Rekk opp hånda hvis du har opplevd uro i klasserommet!

Elever og lærere blir forstyrret av uro i klasserommet. Hvordan håndterer lærerne det?

Bildet av skoleelever som rekker opp hender

Seks av ti elever forteller at de blir forstyrret av uro i klasserommet. Nå svarer lærerne på hvordan de håndterer uro i klasserommet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Uro i klasserommet er en av de største utfordringene i skolen i dag. To ferske masteroppgaver fra Institutt for spesialpedagogikk har undersøkt hvordan åtte lærere håndterer slike situasjoner.

Begge studentene utførte en pilotundersøkelse innenfor forskningsprosjektet «Teachers’ Skillful Coping with Disruptive Behavior in Norwegian and American Classrooms», ledet av professor Liv Duesund og postdoktor Magnar Ødegård.

Therese Wirén forteller om sin masteroppgave (Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)

Nivået av uro endret seg når klassen byttet lærer

Therese Wirén, forfatteren av den ene masteroppgaven forteller:

– Jeg ble interessert i temaet: «uro i skolen» da jeg jobbet som skoleassistent og lærervikar for seks år siden. Det var spennende å se hvordan uronivået i et klasserom forandret seg ut fra hvilken lærer som var tilstede og hvordan de samhandlet med elevene.

Wirén tematiserer i sin studie hvordan bestemte måter å håndtere uro på kunne påvirke læringsmiljøet i klasserommet. Interessen for temaet ble styrket da hun gikk på bachelorprogrammet og masterprogrammet i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Wiréns veileder i masteroppgaven var postdoktor Magnar Ødegård, som med sin doktorgradsavhandling fra 2017 dokumenterte at seks av ti elever blir forstyrret av medelever i klasserommet.

Mentaliseringsevne – hva er det?

I masteroppgaven undersøkte Wirén hvordan læreres mentaliseringsevne påvirker måten de håndterer uro i klassen.

Mentalisering handler om evnen til å forstå og gi mening til egen og andres atferd og kan defineres som: «Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden».

Wirén intervjuet fire ungdomsskolelærere om deres opplevelse av og erfaringer med forstyrrende oppførsel i sine klasserom.

– Jeg undersøkte hvordan lærere forklarte egen atferd og elevenes atferd, og påvirkningen dette hadde på uro i klasserommet. Jeg spurte også om hvordan de håndterte utfordringene som oppsto, forklarer Wirén.

Refleksjon omkring egen atferd

– Min masteroppgave peker på viktigheten av refleksjon og bevissthet rundt egen atferd. Dette kan bidra til å utvikle gode måter å håndtere uro på, hvilket kan bedre læringsmiljøet i skolen.

Jeanette Erlandsen forteller om sin masteroppgave (Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)

Erfaringer fra det amerikanske skolesystemet

Masteroppgaven til Jeanette Erlandsen undersøker amerikanske læreres opplevelser av egne ferdigheter og erfaringer i klasserommet, knyttet til uro i skolen.

– Jeg tok utveksling ved University of California Berkeley, USA, og ble tilknyttet forskningsprosjektet om uro i skolen.

Gjennom sitt arbeid med masteroppgaven fikk Erlandsen innblikk i det amerikanske skolesystemet. Hun intervjuet fire lærere om egne ferdigheter og erfaringer i møte med urolige elever i klasserommet.

Behov for felles prosedyrer

– Et aspekt som kom frem er behovet for felles prosedyrer for hvordan man kan utføre sin lærerrolle. Særlig nyansatte trenger konkrete tips og gjerne også regler for å mestre jobben i møte med uro i klasserommet, sier Erlandsen.

Disse reglene og måter å håndtere uro på, blir mer raffinert med erfaring, og kan være en god ting.

– Ulempen er at lærerne kan hindres i å være fleksible og håndtere situasjoner på en tilpasset måte når regler følges slavisk. «Å utøve skjønn» tilpasset både situasjon og enkelteleven kan lett blir borte hvis alt skal styres etter felles regler, fortsetter Erlandsen.

Å følge magefølelsen

Et annet viktig aspekt som Erlandsens funn peker på er at det «å stole på magefølelsen » er avgjørende for å gjøre en god jobb som lærer. Alle situasjoner kan ikke forutsis og derfor kan forventning om å følge et fast regelsett skygge for observasjon av det som foregår i klasserommet.

– Erfaring og intuisjon er viktige verktøy å bruke når det oppstår uro i klasserommet, forklarer Erlandsen.

Refleksjon i fellesskap

Erlandsen avslutter med å gi en oppsummering av sine funn:

– Tid til hyppig refleksjon, deling av gode og dårlige erfaringer og diskusjon i lærerværelset kan hjelpe læreren å tilpasse sine reaksjoner når den urolige situasjonen oppstår.

Veileder for Erlandsen var professor Liv Duesund.

Kilder

Av Marika Vartun, Sibel Thorsen og Trude Schmidt Øvregard
Publisert 28. okt. 2019 08:27 - Sist endret 28. okt. 2019 08:48