Internasjonalt adopterte barns tidlige utvikling i sine nye familier og på skolen (avsluttet)

Prosjektet følger en gruppe utenlandsadopterte barn til og med 3. klasse. Det rettes et spesielt søkelys på språklig og skolefaglig kompetanse, omfang av lærevansker og behov for spesialundervisning.

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Oppstart av prosjektet

Prosjektet startet opp i 2007 med tittelen Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling, og første del av prosjektet ble formelt avsluttet i januar 2013.

I prosjektet er 119 adopterte barn fulgt opp fra de kom til Norge og frem til fylte 4 år.

Det foreligger to rapporter fra første del av prosjektet. Den første inneholder hovedfunnene fra intervjuer med adoptivforeldre på ulike alderstidspunkt sammenholdt med tilsvarende informasjon om norskfødte barn (Dalen, 2013). Den andre rapporten omhandler resultater fra videobaserte observasjoner av sosialt samspill i adoptivfamilier (Vonheim, 2013).

Adopsjonsprosjektet startet som et søsterprosjekt til forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling som ble gjennomført i samme tidsperiode ved Atferdssenteret i Oslo. I dette prosjektet fulgte en norskfødte barns sosiale utvikling. De to prosjektene har i hovedtrekk benyttet samme metoder og instrumenter i datainnsamling, men det formelle samarbeidet ble avsluttet etter at barna var blitt 4 år.

Adopsjonsprosjektet er blitt utvidet til å følge barna inn i skolen, foreløpig ut 3. klasse.

Bakgrunn og målsetting

Adopsjon av barn fra utlandet startet på begynnelsen av 1970-tallet, og det finnes i dag nærmere 20.000 internasjonalt adopterte barn og unge i Norge. De første barna ble adoptert fra Korea og Vietnam. I dag kommer de fleste barna fra Kina, Korea og Colombia. I de senere årene er det også kommet barn fra Sør-Afrika og Etiopia.

Fram til rundt 2007 ble det adoptert rundt 500 barn til Norge hvert år, og vi var blant de landene som hadde høyest adopsjons ratio (forholdet mellom innbygger antall og antall adopsjoner) i verden. I de siste årene har antall barn tilgjengelig for adopsjon fra utlandet sunket betraktelig, og i 2012 kom det bare rundt 239 barn til Norge.

I oppfølgingsprosjektet rettes det et spesielt søkelys mot følgende områder: språklig og skolefaglig kompetanse, omfang av lærevansker og behov for spesialundervisning.

Skifte av språkmiljø

Alle barn som adopteres fra utlandet gjennomlever et skifte av språkmiljø. En rekke studier fra Skandinavia og USA konkluderer med at de fleste adopterte barn mestrer overgangen til nytt morsmål godt (Dalen & Rygvold, 1999; Glennen & Master, 2002; Pollack, 2005; Roberts mfl., 2005; Rygvold, 2009). Samtidig viser det seg at en viss prosent av dem (rundt 25-30 %) utvikler noen, litt uforklarlige språkproblemer (Dalen, 1995 og 2001;Dalen & Rygvold, 1999; Dalen & Sætersdal, 1992; de Geer, 1992; Hene, 1987; Rygvold,2009).

Det finnes imidlertid få studier som viser om hvordan adoptivbarnas språkutvikling påvirker deres læring i skolealder. Noen studier indikerer at språkmestringen varierer mer i skolealder enn i førskolealder og at adoptivbarna strever mest med språkforståelsen (Scott mfl., 2009; Rygvold, 2012).

Stor spredning i skoleprestasjoner

Tidligere forskning har videre dokumentert en stor spredning i skoleprestasjoner blant adopterte barn (Dalen, 1995 og 2012; Dalen & Rygvold, 1999; Kvifte-Andresen, 1992; Stams mfl., 2002; van Ijzendoorn, Juffer, & Klein Poelhuis, 2005; Verhulst, 1990). De samme undersøkelsene påviste også en høyere frekvens av hyperaktiv atferd blant adopterte, noe som sammen med manglende skolespråklige ferdigheter, forklarte mye av spredning i skoleprestasjonene.

