Faglige hensyn i veien for elevmedvirkning?

Myndighetene har som mål å styrke alle elevers medvirkning i skolen. Men ny forskning viser at elever med lett utviklingshemning i liten grad opplever at de får påvirke egen skolehverdag.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Opplæringsloven slår fast elevenes rett til medvirkning. Skolen skal bidra til at elevene aktivt og likeverdig medvirker i sin egen utvikling.

En studie av hvordan ungdomsskoleelever med lett utviklingshemning og deres lærere opplever at elevene medvirker i skolen, viser imidlertid at elevene opplever liten grad av medvirkning og selvbestemmelse, og at dette blant annet kan skyldes lærernes behov for faglig kontroll.

Elevmedvirkning en utfordring

– For en del av elevene i min studie virket temaet selvbestemmelse uvant og irrelevant. Flere syntes det var greit at læreren bestemte, og var fornøyd med situasjonen slik den var, forteller førsteamanuensis dr. polit Hanne Marie Høybråten Sigstad.

Hun har gjennomført dybdeintervjuer av ti ungdomsskoleelever med lett utviklingshemning og deres kontaktlærere.

Lærerne, på sin side, ønsket å styrke elevenes deltakelse innenfor sosiale arenaer. Men med tanke på elevenes fremtidige muligheter i arbeidsliv og på andre samfunnsområder, synes de det var vanskelig å overlate for mye ansvar til elevene.

– Det er gjennomgående at lærerne opplever elevmedvirkning som en utfordring i skolen. Særlig opplever de at er det vanskelig å praktisere det innenfor skolefag, sier Høybråten Sigstad.

Mangler ikke ambisjoner

Mangelen på muligheter til medvirkning kommer ikke av at lærerne mangler ambisjoner for elevene. Lærerne ser tvert i mot et potensiale hos elevene med hensyn til fremtidige yrkesmuligheter. Muligheten til elevmedvirkning synes her å bli særskilt utfordret av elevenes utviklingshemning.

– Det ser ut til at en såkalt lett utviklingshemning med en kognitiv funksjon som grenser opp mot de jevnaldrenes faglige funksjonsnivå, fører til at lærerne opplever et større faglig ansvar for oppfølging i basisfagene, noe som også gjør elevmedvirkningen mer utfordrende. Skolens pedagogiske forpliktelser kommer slik i konflikt med skolens ansvar for medvirkning, sier forskeren.

– Min studie peker her på et dilemma: Det ansvaret som lærerne tar på vegne av elevene med tanke på fremtidig samfunnsdeltakelse, synes å gå på bekostning av elevenes muligheter til medvirkning i skolehverdagen. Dette representerer et paradoks når vi vet at økt fokus på selvbestemmelse hos ungdom med utviklingshemning i skolen har vist seg å gi omfattende positive konsekvenser for elevenes hverdag, også på sikt.

Gir bedre livskvalitet

Forskning har nemlig vist at mennesker med utviklingshemning som læres opp til å ta egne valg, får økt mestringsevne, blir mer selvhjulpne og har høyere livskvalitet. Motsatt har mangel på muligheter til å påvirke sammenheng med aggresjon, lært hjelpeløshet og depresjon.

Høybråten Sigstad ser derfor et behov for å rette et sterkere fokus på medvirkning og selvbestemmelse i skolen for elever med utviklingshemning.

Ikke tilstrekkelig definert

Fenomenet medvirkning har imidlertid en utydelighet ved seg som kan gjøre det vanskelig for lærerne å praktisere.

– Lovverk og læreplaner har et mål om å utvikle demokratisk medborgerskap i skolen. Men begrepene blir imidlertid ikke tilstrekkelig definert og operasjonalisert, sier Høybråten Sigstad.

Hun spør seg derfor om lærerne er klar over hva elevmedvirkning faktisk innebærer og om de har tilstrekkelig med kunnskap til å legge til rette for det i skolehverdagen.

Tradisjonelle maktstrukturer

Samtidig kan noen av utfordringene med å omsette målene til praksis skyldes tradisjonelle maktstrukturer, forhold som regulerer lærer/elevrelasjonen uten at de selv er det helt bevisst.

Mennesker med utviklingshemning har tradisjonelt vært umyndiggjort og hatt en lavere sosial status, både i skolen og i samfunnet for øvrig. Elevene er til dels vokst inn en slik rolle, som en person som ikke kan ta ansvar for seg selv.

Høybråten Sigstad tror at en styrket samhandling lærere og elever imellom med et fokus rettet mot økt elevmedvirkning, kan være avhengig av at lærerne i større grad inntar elevenes perspektiv.

– Kanskje bør lærerne i større grad se ”elevenes selv” og relasjonen deres ut fra elevenes forståelse. Et slikt utgangspunkt kan være vesentlig for at det skal bli mulig å bli bedre kjent med elevenes ståsted, involvere dem – slik at de kan få en opplevelse av reell medvirkning.
 

Av Camilla Rake
Publisert 22. apr. 2013 10:50 - Sist endret 31. jan. 2014 08:35