Bakgrunn
Forskere ved Universitetet i Oslo har studert innføringen av læreplanen LK20. De har blant annet undersøkt elevenes motivasjon, holdninger, oppfatninger og opplevelser og har gjennomført en stor undersøkelse på 9. trinn fire år på rad.
Om EVA 2020 og rapport nummer 9
Prosjektet EVA2020 er et av tre forskningsprosjekter som har studert innføringen av læreplanen LK20. EVA2020 består av tre deler, kalt arbeidspakker, og den tredje arbeidspakka har undersøkt hvordan læreplanen blir gjennomført i norske skoler: Hva gjør lærere og elever? Hva skjer i klasserommene og hvordan møter elever og lærere LK20?
Denne teksten bygger på et delprosjekt i arbeidspakke 3, som er publisert i en egen rapport, rapport 9. Forskerne har i dette arbeidet stilt samme spørsmål til både elever og lærere på 9. trinn fire år på rad, fra 2020 til 2023. Til sammen har 7622 elever og 1531 lærere fra 64 skoler svart på undersøkelsen. Elevprofilene nedenfor er basert på de som samtykket til registerdatakobling i de to første årene. Dette er 4023 elever av det totale utvalget av elever.
I tillegg til rapporten bygger denne teksten også på muntlige presentasjoner som lederen for delprosjektet har gitt1. Du finner lenke til denne rapporten og flere rapporten fra prosjektet EVA2020 nederst i denne teksten.
Vekt på dybdelæring og kritisk tenkning i LK20
Læreplanen LK20 bygger på et positivt syn på læring – at elever er nysgjerrige og at de ønsker å oppdage og skape. Læreplanen legger vekt på at elevene skal forstå det de lærer og at de skal «lære å lære». Et ideal i læreplanen er at elever skal arbeide grundig med lærestoffet og at de skal utvikle dybdelæring og kritisk tenkning.2
Forskerne ønsket i dette arbeidet å undersøke om LK20 bidrar til at elever utvikler disse kvalitetene og om elevenes tilnærming til læring er endret etter fem år med ny læreplan.
Spørsmål til elevene
Forskerne undersøkte blant annet elevenes holdning til skole og opplæring, hvor godt de liker å tenke og hvor motiverte de er for å arbeide grundig med fagene på skolen.
I undersøkelsen har forskerne undersøkt begrepene i venstre kolonne nedenfor. Påstandene i høyre kolonne er eksempler på påstander elevene skulle ta stilling til innenfor de ulike begrepene.
| Begrep som er undersøkt | Eksempel på påstand som udersøker begrepet |
| Motivasjon for tenkning | Jeg liker utfordringer som krever mye tenkning |
| Motivasjon for dyp tilnærming til læring | Jeg opplever ofte at nye emner vi lærer om på skolen er så interessante at jeg bruker ekstra tid på dem. |
| Motivasjon for overfladisk tilnærming til læring | Jeg ser ingen vits i å bruke tid på å lære ting som vi sannsynligvis ikke får på prøver. |
| Tro på at intelligens kan forbedres | Uansett hvem du er, kan du endre intelligensnivået ditt betydelig |
| Tro på at intelligens er medfødt og uforanderlig | Du har en viss mengde intelligens, og du kan egentlig ikke gjøre mye for å endre den. |
| Metakognitiv kunnskap | Jeg vet når en strategi jeg bruker vil være mest effektiv |
| Skolen er meningsfull | Vi lærer mange nyttige ting på skolen |
| Trivsel – positive følelser | Tenk på hvordan du har følt deg de siste syv dagene (glad, engasjert, lykkelig) |
| Trivsel – negativ følelser | Tenk på hvordan du har følt deg de siste syv dagene (bekymret, trist, irritert, ensom, engstelig) |
Beskrivelse av begrepene
Begrepene i matrisen ovenfor kan kort beskrives slik:
Motivasjon for tenkning: Dette er at elever liker å engasjere seg i krevende tankeoppgaver. Dette begrepet er fyldigere omtalt nedenfor.
Motivasjon for dyp tilnærming til læring: Dette er at elevene liker å arbeide grundig, lenge og helhetlig med fagstoffet.
Motivasjon for overfladisk tilnærming til læring: Dette kan ses som det motsatte av forrige begrep. Dette er at elevene ikke ønsker å arbeide med fagstoff for fagstoffets egen skyld. De arbeider med det som de tror de får uttelling for umiddelbart, for eksempel fagstoff som de skal ha på en prøve i nær fremtid.
Tro på at intelligens kan forbedres: Noen elever antar at intelligens er noe mennesker kan utvikle.
Tro på at intelligens er medfødt og uforanderlig: Noen mener og tror at intelligens er noe konstant, noe du er født med og som du i liten grad kan endre eller utvikle.
Metakognitiv kunnskap: Dette er kunnskap og bevissthet om hvordan man bør arbeide for å lære et fagstoff best mulig. Det rommer også kjennskap til ulike arbeidsmetoder.
Skolen er meningsfull: Dette dreier seg om hvorvidt eleven opplever skolen som meningsfull og nyttig.
Trivsel – positive følelser: Her skal elevene fortelle om de trives på skolen og om de har hatt gode følelser knyttet til det å gå på skolen den siste uka.
