vary not only depending on the national policy context but also depending on the institutions profile. While universities in this study rarely defy some of the key elements of entrepreneurialism as proposed in the policy domains, their strategic responses are conditioned by local institutional realities.

• Stensaker, Bjørn; Elken, Mari & Maassen, Peter (2019). Studieprogramledelse – et spørsmål om organisering?. UNIPED.  ISSN 1500-4538.  42(1), s 91- 105 . doi: 10.18261/issn.1893-8981-2019-01-07 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Utdanningsledelse har blitt fremmet som et viktig tiltak for å øke kvalitet i norsk høyere utdanning, men det har vært relativt begrenset kunnskap om hva utdanningsledelse på studieprogramnivå består av. Studieprogramledere har en viktig funksjon i koordineringen av det faglige arbeidet i studieprogrammene, de er koblingspunktet mellom pedagogisk arbeid i studieprogrammene og den organisatoriske konteksten studieprogrammene opererer innenfor. Artikkelen bruker data fra et spørreskjema blant norske studieprogramledere (N=551) ved 33 læresteder som ble gjennomført i 2016. Denne artikkelen ser på relasjonen mellom organisatoriske strukturer og rutiner og hvordan studieprogramledelse utøves. Artikkelen ser på lederrollens formalisering og forankring, ansvarsområder, samt måten kvalitetsarbeid samordnes på. En sentral konklusjon i artikkelen er at fordelingen av administrativt og faglig ansvar skaper flere spenninger for studieprogramledernes hverdag. I konklusjonen argumenteres det for at studieprogramledelse er en aktivitet rammet inn av en rekke administrative krav, forventninger og rutiner. For å sikre at studieprogramledere faktisk kan utøve sin lederrolle må derfor institusjonene kritisk vurdere hvordan utvikling av studieprogrammers drift organiseres.

• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2018). Conceptualising ‘quality work’ in higher education. Quality in Higher Education.  ISSN 1353-8322.  24(3), s 189- 202 . doi: 10.1080/13538322.2018.1554782 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The issue of quality enhancement within higher education has attracted considerable research interest and the article suggest that managerial and cultural approaches have thus far dominated the literature in the field. While acknowledging the importance of both management and culture, the article argues for the relevance of ‘quality work’ as a concept to better understand the processes involved in quality enhancement. By advocating that a stronger focus should be given on analysing practices, the article underlines the role of individual actors and their actions for understanding the foundations related to both quality maintenance and enhancement, as well as the research needed to empirically investigate these processes.

• Elken, Mari; Stensaker, Bjørn & Dedze, Indra (2018). The painters behind the profile: the rise and functioning of communication departments in universities. Higher Education.  ISSN 0018-1560.  76(6), s 1109- 1122 . doi: 10.1007/s10734-018-0258-x Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  It has been argued that universities are changing into becoming more professional as organizations, and this paper investigates this claim by exploring the emergence and tasks of communication departments in modern universities. Examination of universities in six Baltic and Nordic countries shows that communication departments are working closely with the institutional leadership and that communication is increasingly seen as a strategic function in the universities. This can position communication departments as a central internal coordinator between various organizational units and processes. While the findings indicate support for the assumption about more professional universities, those working within a communication department seem to have a broad and varied background and cannot be said to have developed a specific professional identity in all the institutions. However, our findings do indicate increasing contact and close relations between communication specialists across university borders which may result in a stronger professional identity over time.

