Lær elevene forskjellen på grønne og røde data

Norsk skole har plutselig blitt heldigital, og både elever, foreldre og lærere må tenke igjennom spørsmål knyttet til personvern, både i forbindelse med hjemmeundervisning og kommunikasjon.

Illustrasjon av datamaskin

Vi tror mange lærere har snakket med elevene om hva man kan publisere om andre personer på nettet, og noen har også prøvd å øke elevenes bevissthet om hvilken informasjon de oppgir om seg selv på ulike digitale plattformer og apper. Datatilsynet har gitt denne informasjonen i forbindelse med korona-situasjonen.

Kjøreregler for elevene om datasikkerhet 

Noen ønsker seg kanskje et system de kan presentere for elevene i form av noen enkle kjøreregler. Vi vet ikke om at det er utviklet noe slikt for elever, men i forskningssammenheng finnes det regler og rutiner for databehandling. Kanskje disse kan være en hjelp til skolene i disse korona-tider. 

 

I forskning henter man inn data og analyserer disse opp mot ulike teorier og tidligere forskning. God databehandling er derfor viktig for forskere, og man skiller mellom fire typer av data. Disse har fått fargekoder slik man er vant til fra slalåmbakken: grønn er enklest, deretter kommer gul og rød mens svart er det mest utfordrende.

 

Vi snakker dermed om «grønne data», «gule data», «røde data» og «svarte data». Kan lærere, elever og foreldre gjør det samme? 

Grønn, gul, rød og svart - hva er forskjellen?

Disse begrepene er altså sterkt forankret i forskernes hverdag, men det er likevel ikke fjernt fra lærere, elevers og foreldres hverdag heller. Hvert fall ikke nå. Undervisning hjemme for lærere og elever, og hjemmekontor for mange foreldre gjør at det digitale har fått en enda større plass i hverdagen. Derfor blir behovet for sikkerhet og varsomhet større.

 

Basert på egne erfaringer og beskrivelser fra Universitetet i Oslo har vi utviklet egne beskrivelser av de ulike datatypene i et språk tilpasset elevene. Vi håper disse beskrivelsene kan være med på å gi noen retningslinjer i en annerledes skolehverdag.

 

Grønne data er informasjon som alle kan få tak i gjennom åpne kanaler og uten å bryte noen regler, for eksempel navn og telefonnummer. Husk at du allikevel alltid snakker med en voksen før du oppgir ditt eget eller andres navn eller telefonnummer til noen på nett eller i dataprogrammer og apper.

 

Gule data er informasjon som forteller noe om en person, for eksempel adresse, skole og klasse, interesser, om hun eller han er medlem i en organisasjon eller et idrettslag. Dette kan du ikke dele uten at den det gjelder er enig i at du gjør det. Hvis den det gjelder er under 15 år, må foreldrene bekrefte at det er i orden at du deler disse opplysningene på nettet eller i apper og dataprogrammer. Bilder av personer er gule eller røde data, og du kan ikke publisere eller dele dem uten at den som er avbildet bekrefter at det er i orden. Denne bekreftelsen heter å gi samtykke, og bare de som er 15 år eller eldre kan gi samtykke uten foreldrene.

 

Røde data er informasjon som forteller noe spesielt og personlig om en person, for eksempel religiøs tro, politiske synspunkter, opplysninger om sykdom og helse. Dette kan du ikke dele på nettet.

 

Svarte data er informasjon som er hemmelige. Siden de er hemmelige, vet du sannsynligvis ikke noe om andre personer som er svarte data. Hvis du gjør det, skal du passe på at de fortsetter å være hemmelige, for da er det en grunn til at de er det.

Hvorfor er dette viktig?

Det kan være noen elever vil stusse over at det ikke er lov å dele på internett at en venn spiller på et fotballag eller er muslim. Dette er informasjon som de kanskje selv oppfatter som hverdagslig og ufarlig. Her er det viktig å poengtere at hvis noen uønskede får tilgang til en mengde informasjon om en enkelt person på nett, så kan de bruke den oppsamlede informasjon med negative konsekvenser. 

 

Datasikkerhet er viktig uavhengig av hvilken situasjon vi befinner oss i. men med en hverdag som plutselig er blitt svært digital kan det være ekstra viktig. Vi håper dette er en oversikt som kan gjøre elevene mer bevisste på hvordan de deler informasjon på nettet.

Av Bjørn Bolstad, Frida Thuen
Publisert 19. mars 2020 14:39 - Sist endret 20. mai 2020 21:22