For at endring skal skje, må de ansatte utvikle og utvide sin faglige kompetanse. Professor Hege Hermansen og forsker Eli Tronsmo bruker begge begrepet kunnskapsarbeid om det arbeidet ansatte gjør for å videreutvikle sin faglige kunnskap.
a) Hermansen
6 dimensjoner ved læreres kunnskapsarbeid
Hermansen påpeker at kunnskapsarbeid har ulikt formål. Et perspektiv ved kunnskapsarbeid dreier seg om å støtte og opprettholde etablert praksis. Et annet perspektiv handler om «å bruke kunnskap for å endre og videreutvikle etablert praksis» (Hermansen, 2018, s. 52). Samlet dreier kunnskapsarbeid seg om å tilnærme seg, videreutvikle og kvalitetssikre kunnskap.
Modellen ovenfor skal ikke forstås som en lineær prosess eller en oppskrift, men viser ulike dimensjoner ved læreres kunnskapsarbeid.
- Utgangspunktet for kunnskapsarbeid vil ofte være et problem eller en problemformulering. Det kan være et problem en enkelt lærer opplever og formulerer, et problem som mange i et personale opplever, eller en problemformulering som kommer fra eksterne aktører.
- For å finne løsninger på et problem, vil vi ofte ha behov for ny eller fornyet kunnskap. Kunnskap kan nå frem til lærere på svært ulike måter: lærere kan få ny kunnskap fra sine kolleger, kunnskap kan komme gjennom kontakter i sosiale medier, gjennom kurs og annen opplæring, gjennom tidsskrifter og faglitteratur eller på andre måter. Den kan komme fra lærere selv, fra skoleledere, fra nasjonale eller regionale myndigheter eller fra private tilbydere.
- Når lærere og andre møter ukjent kunnskap, vil det være nødvendig å forstå hva denne nye kunnskapen egentlig representerer. Arbeidet med å utvikle forståelse for nye kunnskapsressurser kjennetegnes ofte av en åpen utforsking, og et slikt arbeid skal gi ansatte en dypere forståelse av kunnskapen.
- Det er slett ikke sikkert at nye kunnskapsressurser kan overføres direkte til pedagogisk praksis på egen skole. Derfor må ansatte videreutvikle og justere kunnskapsressurser og tilpasse dem til sin lokale kontekst.
- I og med at lærere videreutvikler og justerer kunnskapsressursene de arbeider med, må den justerte kunnskapen kvalitetssikres. I praksis vil det trolig bety at man på en skole undersøker om det man gjør nytt i undervisningen, basert på kunnskap man har arbeidet med, fungerer godt.
- Det siste stadiet i modellen ovenfor, stabilisere nye kunnskapsressurser, viser at kunnskaps- og utviklingsarbeid foregår som en vekselvirkning mellom å åpent utforske og prøve ut noe og å etablere nye rutiner og felles arbeidsformer. Dette stadiet dreier seg om at man i et personale må bli enige om noen felles løsninger etter å ha utforsket og tilpasset ny kunnskap og nye metoder. I en organisasjon som en skole kan ikke alle forhold være åpne for endring og utforsking til enhver tid.
Bakgrunn og opphav
Hege Hermansen skrev doktorgradsavhandling om læreres kunnskapsarbeid knyttet til det nasjonale prosjektet Vurdering for læring. Boka Kunnskapsarbeid i lærerprofesjonen (Hermansen, 2018), som denne teksten bygger på, er basert på dette doktorgradsarbeidet samt annen empirisk forskning.
b) Tronsmo
Eli Tronsmo har i sin doktorgrad utviklet en modell med åtte kvaliteter som muliggjør kunnskapsarbeid blant lærere. Du kan lese hennes egen artikkel om dette her, eller en forenklet presentasjon av de åtte kvalitetene her.
Tronsmos modell ser slik ut:
(Tronsmo 2025, s. 56)
Referanser
Hermansen, H. (2018). Kunnskapsarbeid i lærerprofesjonen. Universitetsforlaget
Tronsmo, E. (2025). Lærersamarbeid på sitt beste: åtte kvaliteter. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 19[4], 42–61. https://doi.org/10.23865/up.v19.6502