• Olson, Jennifer Rebecca; Afdal, Hilde Wågsås & Elken, Mari (2018). Multiple Institutional Logics in National Curricula: The Introduction of Learning Outcomes in Teacher Education and Engineering Education in Norway, In Peter Maassen; Monika Nerland & Lyn Yates (ed.),  Reconfiguring Knowledge in Higher Education.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-72831-5.  Chapter 4.  s 65 - 81
• Vukasovic, Martina; Jungblut, Jens Patrick Wilhelm; Chou, Meng-Hsuan; Elken, Mari & Ravinet, Pauline (2018). Multi-level, Multi-actor and Multi-issue Dimensions of Governance of the European Higher Education Area, and Beyond, In Adrian Curaj; Ligia Deca & Remus Pricopie (ed.),  European Higher Education Area: The Impact of Past and Future Policies.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-77407-7.  19.  s 321 - 334 Fulltekst i vitenarkiv.
• Elken, Mari (2017). Expert group institutionalization and task expansion in European education policy-making. European Educational Research Journal.  ISSN 1474-9041.  17(3), s 335- 348 . doi: 10.1177/1474904117720406 Fulltekst i vitenarkiv.
• Elken, Mari (2017). Higher Education Systems and Institutions, Estonia, In Jung Cheol Shin & Pedro N. Teixeira (ed.),  Encyclopedia of International Higher Education Systems and Institutions.  Springer Science+Business Media B.V..  ISBN 978-94-017-9553-1.  NA.
• Elken, Mari (2017). Standardization of (higher) education in Europe – policy coordination 2.0?. Policy & Society: Journal of public, foreign and global policy.  ISSN 1449-4035.  36(1), s 127- 142 . doi: 10.1080/14494035.2017.1278873 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The European educational landscape is changing. Education remains formally under the sphere of the nation states and has traditionally been resistant towards EU involvement. Several recent initiatives from joint policy-making point towards increased standardization as a key element of European integration in education and higher education. The article builds on the notion of standards-based governance and outlines this as a distinct mode for policy-making in the EU, emphasizing incentives and voluntary implementation, the use of expertise and technical calibration, their quasi-regulatory nature of the process. The article draws on a number of empirical examples to show how standards have been used for higher education policy on EU level.

• Elken, Mari & Frølich, Nicoline (2017). Pulling the plug in a bathtub: the big consequences of a small change in Norwegian higher education, In Harry de Boer; Jon File; Jeroen Huisman; Marco Seeber; Martina Vukasovic & Don F. Westerheijden (ed.),  Policy Analysis of Structural Reforms in Higher Education. Processes and Outcomes.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-42236-7.  Kapittel.  s 95 - 117 Vis sammendrag

  The Quality Reform (Kvalitetsreformen), introduced in 2004, is frequently referred to as the most comprehensive higher education reform in Norway. One element in the reform was that higher education institutions could change institutional categories, provided that they fulfil certain minimum criteria and are able to obtain accreditation from NOKUT (the Norwegian Quality Assurance Agency). This initially minor change has had considerable effects on higher education landscape in Norway, where the number of universities doubled from four to eight as a result of the reform. The chapter takes an analytical starting point in four perspectives of reform: reform as design, reform as incremental change, reform as concurrence and reform as a result of interest bargaining. The case highlights the complexity of systemic change initiatives in higher education. Overall, one can observe long-term incremental changes in the system, while closer observation of the reform process shows negotiations and bargaining between actors, as well as other concurrent changes that intertwine with reform efforts and attempts of policy design. Thus, one can argue that this case shows how small changes can also lead to big consequences and that change processes at some point can become irreversible.

• Elken, Mari & Røsdal, Trude (2017). Professional higher education institutions as organizational actors. Tertiary Education and Management.  ISSN 1358-3883.  23(4), s 376- 387 . doi: 10.1080/13583883.2017.1371217 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Organizational actorhood is a term that has gained prominence in literature about higher education as a way to describe some of the key global change processes with emphasis on organizational accountability, formalization of structure, focus on goal definition and managerialism. At the same time, there is less knowledge about how organizational actorhood is constructed in professional higher education institutions. Based on over 100 interviews and document studies of two case institutions, this article argues that professional higher education institutions show many characteristics of aiming to construct organizational actorhood, while their understanding of accountability is broader than would be in traditional comprehensive universities.

• Vukasovic, Martina; Jungblut, Jens Patrick Wilhelm & Elken, Mari (2017). Still the main show in town? Assessing political saliency of the Bologna Process across time and space. Studies in Higher Education.  ISSN 0307-5079.  42(8), s 1421- 1436 . doi: 10.1080/03075079.2015.1101755
• Elken, Mari (2016). ‘EU-on-demand’: developing national qualifications frameworks in a multi-level context. European Educational Research Journal.  ISSN 1474-9041.  15(6), s 628- 643 . doi: 10.1177/1474904116642778
• Elken, Mari; Hovdhaugen, Elisabeth & Stensaker, Bjørn (2016). Global rankings in the Nordic region: challenging the identity of research-intensive universities?. Higher Education.  ISSN 0018-1560.  72(6), s 781- 795 . doi: 10.1007/s10734-015-9975-6 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Global university rankings currently attract considerable attention, and it is often assumed that such rankings may cause universities to prioritize activities and outcomes that will have a positive effect in their ranking position. A possible consequence of this could be the spread of a particular model of an ‘‘ideal’’ university. This article tests this assumption through an analysis of a sample of research-intensive universities in the Nordic region. Through document analysis and interviews with institutional leaders and staff from central administration, the study explores whether high-ranked Nordic universities take strategic measures as a response to global rankings, and whether the traditional identities of the universities are changing, as they are influenced and affected by the rankings. The study shows that rankings have a relatively modest impact on decision-making and strategic actions in the Nordic universities studied, and that there are few signs of rankings challenging the existing identities of the universities in this region.

• Elken, Mari; Stensaker, Bjørn & Hovdhaugen, Elisabeth (2016). Do global university rankings drive convergence? Evidence from the Nordic region, In Ellen Hazelkorn (ed.),  Global Rankings and the Geopolitics of Higher Education.  Routledge.  ISBN 9781138828117.  14.
• Elken, Mari (2015). Developing policy instruments for education in the EU: the European Qualifications Framework for lifelong learning. International Journal of Lifelong Education.  ISSN 0260-1370.  34(6), s 710- 726 . doi: 10.1080/02601370.2015.1103795
• Elken, Mari (2015). New EU instruments for education: Vertical, horizontal and internal tensions in the European qualifications framework. Journal of Contemporary European Research.  ISSN 1815-347X.  11(1), s 69- 83

Se alle arbeider i Cristin

• Elken, Mari; Maassen, Peter; Nerland, Monika; Prøitz, Tine Sophie; Stensaker, Bjørn & Vabø, Agnete (ed.) (2020). Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions. Springer.  ISBN 978-3-030-41756-7.  186 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Næss, Terje; Frølich, Nicoline & Elken, Mari (2021). Fusjonerte institusjoner i støpeskjeen: Endringer i faglige profiler og det regionale studietilbudet. Vis sammendrag

  I dette notatet belyses utviklingen i studieprogramprofilen ved de fusjonerte institusjonene. Institusjonene har fått en tydeligere fagprofil målt som andel studieprogram innen ulike fagområder og også styrket mastergradsprofil, men dette skyldes i stor grad den pågående overgangen fra fireårig til femårig lærerutdanning. Det har også vært en økning i antall studenter per studieprogram. Institusjonene har større regional spredning av studietilbudene, men studentene søker i større grad til noen av studiestedene enn andre. Data er hentet fra DBH.

• Vukasovic, Martina; Frølich, Nicoline; Bleiklie, Ivar; Elken, Mari & Michelsen, Svein (2021). Policy processes shaping the Norwegian Structural Reform. Vis sammendrag

  In April 2015 the Norwegian government launched a large-scale re-organisation of the Norwegian higher education landscape. A key characteristic of the 2015 Structural Reform is not the basic policy solution per se, but rather how this solution was put forward and the extent to which the higher education institutions involved were included in shaping the specificities of the merger processes in which they were involved.

• Bleiklie, Ivar; Elken, Mari; Frølich, Nicoline; Michelsen, Svein & Vucasovic, Martina (2020). Managerial policy making and the higher education merger reform in Norway.
• Bleiklie, Ivar; Elken, Mari; Frølich, Nicoline; Michelsen, Svein & Vucasovic, Martina (2020). Policy Making as Dialogue?.
• Elken, Mari (2020). Evaluering av pilotordningen med utviklingsavtaler.
• Elken, Mari (2020). Forskningsbasert følgevaluering av Høgskolen på Vestlandet.
• Elken, Mari (2020). Kvalitetsarbeid i høyere utdanning.
• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2020). Evaluering av utviklingsavtaler. Prosjektstatus og foreløpige refleksjoner.
• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2020). Hva skal vi med utviklingsavtalene?. Forskningspolitikk.  ISSN 0333-0273.  43(4), s 6- 7
• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2020). Utviklingsavtaler i norsk høyere utdanning : En evaluering av pilotordningen. NIFU-rapport. 21. Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi funn fra evalueringen av ordningen med flerårige utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og statlige universiteter og høyskoler. En utviklingsavtale er en skriftlig ikke-juridisk avtale mellom KD og en UH-institusjon, der partene blir enige om et sett med mål for en tre–fireårsperiode. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og skal bidra til kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med ny stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler. Evalueringen bygger på et omfattende dokumentmateriale, samt intervjuer ved KD og 10 UH-institusjoner

• Elken, Mari; Daus, Stephan; Gunnes, Hebe; Lyby, Lars; Frølich, Nicoline & Røsdal, Trude (2020). En forskningsbasert følgeevaluering av Høgskulen på Vestlandet : Sluttrapport. NIFU-rapport. 7. Vis sammendrag

  Høgskulen på Vestlandet (HVL) ble etablert 01.01.2017 etter fusjon mellom Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund og er et av flere nye læresteder etablert i etterkant av Strukturreformen i 2015. Følgeevalueringen av fusjonen viser at den formelle organiseringen er i ferd med å finne sin form, men det gjenstår arbeid med å utvikle felles kultur og god kommunikasjon i en mye større organisasjon med til dels lange vertikale linjer og geografiske avstander. På tross av en krevende fusjonsprosess har HVL flere gode resultater innen forskning, utdanning og samhandling. Denne rapporten presenterer funnene fra en forskningsbasert følgeevaluering som ble gjennomført i perioden august 2018–januar 2020.

• Elken, Mari & Frølich, Nicoline (2020). Nye utfordringer for strukturreformen. Khrono.no.  ISSN 1894-8995.
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2020). Innovative practices in higher education quality assurance : A study of new activities, tasks and roles in six quality assurance agencies in Europe. NIFU Arbeidsnotat. 7. Vis sammendrag

  The main purpose of this project is to explore both recent developments and possible future trajectories for quality assurance. The study finds that despite increased emphasis on international developments, the agencies analysed in the present study show a strong national orientation; they are still under substantial control of and influenced by national authorities – often resulting in new tasks and responsibilities for the agencies.

• Jongbloed, Ben; de Boer, Harry; Stensaker, Bjørn & Elken, Mari (2020). Performance Agreements in Denmark, Ontario and the Netherlands. Vis sammendrag

  Several countries have gained experience with some form of performance agreements in higher education. The Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS) of the University of Twente has conducted a review of the performance agreements found in three countries: Denmark, the Netherlands and Ontario (Canada). The lessons learned in these three countries may be used as inputs for discussions on the future of the performance agreements in Norwegian higher education. The full report describes the three systems in more detail (Jongbloed & de Boer 2020). This Policy Brief summarises the findings and provides guidance for the design of performance agreements.