Lærevansker og spesialundervisning

Forskning har også dokumentert at en forholdsvis høy prosentandel av adopterte barn sammenholdt med ikke adopterte, utvikler lærevansker og får spesialundervisning i løpet av skoletiden (Dalen og Rygvold, 1999; Raaska mfl., 2011; van Ijzendoorn, Juffer, & Klein Poelhuis., 2005). Det kan være flere årsaker til dette, men det er en kjensgjerning at barn som er adoptert fra utlandet, kan være spesielt sårbare for utvikling av lærevansker på grunn av lite stimulerende vilkår i de første levemånedene (Dalen mfl., 2008; Lindblad mfl., 2008; Vinnerljung mfl., 2010).

Adoptivfamilier utgjør støttende og stimulerende miljøer, og studier har dokumentert at dette har en gunstig innvirkning på barnas skolefaglige ferdigheter (Dalen & Rygvold, 2006 og 2012; Odenstad mfl., 2008; Rutter mfl., 2010; Vinnerljung mfl., 2010).

Prosjektets målsetting er å generere ny kunnskap om internasjonalt adopterte barns tidlige utvikling på skolen.  I prosjektet blir barnas tidlige sosiale utvikling og psykiske helse fulgt opp samtidig med at det rettes et spesielt fokus mot språklig og skolefaglig kompetanse samt omfang av lærevansker og spesialundervisning.

Utvalg og metodisk tilnærming

Det deltar i alt 118 familier i skoleprosjektet som startet høsten 2011 (en familie har trukket seg) . Utvalget omfattet 62 jenter og 56 gutter. De fleste barna er doptert ra Kina, Sør-Korea og Colombia, men det inngår også noen barn fra Etiopia og Sør- Afrika. Det inngår ingen barn fra Øst Europa eller Russland. Rundt halvparten av barna var under 12 mnd da de ble adoptert og ingen var over 24 mnd. Prosjektet omfatter et utvidet telefonintervju med adoptivmor ved skolestart og en survey til barnas adoptivforeldre og kontaktlærere på slutten av 1. klasse.

Kontaktlærer blir bedt om å fylle ut et spørreskjema for adoptivbarnet og et tilsvarende skjema for en norskfødt elev i samme klasse. Denne eleven skal ha samme kjønn og være mest mulig lik i alder (født i samme måned) som adoptivbarnet.

Adopsjonsprosjektet har foreløpig fått tillatelse til å følge opp adoptivbarna ut 3. klasse, og det vil bli sendt nytt spørreskjema til adoptivbarnas foreldre og kontaktlærere på slutten av 3. klasse. Kontaktlærer blir også på dette trinnet, bedt om å fylle ut et tilsvarende skjema for en norskfødt elev i samme klasse som adoptivbarnet. De norskfødte elevene utgjør en kontrollgruppe på de ulike klassetrinn i skoleprosjektet.

Analyse av data

I skoleundersøkelsen vil en bygge på data fra første del av prosjektet som allerede foreligger i to publikasjoner (Dalen, 2013; Vonheim, 2013). Dessuten vil data fra barnehage ved 3 og 4 år bli statistisk bearbeidet og anvendt i analyser knyttet til områder som inngår i skoleundersøkelsen. Videre vil data fra de utvidete telefonintervjuene ved skolestart og data fra spørreskjemaundersøkelse i 1. klasse til foreldre og lærere bli analysert. Det inngår som nevnt, også i skoleundersøkelsen en kontrollgruppe bestående av norskfødte elever. Dette gjør det mulig å analysere adoptivbarnas utvikling på områdene sosial kompetanse, språklig og skolefaglig kompetanse og psykiske helse både i et longitudinelt og komparativt perspektiv.

Samtlige familier som er kontaktet har vist stor interesse for å delta i prosjektet, og intervjuerne er blitt møtt med åpenhet og vennlighet ved besøk i hjemmene. Barnehage og skole har også vist positiv innstilling til å delta i prosjektet.

 

 

Publisert 2. des. 2013 13:02 - Sist endret 2. okt. 2017 09:17

Kontakt

Prosjektleder professor Monica Dalen

Deltakere

  • Monica Anne Dalen Universitetet i Oslo
  • Anne-Lise Rygvold Universitetet i Oslo
  • Steinar Theie Universitetet i Oslo
  • Lage Jonsborg Universitetet i Oslo
  • Kristin Vonheim
  • Eli Baardseth
Detaljert oversikt over deltakere