Var lærerne klare for å bli heldigitale?

– Lærerutdanningen må i større grad enn i dag forberede lærere på de ulike mulighetene og utfordringene ved digital undervisning, argumenterer forskere. De kommer med anbefalinger til hva vi kan lære av korona-pandemien.

Kvinne underviser foran skjermen

I TRIO-prosjektet har Greta Björk Gudmundsdottir og Dawn M. Hathaway undersøkt hvordan det gikk med lærerne som fikk en helt ny arbeidshverdag som følge av at skolene stengte i slutten av mars (foto: Julia M Cameron/Pexels).

Få hadde erfaring med å undervise digitalt

Nå som deler av skolene har åpnet opp igjen kommer forskningen på hvordan den digitale omstillingen opplevdes fra lærernes side. I en fersk undersøkelse blant lærere i Norge og USA svarer 92 prosent av de amerikanske og 67 prosent av de norske lærerne i undersøkelsen at de hadde ingen eller lite erfaring med heldigital undervisning før skolene stengte i mars. Flere hadde brukt digitale læringsplattformer og digitale læremidler, men å planlegge og utføre hele skoledagen på nett var helt nytt.

– Selv om lærerne altså i liten grad hadde erfaring tok de utfordringen på strak arm. De aller fleste oppga at de både var positive til og evnet å flytte undervisningen over til skjerm.

Det forteller professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Greta Björk Gudmundsdottir. Sammen med Dawn M. Hathaway ved George Mason-universitetet i USA har hun undersøkt hvordan det er å være lærer i krisetider. Nå har de publisert en fersk artikkel der de analyserer svarene fra norske og amerikanske lærere om hvordan overgangen til digital undervisning har vært.

Greta Gudmundsdottir
Greta Björk Gudmundsdottir (foto: Senter for IKT i utdanningen).

Resultatene viser at lærerne har vist en fantastisk omstillingsevne, men flere av dem forteller at det har vært utfordrende å få tak i noen av elevene og at de sliter med å motivere elevene og bygge opp et engasjerende klassemiljø på nett.

– Vi har aldri vært i sammenlignbar situasjon og sjelden har det vært tatt utdanningspolitiske beslutninger som har så stor betydning for så mange uten at konsekvensene har vært grundig utredet på forhånd, fremhever Gudmundsdottir.

Lærerne må få mer digital erfaring

Da lærerne ble bedt om å reflektere rundt hvor godt forberedt de var, fortalte de aller mest om de digitale verktøyene de hadde til rådighet. De snakket noe mindre om hvordan de pedagogisk organiserte undervisningen sin på nett. I tillegg var lite snakk om de etiske utfordringene som følger med å undervise digitalt. I artikkelen argumenterer Gudmundsdottir og Hathaway for at krisen har vist oss at lærere trenger å forberedes bedre på utfordringene som vil gjøre seg gjeldende:

– Lærerutdanningene må i større grad fremheve de pedagogiske aspektene og hvordan legge opp et undervisningsopplegg digitalt, og i mindre grad de digitale verktøyene som brukes, poengterer Gudmundsdottir.

I tillegg må lærere få mer opplæring i å lage helhetlige, pedagogiske undervisningsopplegg som fungerer i det digitale klasserommet. Lærerutdanningen bør derfor gå i bresjen og modellere for hvordan undervise i det forskerne kaller blandede læringsomgivelser, der både fysisk og digital undervisning står på timeplanen.

Videoproduksjon: Magnus Heie/ILS)

 

Mindre tid til etikken

Lærerne i studien nevnte i liten grad den etiske dimensjonen ved digital undervisning. Dette handler blant annet om egen og elevenes personvern, opphavsrett ved bruk av ulike læringsressurser på nett, men også om digital mobbing og elever som saboterer for andre elever i de digitale læringsplattformene.

En mulig forklaring er at hovedoppgaven, slik lærerne forstod den, var å først og fremst få skolehverdagen til å gå opp og å støtte elevene i den spesielle situasjonen de befant seg i. Det ble derfor viet lite tid til andre og potensielt problematiske sider ved digital undervisning.

– Flere av lærerne ga oss eksempler på hvordan elevene ikke var forberedt på intensiteten i den heldigitale skolehverdagen og at de ga utrykk for at digital skoledag skulle være lettere enn vanlig skole, forteller Gudmundsdottir.

Både lærere og elever fant derimot fort ut at i realiteten ble det på mange måter mer krevende å jobbe heldigitalt. Noen av utfordringene lærerne møtte knyttet til personvern var det å følge opp og aktivisere elevene når de logga på for oppmøte, men skrudde siden av kameraet og mikrofonen og «forsvant», fremhever forskerne. 

Skal forske på de sårbare elevene         

Etter å ha undersøkt hvordan det gikk med lærerne er den neste oppgaven for forskerne på TRIO-prosjektet å finne ut og analysere hvilke grep lærere tok for å inkludere de mest sårbare elevene i den krevende situasjonen.

Emneord: Digitale læringsomgivelser, IKT og læring Av Magnus Heie, forskningsformidler, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 12. juni 2020 13:36 - Sist endret 21. juni 2020 18:29