Håp for unge krigsofre

Tusener av barn og unge i Uganda sliter med traumer etter mange års krig. De er fratatt både barndom og muligheter til å gå på skole. En ny undersøkelse gir likevel håp om at mange av dem kan lykkes med å fullføre grunnleggende skolegang.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

– Det finnes lite forskning på den mentale helsen til barn med krigstraumer. Man vet også lite om hva slags psykologiske og pedagogiske behov de har. Denne kunnskapen er helt avgjørende når man skal lage effektive skoleprogrammer og behandlings-intervensjoner for barna, sier Peer Møller Sørensen ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP).

Han har sammen med Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Trine Waaktaar ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) sett på utbredelsen av krigstraumer og symptomer på psykisk sykdom relatert til krigshendelser i Uganda.

22 år lang krig

Nord-Uganda har vært gjennom en 22 år lang krig mellom opprørsgruppen Herrens motstandshær (LRA) og regjeringsstyrker. I kjølvannet av krigen har de lokale myndighetene startet et samarbeid med frivillige organisasjoner for å gi barn og unge som har mistet mange års skolegang en grunnutdanning.

Forskerne samlet inn data i to skoleklasser drevet av Flyktninghjelpen. Flesteparten av deltakerne var mellom 14 og 20 år.

Traumatiske krigserfaringer

Resultatene viser at elevene har gjennomgått svært traumatiske hendelser. 91 % har vært vitne til tortur og mer enn halvparten (51,9 %) har vært barnesoldater etter å ha blitt bortført av rebeller.

Så mange som 78 % av elevene rapporterer om posttraumatiske stressreaksjoner, noe som tydelig viser at krigserfaringene har satt sine spor.

Grunn til håp

Til tross for de dystre tallene, ser forskerne grunn til håp. For selv om de fleste respondentene har traumerelaterte symptomer, tyder resultatene på at elevene likevel fungerer rimelig godt på mange måter. Dette er positivt med tanke på elevenes muligheter for videre skolegang.

– Respondentene våre har normal score på en rekke områder, for eksempel adferdsvansker, evnen til å omgås jevnaldrende og evnen til å fullføre oppgaver og nå mål. Resultatene indikerer at elevene oppviser det vi på fagspråket kaller resiliens (se forklaring i høyremenyen). Dette er svært oppmuntrende og gir håp i det videre arbeidet med rehabiliteringsprogrammer i skolen. Men vi trenger mer presis kunnskap om hvilke pedagogiske og spesialpedagogiske tiltak krigsutsatte barn og ungdom profitterer på, sier forskerne.

Alle barn er utsatt

Forskerne fant overraskende nok ingen signifikante forskjeller i mental helse og traumerelaterte symptomer mellom gruppen med tidligere barnesoldater og gruppen med elever som ikke har vært barnesoldater.

– Det har hittil, og med god grunn, vært satt fokus på krigens effekter på barnesoldater. Studien vår er en viktig påminnelse om den store mentale belastningen og lidelsen som også alle de andre barna og ungdommene opplever under og etter krig, avslutter forskerne.
 

Av Camilla Rake
Publisert 7. feb. 2013 08:21 - Sist endret 16. apr. 2018 12:42