a) Demings sirkel: en modell for utprøving av løsninger
En mye brukt modell innenfor produktutvikling og innovasjon er Demings sirkel. Denne modellen viser at når man skal prøve noe nytt, må man kontrollere hvordan det nye virker og justere det dersom det er nødvendig.
Hvis skoler innfører en ny eller endret aktivitet, altså et nytt tiltak, må de undersøke om tiltaket har den effekten man ønsket. Hvis tiltaket ikke ser ut til å ha ønskete effekt, eller har langt mindre effekt enn ressursbruken skulle tilsi, kan man justere tiltaket, prøve ut en justert versjon og undersøke om det justerte tiltaket har bedre effekt.
Bakgrunn
W. Edwards Deming var lærer og forfatter. Han utviklet en modell som ble kalt plan-do-check-act, eller Demings sirkel. Denne modellen ble introdusert i Norge i 1970 og har dannet grunnlag for mange kvalitetsstyringssystemer, blant annet ISO 9001:2008 (Khanzadeh og Kuhnert, 2015).
b) Lewin: aksjonslæring
Demings sirkel er ikke laget spesielt for utdanningsfeltet. Der består utvikling i stor grad av å utvikle nye arbeidsformer og undervisningsmetoder og i mindre grad av å utvikle produkter og tekniske innretninger. Men også innen utdanning må man prøve ut de endringene som gjøres for å undersøke om de har en positiv effekt sammenlignet med det man har gjort tidligere.
En undersøkelse av egen praksis kan skje på mange måter. Vi vil i denne teksten løfte frem aksjonslæring som metode.
Aksjonslæring er beslektet med aksjonsforskning. Aksjonsforskning er forskning som skjer på et bestemt sted der både yrkesutøverne som jobber på dette stedet og forskere, deltar (Klev og Levin, 2021). Hvis ansatte på en skole arbeider på samme måte som ved aksjonsforskning uten at det er forskere involvert, kan utforskingen kalles aksjonslæring (Ulvik, 2022).
Det finnes flere modeller som illustrerer aksjonsforskning og aksjonslæring. De fleste bygger på modellen for aksjonsforskning som den tysk-amerikanske forskeren Kurt Lewin presenterte (Lewin, 1952).
Innhold
Lewins modell viser at aksjonsforskning, består av fire elementer.
- Man planlegger hva man skal gjøre, hvilken intervensjon man vil foreta
- Man gjennomfører det man har planlagt
- Man observerer hva som skjer
- Man reflekterer over de man har observert
Når man reflekterer over det man har observert, vil man trolig justere det man gjør. Man vil altså legge nye, eller justerte planer, gjennomføre disse, observere hva som skjer og reflektere over det man har observert. Modellen viser at man gjennom en aksjonslæringssyklus beveger seg faglig.
De to aktivitetene som ligger nederst i modellen, handling og observasjon, er aktiviteter som skjer i praksis i arbeidet med elevene. Dette er praksiser i sosial kontekst. De to aktivitetene som ligger øverst i modellen, planlegging og refleksjon, skjer i form av dialog mellom lærerne på "bakrommet" (Postholm og Moen, 2018).
Varianter av modellen
De australske professorene Stephen Kemmis og Robin McTaggart publiserte i 1982 en variant av Lewins modell. Deres fremstilling ser slik ut:
Den svenske professoren Karin Rönnerman og hennes kolleger (2018) påpeker at aksjon (undervisning) og observasjon foregår samtidig og at lærere kan planlegge og endre planer når som helst i en aksjonslæringssyklus. De har derfor tegnet en variant av Kemmis og McTaggarts modell der planlegging og endring av planene foregår uavhengig av den syklusen som aksjonslæring er:
Bakgrunn og opphav
Kurt Lewin er kalt "aksjonsforskningens far" (Kemmis et al. 2014). Aksjonsforskning som metoder har spredd seg til ulike land, men som forskningsmetode har den blitt ansett som en slags outsider i mange forskningsmiljøer (Rønnermann et al., 2018).
I Norge har Tom Tiller (1999 og 2006) og May-Britt Postholm (2018) gitt faglige bidrag til aksjonslæring og aksjonsforskning.
Kemmis og kolleger omtaler aksjonsforskningsmodellen som en "spiral for selv-refleksjon". Aksjonslæring kan oppfattes som en metode der praktikere undersøker sin egen virksomhet. Rønnermann (2018) oppfatter aksjonslæring som en tilnærming til faglig utvikling og ikke bare som en konkret metode. En tilnærming betyr at ansatte virkelig er interesserte i å undersøke sin egen praksis for å forbedre den. Hvis en skole preges av en slik tilnærming, kan aksjonslæring være en blant flere arbeidsformer.
Du kan lese mer på kunnskapsbasen om hvordan man kan gjennomføre aksjonslæring her og her.
Referanser
Carr, W. & Kemmis, S. (1986). Becoming critical: Education, knowledge and action research. Falmer
Kemmis, S. & McTaggart, R. (1982) The Action Research Planner. Deakin University Press
Kemmis, S., McTaggart, R. & Nixon, R. (2014) The Action Research Planner. Doing Critical Participatory Action research. Springer.
Klev, R. & Levin, M (2021). Forandring som praksis, 3. utg. Fagbokforlaget.
Lewin, K. (1952). Group decision and social change. In Newcomb, T. M. & Hartley, E. E. (Red.), Readings in social psychology. Holt.
Postholm, M. B. & Moen, T. (2018) Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. En metodebok for lærere, studenter og forskere. 2. utgave. Universitetsforlaget
Rønnerman, K., Edwards-Groves, C. & Grootenboer, P. (2018) Att leda från midten – lärare som driver professionell utveckling. Lärarförlaget
Sara S. Khanzadeh, S. S. & Kuhnert, J. (2015): Kan kvalitetsarbeid påvirke sikkerheten? Mastergrad i samfunnssikkerhet, Universitetet i Stavanger
Tiller, T. (2006) Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen. Motoren i det nye læringsløftet, 2. utg. Høyskoleforlaget.
Ulvik, M. (2022). Aksjonsforskning – en oversikt. I Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (red.) (2022). Å forske på egen praksis. Aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet. Fagbokforlaget.
Universitetet i Oslo (2011) Metode og verktøy for kvalitetsforbedring. Det medisinske fakultet. Nettside. Lastet ned 17.12.24 kl. 13.52 https://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/klok/info-fagplanutvalg/verktoy-og-metoder.html