Norge trenger sårt flere som kan mer enn bare engelsk, viser ny studie fra utenrikstjenesten. Likevel vurderer Utdanningsdirektoratet å kutte i språkfagene – til stor uro for forskerne.
En skole innfører et nytt lesetiltak. Tre måneder senere leser elevene bedre. Kan vi da slå fast at tiltaket virker? Så enkelt er det dessverre ikke.
De som deltar mest i sosial lek i barnehagen, er jenter med høyt utdannede foreldre. Det bør både foreldre, lærere og beslutningstakere være oppmerksomme på, mener forskere.
Unge ungdomsskulelærarar i Noreg ser føre seg ei mykje kortare karriere enn i 2018. Nedgangen er større enn i dei andre nordiske landa, viser ny analyse av TALIS-data.
Amerikansk-engelsk er blitt det normale. – Dette påvirker hvordan unge mennesker snakker engelsk, og hva de selv tenker om det engelske språket, sier forsker Ulrikke Rindal.
Siden PISA 2022 har norske 15-åringers kompetanse i lesing og matematikk gått betydelig tilbake, mens resultatene i naturfag er stabile.
Krigen i Ukraina endrer hvordan oversettere ser på språk. Det gjør oversettelsen av læremidler for ukrainske elever til en vanskelig balansegang.
– Vi har avdekket at mange ansatte går rundt med en følelse av maktløshet, sier forsker og foreslår tiltak.
Elever i videregående skole stolte mindre på KI-genererte tekster enn på tekster utgitt for å være skrevet av en journalist fra Aftenposten. Samtidig oppnådde elevene som hadde lest de KI-genererte tekstene høyere leseforståelse.
En stor norsk studie antyder at sammenhengen mellom skjermbruk og barns språk ikke bare handler om barnets egen skjermtid, men om familiens digitale hverdag som helhet. – Det var først og fremst foreldrenes mobilbruk og barns eierskap til digitale enheter som viste en sammenheng med språkferdighetene, sier forsker.
I barnehagen eller skolen kan det være små tegn. Et barn som strever med språk. En elev som ikke helt får tak på bokstavene. Når skal vi egentlig gå inn med «tidlig innsats»?
PODKAST: Slik leser du på en måte som gjør at du husker, både til eksamen og senere.
Skjønnlitteratur brukes ofte som et redskap for å lære elevene å skrive, viser Ida Lodding Gabrielsens doktorgrad – idet debatten om lesing endrer seg.