• Lohne, Kjersti & Elken, Mari (2020, 28. januar). Unge forskere opplever uetisk press. [Fagblad].  forskning.no.
• Maassen, Peter; Jungblut, Jens & Elken, Mari (2020). Quo vadis European Higher Education Area: balancing structural continuation and political variety.
• Degn, Lise; Elken, Mari & Frølich, Nicoline (2019). The "what, "why" and "how" of Quality in Nordic higher education reforms.
• Elken, Mari (2019). #4 God utdanning.
• Elken, Mari (2019). Conceptualising organizational coupling.
• Elken, Mari (2019). Internationalisation in higher education.
• Elken, Mari (2019). Marketing in Higher Education, In Pedro Teixeira & Jung Cheol Shin (ed.),  Encyclopedia of International Higher Education Systems and Institutions (2019).  Springer.  ISBN 978-94-017-9553-1.  N/A.
• Elken, Mari (2019). Realkompetanseburdering fra et samfunnsperspektiv: Muligheter og dilemmaer..
• Elken, Mari & Røsdal, Trude (2019). Hovedinntrykk fra intervjuundersøkelse ved HVL.
• Elken, Mari; Røste, Rannveig; Olsen, Dorothy Sutherland & Fevolden, Arne Martin (2019). Varehandel og høyere utdanning : En eksplorativ studie av samarbeid innen utdanning, forskning og innovasjon. NIFU-rapport. 9. Vis sammendrag

  Dette prosjektet er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Virke. Prosjektets formål er å undersøke samarbeidsrelasjonene mellom varehandelsnæringen og høyere utdanning. Det foreligger ingen oversikt over slike samarbeidsrelasjoner. Virke ønsket et kunnskapsgrunnlag som kunne utgjøre en felles referanse for et bedre og mer strategisk samarbeid mellom varehandelsnæringen, utdanningsinstitusjonene, Virke og myndighetene. Et viktig mål i rapporten er å avdekke gode eksempler på samarbeid. Slike eksempler kan bidra til at vi forstår suksesskriterier, men også eksisterende barrierer og utfordringer for samarbeid

• Elken, Mari & Skjelbred, Siv-Elisabeth (2019). Forskningsbasert følgeevaluering av fusjonsprosessen ved HVL: Noen funn fra NIFUs spørreundersøkelse ved HVL.
• Elken, Mari & Wollscheid, Sabine (2019). Academic environment and quality of education : A literature review. NIFU Arbeidsnotat. 1. Vis sammendrag

  The aim of the review was to explore current research evidence concerning the relationship between the characteristics of academic environments and the quality of education in higher education. The secondary aim of the project was to provide a reflection of existing criteria in the relevant sections of NOKUTs Academic Supervisions Regulations (Studietilsynsforskrift).

• Lohne, Kjersti & Elken, Mari (2019, 01. desember). En sårbar situasjon. [Fagblad].  Forskningsetikk.
• Røsdal, Trude; Elken, Mari & Frølich, Nicoline (2019). NIFU Innsikt 2019-14: Struktur, kommunikasjon og kultur i en ny organisasjon. Vis sammendrag

  Som følge av Strukturreformen er flere norske UH-institusjoner nå midt i omfattende omorganiseringsprosesser. I dette notatet presenterer vi resultater fra en intervjubasert undersøkelse om fusjonsprosessen ved Høgskulen på Vestlandet. Fusjonsprosessen har vært tidkrevende, og spesielt den administrative omorganiseringen har vært forsinket. Forsinkelsene har bl.a. resultert i et høyt arbeidspress for de ansatte ved høgskolen. Utfordringene kan i stor grad relateres til implementering av campusovergripende fakulteter og institutter, ingen stedlig ledelse og store geografiske avstander. Undersøkelsen viser også at det i stor grad er en felles virkelighetsforståelse på tvers av de tradisjonelle skillelinjene i akademisk virksomhet (ansatt–leder, fag–administrasjon). Notatet framhever et behov for bedre prosesskoordinering, et mer effektivt kommunikasjonssystem, arbeid med ledelse i en ny organisasjon, samt behov å også ha fokus på de uformelle aspektene av en ny organisasjon.

