Autentisk opplæring

En måte å skape relevans på, er å gjøre opplæringen autentisk for elevene. Man kan anta at en elev som opplever at det de holder på med, er autentisk, vil få økt motivasjon og lære mer. (Betz et al., 2016, Nachtigall, Rummel, & Serova, 2018). Men hva skal til for at elevene skal oppleve undervisningen som autentisk? I utgangspunktet kan man tenke at det handler om å gjøre undervisningen mest mulig lik «virkeligheten» eller verden utenfor skolen: I fremmedspråkundervisningen må elevene snakke hverdagspreget slik de gjør det i målspråklandet, og de må lese tekster og se filmer derfra. I norskundervisningen må elevene skrive tekster til en avis eller en annen publikasjon. I naturfagundervisningen må elevene forske på reelle spørsmål de lurer på slik forskere gjør, og helst finne ut noe nytt. I restaurant- og matfag blir undervisningen autentisk når elevene kan lage mat til noen gjester som de serverer.

Forskning på autentisitet tyder derimot på at bildet er litt mer sammensatt enn som så. 

Autentisitet som virkelighet

La oss først bare gjøre én ting klart: Dersom en elev får publisert en tekst hen har skrevet i norsktimene, er det selvsagt et eksempel på autentisk opplæring. Dersom elevene faktisk finner ut noe de ikke visste før ved hjelp av forskningsmetoder, er det også eksempel på det samme. Og elever som selv driver en bedrift og lager noe til den, vil ofte oppleve det de holder på med som autentisk.

Men er det for eksempel realistisk at alle elever skal få publisert alle tekstene de skriver? Avisene vi har i dag, ville i så fall sett helt annerledes ut enn de gjør nå. Formålet med undervisning er nemlig opplæring, selve (skrive)prosessen, ikke nødvendigvis produktet. 

Problemer med denne forståelsen

Det er en tynn linje mellom å lage autentisk undervisning og at den samme undervisningen oppleves som heller «krampaktig» autentisk for elevene. Jovisst kan restaurant- og matfaglærerne lage mat til noen gjester på skolen. Men disse gjestene er vel ofte lærere eller medelever, og prestasjonen deres skal ofte vurderes med karakter. Og de får vel neppe servere vin til gjestene klokka 1100 en tirsdag på skolen? Jovisst kan man sågar reise til målspråklandet i fremmedspråkundervisningen. Men det er sammen med en stor gruppe med norsktalende medelever og lærere som alle snakker norsk. De «virkelige» kommunikasjonssituasjonen der målspråket brukes, forblir få og blir ofte også gitt i en opplæringskontekst av noe slag.

Merk også at presumptivt autentisk undervisning gjerne kan oppleves som noe annet for elevene, fordi de ikke har nok erfaringsbakgrunn til å skjønne at det er autentisk. Det er for eksempel gjort forskning på elevenes oppfatning av skolelaboratorier i humaniora. Elevens forforståelse av hva vitenskap går ut på og hvordan det ser ut, hindrer dem i å oppfatte «virkelige» innganger til og prosedyrer for forskning som virkelig (Betz, Flake, Marcel, & Vanderbeke, 2016).

For elevene er skolen autentisk

Autentisitet for elevene ligger derimot i at de er i en opplæringskontekst, og derfor i deres eget møte med faget. Man kan si det slik: Elevene er på skolen for å lære noe, ikke for å være forfattere, forskere eller «franskmenn». For å si det med Hannah Arendt befinner de seg «utenfor» verden samtidig som skolen er verden for dem (Arendt, 1994 [1958], ss. 269-270). Autentisitet blir derfor til når elevene opplever et genuint møte med et lærestoff (en tekst, et yrke, et forsøk, eller annet)  Forskningen på dette området (for eksempel Yanagita, 2020) snakker om at det foregår en authentication, en autentisering, av tekster og annet lærestoff i elevenes møte med dem. Det autentiske oppstår altså i elevenes møte med et lærestoff og hva hen tilfører det i dette møtet. 

