Gode utsikter for behandling for mennesker med nedsatt lydtoleranse

I de aller fleste sammenhenger i livet, så møter vi en eller annen form for lyd. Visste du at om lag 12 prosent av befolkningen har nedsatt lydtoleranse? 

Bildet kan inneholde: Ansikt, Hår, Hud, Hake, Panne.

For personer med nedsatt lydtoleranse kan bakgrunnsstøyen på trikken, eller på caféen bli så plagsom at det ikke er til å holde ut. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)

 

Noen er så sterkt rammet av nedsatt lydtoleranse, at de ikke tåler lyden av sitt eget kjøleskap og må bruke hørselsvern i eget hjem. Selv små hverdagslige lyder, slike som de fleste av oss ikke legger merke til, kan være veldig plagsomme.  

De fleste av oss kan sitte sammen med nære familiemedlemmer uten å få fysiske eller psykiske reaksjoner av at det slurpes litt når de drikker kaffe eller klikker i vei på tastaturet. For noen mennesker med nedsatt lydtoleranse kan familiemiddager være et mareritt.

Hva er nedsatt lydtoleranse?

Lav lydtoleranse er en tilstand som begrenser en sans. Fagfolk skiller gjerne mellom hovedgruppene hyperakusis og misofoni/fonofobi. Hyperakusis er nedsatt lydtoleranse som oftere er utløst av tinnitus og forekommer sammen med denne tilstanden. For noen kan hyperakusis komme av medisinbruk eller hodetraume. Mennesker med hyperakusis kan ha fysiske plager som hodepine, følelse av dotter i ørene eller smerter i eller rundt øret. Lyder oppfattes gjerne langt kraftigere og mer ubehagelige enn de fortoner seg for andre.

Den andre typen, misfoni/fonofobi, starter ofte i barne- og ungdomsårene. Denne typen er gjerne knyttet til en kraftigere emosjonell komponent. Små lyder kan føre til sterke emosjonelle reaksjoner som angst, sinne og redsel. Varheten for lyd kan forplante seg til andre lyder og føre til man begynner å unngå steder med disse lydene. Dette kan i sin tur medføre sosial tilbaketrekking, vansker med å kunne være i jobb eller påvirke nære relasjoner negativt.

– De emosjonelle reaksjonene er ikke viljestyrte eller kontrollerte, det er ikke så enkelt at man kan ta seg sammen, sier audiopedagog og universitetslektor Guri Engernes Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Mennesker som er sterkt rammet av nedsatt lydtoleranse, har gjerne en kombinasjonsproblematikk med både tinnitus og misfoni/fonofobi, og både fysiske og psykiske plager. 

Gode resultater av behandling

Det sier seg selv at for de som er hardt rammet av nedsatt lydtoleranse, vil livet fort bli svært begrenset.

Heldigvis finnes det gode behandlinger, sier Guri Engernes Nielsen. Behandlingsformene vil avhenge av hvilken form for nedsatt lydtoleranse man har og hvor mange følgeplager man har fått. Vanligvis gjennomføres det en større kartlegging, man undersøker både hørsel, lydtoleranse og grad av ubehag.

Det er gode erfaringer med Tinnitus Retraining Therapy i kombinasjon med ulike former for kognitiv terapi, lyttetrening og avslapningsteknikker, målet er å bryte vanskelige tanke- eller følelsesmønstre. Dersom man tar tiden til hjelp og får god og fagkyndig hjelp, så kan disse vanskene forsvinne helt, avslutter Engernes Nielsen.

Kilde: «The Voice»-profilen har sensitiv hørsel.» Dagbladet 15.03.19

Av Kathrine Høegh-Omdal
Publisert 24. apr. 2019 12:51 - Sist endret 13. aug. 2019 20:00