• Silset, Sølvi; Solberg, Espen; Borlaug, Siri Brorstad & Elken, Mari (2019). Mot et bredere målesystem for UoH-sektorens bidrag til innovasjon – Forslag til målesystem basert på erfaringer fra NTNU.
• Skjelbred, Siv-Elisabeth & Elken, Mari (2019). NIFU Innsikt 2019:2. Fusjon skaper usikkerhet i nåtiden, men positive forventninger til framtiden. Vis sammendrag

  En spørreundersøkelse blant Høgskulen på Vestlandets (HVL) ansatte, som er gjennomført midt i fusjonsprosessen, viser at ansatte mener at fusjonen vil styrke HVLs posisjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet tror også fusjonen vil styrke forskningen og at det vil bli mer fokus på høyere grads utdanninger. Samtidig skaper fusjonen også usikkerhet. Det er usikkerhet blant de vitenskapelig ansatte om fusjonen vil styrke utdanningene, det er delte meninger om studentene vil få et bedre utdanningstilbud og det er få som tror at utdanningene vil bli mer praksisnære. Fusjonsprosessen har også organisatoriske konsekvenser. Et flertall mener fusjonen har ført til mer byråkrati knyttet til internt samarbeid, det er forholdsvis negative holdninger til ledelsens håndtering av fusjonsprosessen, det er vanskelig å ta avgjørelser på lavest mulig nivå, og et stort flertall mener de ansattes innflytelse er svekket. I mange andre spørsmål er det sterkt delte meninger om konsekvensene av fusjonsprosessen.

• Elken, Mari (2018). HU + Kommunikasjon. En studie av kommunikasjonsavdelinger i høyere utdanning.
• Elken, Mari (2018). Hva er egentlig internasjonalisering?.
• Elken, Mari (2018). Using external study programme reviewers for working with quality in higher education.
• Elken, Mari; Frølich, Nicoline; Maassen, Peter & Stensaker, Bjørn (2018). Organizing quality work in higher education institutions.
• Elken, Mari; Hovdhaugen, Elisabeth & Wiers-Jenssen, Jannecke (2018). Policy framing of student mobility in the Nordic countries: balancing egalitarianism and the global knowledge economy?.
• Elken, Mari; Maassen, Peter; Nerland, Monika; Stensaker, Bjørn & Vabø, Agnete (2018). Sentrale funn og anbefalinger fra QNHE prosjektet.
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2018). All student-centered now? Analyzing institutional teaching and learning policies in Scandinavia.
• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2018). Is Europe losing its mojo? Exploring the European side of differentiated integration in HE.
• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2018). Policy coordination and policy convergence in the Nordics.
• Frølich, Nicoline; Wendt, Kaja Kathrine; Reymert, Ingvild S; Tellmann, Silje Maria; Elken, Mari; Kyvik, Svein; Vabø, Agnete & Larsen, Even Hellan (2018). Academic career structures in Europe : Perspectives from Norway, Denmark, Sweden, Finland, the Netherlands, Austria and the UK. NIFU-rapport. 4. Vis sammendrag

  The higher education sector is increasingly important to society and national economies. Recruitment to academic positions, academic career prospects, and working conditions are critical issues in this regard. Importantly, academic career structures are characterised by different principles for organising academic careers which show distinct national variations. Currently the Norwegian academic career system is under discussion and the Ministry of Education and Research has appointed an expert committee (the Underdal committee) to consider the strengths and weaknesses of the Norwegian academic career system, whether changes are necessary, and to provide recommendations for improvement.

• Olsen, Dorothy Sutherland; Bubikova-Moan, Jarmila & Elken, Mari (2018). Realkompetansevurdering i praksis: erfaringer fra casestudier. NIFU-rapport. 11. Vis sammendrag

  Foreliggende rapport har som mål å skaffe til veie ny og oppdatert informasjon om bruk, hindringer og utbytte av realkompetansevurdering. Realkompetanse er definert som all kompetanse man har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritids-aktiviteter eller på annen måte. Vi har gjennomført syv casestudier som til sammen har gitt et rikt datagrunnlag om nåværende praksis. I tillegg refererer vi til en litteraturgjennomgang (NIFU 2018:10). Casestudiene har hatt fokus på vurdering av realkompetanse på forskjellige utdanningsnivåer (grunnopplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning) og i arbeidslivet. Realkompetansevurdering av søkere med innvandrerbakgrunn har hatt et særskilt fokus i en av casene innen grunnopplæringen.

• Olsen, Dorothy Sutherland; Bubikova-Moan, Jarmila; Aamodt, Per O; Skjelbred, Siv-Elisabeth; Elken, Mari; Waagene, Erica & Larsen, Even Hellan (2018). Realkompetansevurdering: En studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv. NIFU-rapport. 10. Vis sammendrag

  Foreliggende rapport har som mål å skaffe til veie ny og oppdatert informasjon om bruk, hindringer og utbytte av realkompetansevurdering. Realkompetanse er definert som all kompetanse en person har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring; det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Vi har gjort en litteraturgjennomgang og drøftet erfaringer med realkompetansevurdering over tid. Vi har gjennomført en analyse av tilgjengelig tallmateriale om bruken av realkompetansevurdering, og utarbeidet noen forslag til hva som skal til for å få en bedre forståelse for utbredelsen av ordningene og utviklingen over tid. Vi har inkludert en oppsummering av funn fra syv casestudier (NIFU-rapport 2018: 11) og resultater fra en survey som ble sendt til de som har søkt om realkompetansevurdering på videregående skoles nivå.

• Schwach, Vera & Elken, Mari (2018). Å snakke fag på et språk andre forstår : Norsk fagspråk i høyere utdanning og arbeidsliv. NIFU-rapport. 20. Vis sammendrag

  Å snakke fag på et språk andre forstår handler om faktorer som fremmer og hemmer bruk og utvikling av norsk fagspråk i høyere utdanning og arbeidsliv. Begge er viktige samfunnsarenaer for å opprettholde og utvikle et komplett norsk fagspråk og derigjennom bevare norsk som et helhetlig samfunnsbærende språk. Rapporten gir et overblikk over språksituasjonen for høyere utdanning og arbeidsliv generelt og vier økonomifaget spesiell oppmerksomhet.

• Stensaker, Bjørn; Elken, Mari & Maassen, Peter (2018). Study program leadership: a matter of organization?.
• Elken, Mari (2017). Kan vi måle kvalitet i høyere utdanning?.
• Elken, Mari (2017). Universiteter i moderne kunnskapsssamfunn.
• Elken, Mari; Frølich, Nicoline & Aamodt, Per O (2017). Ledelse av studieprogrammer.
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2017). Quality work in Higher Education.
• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2017). Inter-institutional Tensions in Multi-level Governance of Higher Education: European and National Level Ideas, Capabilities and Realities.
• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2017). The Looseness of Loose Coupling: The Use and Misuse of “Loose Coupling” in Higher Education Research.
• Skule, Sveinung; Tellmann, Silje Maria; Aamodt, Per O & Elken, Mari (2017). Akademia og arbeidslivet må fortsette samarbeidet. Khrono.no.  ISSN 1894-8995.
• Tellmann, Silje Maria; Aamodt, Per O; Elken, Mari; Larsen, Even Hellan & Skule, Sveinung (2017). Råd for samarbeid med arbeidslivet: En underveisevaluering. NIFU-rapport. 9. Vis sammendrag

  Norske universiteter og høgskoler ble fra 2011 pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Formålet med denne underveisevalueringen er å undersøke om ordningen bidrar til økt og bedre samarbeid mellom universiteter og høgskoler og arbeidsliv, om samarbeidet blir mer strukturert og bedre forankret i institusjonenes planer og strategier og om RSAene bidrar til bedre og mer relevante gradsutdanninger og etter- og videreutdanningstilbud