Trivsel – negative følelser: Dette er det motsatte av forrige begrep. Her skal elevene svare om de har negative følelser knyttet til det å gå på skolen, altså om de ikke trives på skolen.
Tre elevprofiler
Basert på svar fra 4023 elever fra årene 2020 og 2021 presenterer forskerne tre ulike elevprofiler. En elevprofil i denne sammenhengen sier noe om elevens oppfatninger, holdninger, motivasjon og opplevelse knyttet til skolearbeid og læring. Disse elevprofilene er teoretiske kategorier og er naturligvis en forenkling av virkeligheten.
Forskerne har gitt de tre elevprofilene nøytrale navn. De kaller dem profil 1, profil 2 og profil 3 og beskriver de tre elevprofilene slik:
Profil 1 (23% av elevene): Preget av lav motivasjon, en overfladisk tilnærming til læring og lav trivsel
Profil 2 (56 % av elevene): Preget av middels motivasjon og middels trivsel
Profil 3 (21% av elevene): Preget av høy motivasjon, dyp tilnærming til læring og høy trivsel
De tre elevprofilene kan også beskrives mindre nøytralt og mer ladet:
Profil 1, som utgjør nesten en fjerdedel av elevene, er lite motivert for skolearbeid og er trolig nokså svakt presterende elever. Dette er elever som er lite motivert for å tenke grundig og abstrakt. De har også en overfladisk tilnærming til læring. Det betyr at de gjør det skolearbeidet «som lønner seg», for eksempel det de blir vurdert på.
Profil 3, litt mer enn en femtedel av elevene, blir motivert av det de møter på skolen og liker å arbeide dypt og grundig med fagene. De presterer sannsynligvis godt på skolen.
Profil 2, som er over halvparten av elevene, er «middelhavsfarerne». Sannsynligvis «henger de med» i undervisningen uten at de er spesielt interessert eller begeistret for det de møter på skolen. Disse elevene er trolig også pragmatiske i sin tilnærming til skolearbeidet. De gjør det de selv tror de må gjøre for å «henge med».
Grafisk fremstilling
Lederen for dette forskningsarbeidet, professor Christian Brandmo, har ved flere anledningen presentert forskergruppas arbeid.3 Han har da presentert tre grafer som viser hvordan elever i de tre elevprofilene har svart på de ulike påstandene ovenfor. Disse grafene gir et visuelt bilde av forskjellen mellom de tre elevprofilene og ser slik ut:4
Motivasjon for tenkning
Denne studien løfter frem begrepet motivasjon for tekning (på engelsk need for cognition) og viser at dette er en faktor som i stor grad kan forutsi om elever trives og presterer godt på skolen.5
Motivasjon for tenkning er et særtrekk hos noen elever. Det er en relativt stabil tendens til å like å engasjere seg i krevende tankeoppgaver, uavhengig av situasjon og tema. Elever som har høy motivasjon for tenkning liker utfordringer som krever mye tenkning, de liker abstrakt tekning, de synes ikke det er vanskelig å tenke nøye igjennom ting og de finner vanligvis gode løsninger på problemer ved å tenke logisk.
Forskere har tidligere vært lite oppmerksomme på at motivasjon for tenkning er en viktig faktor for elevers motivasjon for skolearbeid.
Konklusjon og implikasjoner
Forskerne bak EVA2020, rapport 9 hevder at skolen passer best for elever med høy motivasjon for tenkning. Dette er en viktig nøkkel til trivsel, elevenes syn på skolen og deres prestasjoner på skolen.
Forskerne hevder også at om lag 23 % av elevene i norsk skole har lav motivasjon og lav trivsel. Dette er elever som har liten motivasjon for tenkning. Forskerne stiller spørsmål ved om læreplanens vekt på dybdelæring og kritisk tenkning har gjort skolen mindre tilgjengelig for noen elever. De er heller ikke sikre på at en mer praktisk skole nødvendigvis er en løsning på utfordringene for disse elevene.
Forskerne bak rapporten påpeker også at mange elever har kvaliteter som ikke blir verdsatt eller belønnet i dagens skole.
Lenker
Dette sier EVA2020 rapport nr. 9: kortversjon av rapport 9
EVA2020 sluttrapport (rapport nr. 12)
Noter og referanser
Noter
[1] Skolefrokost i regi av FIKS/UiO, 21.11.2025, Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning, OsloMet, 20.1.2026
[2] Overordnet del av læreplanen
[3] Bl.a.: Skolefrokost i regi av FIKS/UiO, 21.11.2025, Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning, OsloMet, 20.1.2026
[4] Grafene er basert på standardavviksskårer. Det vil si at gjennomsnittet settes til null og de respektive standardavvikene brukes som skala.
[5] Forskere kaller det en prediktor
Referanser
Brandmo, C., Wang, M. V., Olsen, R. V., Bjørnebekk, G. & Øistad, J. H. (2025). Læring, motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen. Funn fra spørreundersøkelsen til elever på 9. trinn og lærere i ungdomsskolen. Rapport nr. 9, EVA2020, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Furberg, A., Karseth, B., Gunnulfsen, A. E., Brandmo, C., Olsen, R. V., Silseth, K., Kvamme, O. A., Ottesen, E. & Lund, A. (2026). Evaluering av fagfornyelsen - Intensjoner, prosesser og praksiser. Sluttrapport fra prosjektet EVA2020. Rapport nr. 12, EVA2020. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo