Når smårollingen får delta i hverdagssamtaler utvikles språket bedre

Barnets hjerne påvirkes av antall ord og samtaler i hjemmet. Ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk viser at barn med nedsatt hørsel er i risikosonen for tale- og språkvansker.

Barn lærer språk i dialog med andre, fra første dag i livet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Barn lærer språk i dialog med andre, fra første dag i livet. De trenger både å lytte til mange forskjellige ord og delta aktivt i samtaler.

Ulrika Löfkvist, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, er særlig opptatt av hverdagssamtalene vi har med smårollingene på hjemmebane.

– Man kan tidlig bidra til å identifisere barn som er i risikosonen for å være i svake språkmiljøer, sier Löfkvist.

Måling av kommunikasjonen mellom husets fire vegger

Löfkvist bruker måle- og analysemetoden «Language Environment Analysis, forkortet LENA når hun undersøker hvor mange dialogskifter som skjer mellom voksne og små barn i interaksjon.

Hun kan også undersøke hvor mange ord et barn får høre i løpet av en dag og hvor mye skjermtid, som TV og iPad, barnet er eksponert for. Like viktig er også at hun kan analysere hvor mange ord barnet selv produserer og hvor ofte barnet er nær en voksen slik at det lettere kan høre ord og delta i samtaler. Det er summen av denne verdifulle informasjonen som forskeren kaller «barnets språk- og lyttemiljø i hjemmet». 

Forskeren er først og fremst opptatt av kommunikasjonsmønsteret mellom barnet og de som barnet kommuniserer med, og med hovedfokus på antall dialogskifter. I tillegg er hun opptatt av hvem det er som snakker mest i hjemmet.

– Forskningen på barnets språk- og lyttemiljø viser at det er kvinner som snakker mest i hjemmet. De står for 75% av alle ord som små barn hører, og vi ser at det er likt i Norge, Sverige, Italia og Brasil.

Avdekker barn i risikosonen

Resultater fra forskningen på språkmiljø kan bidra til å identifisere barn som er i risikosonen for å være i svake språkmiljøer. På så måte kan foreldrene få råd om hvordan de kan stimulere barnet til å delta mer i samtaler og bedre språkferdighetene.

– I alle foreldre ligger potensialet for å utvikle barnets språklige evner gjennom dialog og dialogskifte.

Löfkvist leder et internasjonalt forskningsprosjekt, hvor blant annet Karolinska Institutet i Stockholm, Universitetet i Pisa og Universitetet Santa Casa i Sao Paulo er samarbeidspartnere.

–  Vi er mange forskere rundt om i verden som bruker data fra denne analysemetoden på språkmiljø i hjemmet, sier Löfkvist.

En 10-årig forskningsstudie ble nylig publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Pediatrics. Forskningsfunnene er klare: mengden samtaler barnet deltar i som smårollinger påvirker barnas språkferdigheter og IQ når de er ungdommer.

Dialogskifter aller viktigst

Forskningslitteraturen viser at mengden ord som barnet hører hver dag er viktige. Men det som er enda viktigere er de såkalte dialogskiftene i samtalene, det vil si hvordan ordene fordeles mellom samtalepartnere.

–  Dette betyr at foreldrene også må være bevisste på at barnet skal slippe til, og får lov til å delta aktivt selv i samtalen, forklarer Löfkvist.

Barn med hørselsnedsetting er ekstra sårbare

Ulrika Löfkvist har bakgrunn som logoped og tok sin doktorgrad i Stockholm på barn med cochleaimplantat og deres språkutvikling.

Cochleaimplantat, forkortet CI, er et teknologisk hjelpemiddel som delvis opereres inn i øret og som gjør det mulig for personer som er døve på grunn av manglende eller defekte sanseceller i sneglehuset i øret (cochlea på latin) å høre.

–  Barn som er født døve eller med nedsatt hørsel er ekstra sårbare når det gjelder språkutviklingen. Du må høre godt for å kunne delta aktivt i samtaler, barn som får lov til å delta i samtale, mestret mer fra tidlig alder, presiserer Löfkvist.

Språkvansker hos barn med mild til moderat hørselsnedsetting vedvarer ofte gjennom ungdommen. Forskerne antar at det er så mye som halvparten av disse barna som har svake språkferdigheter når de er 11-15 år.

–  Vi vet at jo tidligere barnet får høreapparat og/eller CI, desto bedre er språkferdighetene. Dette gjelder alt fra lydforståelsen, til ordforråd og grammatikk. 

Mange aspekter ved språket som skal læres

Det er mange aspekter i språket som læres gjennom imitasjon. Prosodi er et aspekt som Löfkvist har studert hos en gruppe barn som enten var født døve, men hører takket være cochleaimplantat, eller hadde nedsatt hørsel, avhjulpet med høreapparat. Hun sammenlignet resultatene med normalt hørende barn.

Prosodi i språket er hvilken tonehøyde hvert ord har i en setning og hvilke bokstaver man legger vekt på i et ord.

–  Kan du et talespråk flytende, så har du også riktig prosodi i språket, eller melodi om du vil.

Barna i studien om prosodi var mellom fire og seks år gamle og skulle repetere alle ord som testleder sa. Man valgte såkalte ikke-ord, altså ord som ikke betyr noe, for å forsikre seg om at barna ikke kunne ordene fra før. Det var 25 ord som skulle repeteres, og ordene hadde mellom en til fem stavelser i seg.

Avdekket språkvansker hos barn med hørselnedsetting

–  Vi så at barna med CI eller høreapparat hadde særlig problemer med prosodien i språket. De hadde vansker med å herme etter hvor man understreker et ord i en setning, de hadde også problemer med vokaler og konsonanter, hvor konsonanter var vanskeligst å uttale. 

I tillegg hadde også barna med cochleaimplantat vansker med grammatikken.

–  Vi vet at barn som er døve eller har sterk hørselsnedsetting har økt risiko for tale- og språkvansker. Derfor må vi øve språket ekstra mye med dem, helst i naturlige sammenheng, og fra tidig alder, sier forskeren.

Hørselstest av alle barn i Norge

I Norge tilbys alle nyfødte barn en hørselsscreening på sykehuset. Mange barn som er født med nedsatt hørsel, blir altså oppdaget allerede på barselavdelingen. Men av og til endrer hørselen seg hos unge barn. Derfor har Helsedirektoratet fastlagt retningslinjer for oppfølging. Gruppen barn som har nedsatt hørsel er større enn man først antok. Det vil komme nye retningslinjer fra Helsedirektoratet hvor det blir tydeligere at alle norske barn skal gjennom en hørselstest på 4-årskontrollen, siden man ved tilsyn har oppdaget at dette ikke alltid er blitt gjort.

– Best språkutvikling har de barna som oppdages tidlig og der hvor man har fulgt den såkalte «1-3-6- policyen».

Löfkvist beskriver 1-3-6 policyen, som er en internasjonal retningslinje, slik:

  • Hørselsscreening før 1 måneds alder
  • Bekreftet hørselsdiagnose før 3 måneders alder,
  • Høreapparat eller CI samt familieveiledning og kommunikasjonstiltak før 6 måneders alder

– I Norge finnes det dessverre ikke et hørselsregister fra nyfødtscreeningen, og det finnes enda ingen forskningsstudier som har sett på hvorvidt barn i Norge som oppdages via nyfødtscreening følges opp i henhold til 1-3-6-policyen.

Löfkvist mener at det er viktig for barnets utvikling å fange opp de som hører dårlig så tidlig som mulig.

–  Det handler ikke bare om hørselen, men også språkutviklingen og hjernens utvikling, avslutter forskeren.

 

Kilder:

 

Av Marika Vartun, nettredaktør og Aina Rødal, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 20. sep. 2018 12:39 - Sist endret 12. okt. 2018 10:27