• Tellmann, Silje Maria & Elken, Mari (2017). Bridging the gap between professions and higher education institutions..
• Vabø, Agnete & Elken, Mari (2017). Disciplinary differences in organising quality work.
• Vukasovic, Martina & Elken, Mari (2017). Regional policy coordination and policy convergence in higher education.
• Elken, Mari (2016). Failures in the context of soft policy coordination of higher education policy in Europe.
• Elken, Mari (2016). Kvaliteet, kvaliteedidikindlustus ja kõrghariduse eripära. Kommentaarid raportile..
• Elken, Mari (2016). Læringsutbyttedebatt og høyere utdanning i endring. Noen sentrale utviklingstrekk..
• Elken, Mari (2016). Standardizing education? The development of the European Qualifications Framework and national qualifications frameworks. Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. 247.
• Elken, Mari (2016). The Painters behind the Profile: The rise and function of communications departments in universities.
• Elken, Mari & Frølich, Nicoline (2016). Pulling the plug in a bathtub – the big long-term consequences of a small change in Norwegian higher education.
• Elken, Mari; Frølich, Nicoline & Reymert, Ingvild (2016). Steering approaches in higher education: Comparing Norway, Sweden, Finland, the Netherlands and UK (England. NIFU-rapport. 35. Vis sammendrag

  This report was commissioned by the Danish Ministry of Higher Education and Science and examines steering approaches in five European countries in light of recent trends in higher education governance and steering.

• Elken, Mari; Jungblut, Jens Patrick Wilhelm & Vukasovic, Martina (2016). Multi-level multi-actor dynamics of European knowledge policy-making..
• Elken, Mari & Tellmann, Silje Maria (2016). Advocates and/or buffers: intermediary organisations and learning outcomes.
• Elken, Mari & Wollscheid, Sabine (2016). The relationship between research and education: typologies and indicators. A literature review. NIFU-rapport. 8.
• Vabø, Agnete & Elken, Mari (2016). Art Education and Quality Discourses.
• Damsa, Crina I.; de Lange, Thomas; Elken, Mari; Esterhazy, Rachelle; Fossland, Trine; Frølich, Nicoline; Hovdhaugen, Elisabeth; Maassen, Peter; Nerland, Monika; Nordkvelle, Yngve Troye; Stensaker, Bjørn; Tømte, Cathrine Edelhard; Vabø, Agnete; Wiers-Jenssen, Jannecke & Aamodt, Per O (2015). Quality in Norwegian Higher Education: A review of research on aspects affecting student learning. NIFU-rapport. 24.
• Elken, Mari (2015). Book review: The Hybridization of Vocational Training and Higher Education in Austria, Germany and Switzerland. Journal of Contemporary European Research.  ISSN 1815-347X.  11(1), s 144- 146
• Elken, Mari (2015). European policy instruments as means for standardization.
• Elken, Mari (2015). Standardization: qualifications frameworks as indirect reform instruments.
• Elken, Mari; Hovdhaugen, Elisabeth & Wiers-Jenssen, Jannecke (2015). Higher Education in the Nordic Countries: Evaluation of the Nordic agreement on admission to higher education. TemaNord. 526.
• Elken, Mari; Hovdhaugen, Elisabeth & Wiers-Jenssen, Jannecke (2015). Taken for granted and under pressure: student mobility in the Nordic region.
• Elken, Mari & Røsdal, Trude (2015). Organisering på fakultetsnivå: Tilleggsanalyse i forlengelsen av fase 2-rapporten HiOAs organisasjonsdesign for framtiden. NIFU Arbeidsnotat. 11.
• Elken, Mari; Røsdal, Trude; Aanstad, Siri & Caspersen, Joakim (2015). Praktisk øving i tannhelseutdanningene i Norge: En sammenligning av ulike studiemodeller. NIFU-rapport. 12.
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2015). Organisering av flercampusuniversitet: En diskusjon av prinsipper og etablert praksis ved noen utenlandske læresteder. NIFU Arbeidsnotat. 10.

Se alle arbeider i Cristin