Kaikkonen (2002) er enig i at man oppnår autentisitet gjennom erfaringer og møter. Elever møter et lærestoff som de på ulike måter kan oppfatte som eller gjøre autentisk for seg selv. Han understreker at også møtet med medelevene og læreren inngår i det som er autentisk for elevene. Disse forskerne kompliserer altså forståelsen vår av det autentiske, og flytter den delvis bort fra lærestoffet og over på elevenes møte med det og på elevenes møte med medelever og lærere. 

Autentisitet = eleven + opplæringen + interaksjon

Betz et al. (2016) har laget følgende modell for å undersøke om en læringsaktivitet oppleves som autentisk for elevene:
 

Modellen består av følgende komponenter:

1. Elevenes personlige egenskaper: Hva har eleven med seg av forforståelse, interesse for faget, og så videre?
2. Autentiske egenskaper ved undervisningssituasjonen: Materialene som brukes, stedet opplæringen foregår, metodene som brukes, innhold, osv. For eksempel kan man tenke seg at det i utgangspunktet oppleves som mer autentisk å intervjue noen informanter utenfor skolen til en oppgave som skal skrives enn å lese om forskning andre har gjort eller å intervjue noen på skolen.
3. Autentisering gjennom interaksjon: Samhandling mellom læringsmiljø, elevens og medelevenes subjektive oppfatning av undervisningen som tilbys og andre medierende faktorer medelevene bidrar til.
4. En aktivitet føles autentisk som resultat av denne autentiseringsprosessen. Dette er en helt subjektiv følelse, som avhenger av faktorene i 1 – 3. 
5. En aktivitet som føles autentisk, vil ha affektive, kognitive og atferdsmessige effekter (som gi økt motivasjon, høyere kompetanse, osv.)

Det er altså verdt å merke seg at autentisering er en kompleks oppgave der man lett kan havne i grøfter. Elevens skolehverdag er sentral som arena for autentiske opplevelser, og medelevene og læreren har viktige funksjoner. Det elevene opplever som autentisk, er autentisk for dem. Som lærer er det derfor sentralt å finne ut av hva som oppleves slik, og å inngå i en relasjon med elevene som kan gi informasjon om det. Noen ganger oppleves et rollespill i klasserommet lagt til en fiktiv landsby der elevene spiller voksne mennesker som mer autentisk enn opplegg som krampaktig legger opp til være «nær ungdommen» og etterape virkeligheten (Schei, 2024). 

Referanser

Arendt, H. (1994 [1958]). Die Krise in der Erziehung. In H. Arendt, Zwischen Vergangenheit und Zukunft. Übungen im politischen Denken 1 (S. 255-276).

Betz, A., Flake, S., Marcel, M., & Vanderbeke, M. (2016). Modelling Authenticity in Teaching and Learning Contexts: A Contribution to Theory Deveolpment and Empirical Investigation of the Construct. ICLS 2016 Proceedings, S. 815-818.

Kaikkonen, P. (2002). Authentizität und authentische Erfahrung in einem interkulturellen Fremdprachenunterricht. InfoDAF, S. 3-12.

Nachtigall, V., Rummel, N., & Serova, K (2018). Authentisch ist nicht gleich authentisch - Wie Schülerinnen und Schüler die Authentizität von Lernaktivitäten im Schülerlabor einschätzen. Unterrichtswissenschaft. Journal of Teaching and Learning Sciences, S. 299-319, (juni 2018).

Schei, J. H. (2024). Bruk av sanger i arbeidet med identitet i klasserommet. Communicare, s. 11-15.

Yanagita, N. (2020). Authentizität im Fremdsprachenunterricht mit Sprachenportifolios fördern. Erträge des JGG-Seminars für Deutsch als Fremdsprache, S. 131-163.