Tradisjonell bruk av teknologi i klasserommet

Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.

Teknologibanner. Illustrasjon.
LÆRING I TEKNOLOGIRIKE KLASSEROM: Teksten inngår i en temaserie om møtet mellom pedagogikk og teknologi. Les de øvrige bidragene i serien. (illustrasjon: Shane Colvin/UiO).

Norge har en svært godt utbygd digital infrastruktur. Også i skolene, der mange elever har sin egen digitale enhet. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter, og har vært det siden læreplanen for Kunnskapsløftet ble innført i 2006.

– Det finnes en seiglivet oppfatning om at så lenge lærere har tilgang på IKT-utstyr og at vi har store ambisjoner om elevenes digital kompetanse, så er dette tilstrekkelig for ny og innovativ bruk av digital teknologi i skolen.

Funnene våre utfordrer dette.

Det fremhever professorene Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette ved QUINT-senteret.

De har analysert videoopptak fra 178 norsktimer fra 48 ulike ungdomsskoler i Norge for å finne ut av hvordan digitale verktøy brukes i undervisningen.

Hvilke digitale verktøy brukes i skolen?

I de timene der lærerne brukt teknologi i undervisningen ble dette gjort på en relativt begrenset måte. Først og fremst brukte lærerne teknologiske verktøy til å presentere stoff som var forberedt på forhånd og uten noe særlig medvirkning fra elevene. Dette kaller forskerne monologisk undervisning.

Også hvilke verktøy lærerne valgte å benytte seg av begrenset seg til noen relativt få. Hovedsakelig brukte de PowerPoint eller «smartboards», en form for digital tavle.

Elevene benyttet seg også av få digitale verktøy. Det programmet som ble brukt mest var Microsoft Word, og da primært til å skrive tradisjonelle tekster uten andre typer innhold som bilder og lyd. Dette utgjorde cirka 70% av bruken blant elevene.

Lite innovativ bruk av IKT-verktøy

– Vår analyse baserer seg på et stort og robust datamateriale og viser hvordan digitale verktøy blir brukt på en relativt begrenset måte i klasserommet, fremhever forskerne.

Deres funn står i kontrast til mindre studier av hvordan lærere bruker teknologi til å undervise, som ofte viser ny og mer innovativ bruk av digitale verktøy.

Det ligger et uutnyttet potensiale i verktøyene vi har til rådighet, fremhever forskerne.

– Kontrasten mellom hva teknologiindustrien viser er mulig og hva slags bruk av teknologi vi ser i disse klasserommene er slående, sier Blikstad-Balas.

Analysene av videopptakene viser i tillegg at lærerne har få konkrete forventninger til elevenes digitale kompetanse.

– Kontrasten mellom hva teknologiindustrien viser er mulig og hva slags bruk av teknologi vi ser i disse klasserommene er slående, sier Blikstad-Balas.

Når elevene skulle jobbe med digitale verktøy var det nesten utelukkende for å skrive tekster hver for seg på datamaskin. Elevene syntes å i liten grad mestre de øvrige digitale mulighetene de hadde tilgjengelig.

Lærenes digitale repertoar må styrkes

Forskerne skriver at det er viktig å jobbe systematisk for å øke repertoaret av ulike digitale verktøy blant lærere, og ikke bare øke selve bruken. Dette vil også kunne øke deres motivasjon for å bruke IKT-verktøy mer aktivt i undervisningen.   

De fremhever at bruken av IKT-verktøy, særlig nyskapende måter å gjøre dette på, er for avhengig av den individuelle læreren. Det som skal til er et større system rundt hvordan lærere kan bruke digitale verktøy i klasserommet. Her henviser de også til de nyeste funnene fra TALIS undersøkelsen (pdf) som viser at mange lærere ønsker seg etterutdanning nettopp på hvordan de kan integrere digital teknologi i fagene sine på gode måter.

Også elevenes repertoar av digitale ferdigheter bør utvides, hevder forskerne.

– Forskning viser at mulighetene ved å bruke IKT-verktøy i undervisningen er store, så her ligger det en uutnyttet ressurs for elevene, avslutter forskerne.

Kort fortalt

  • Forskerne analyserte videopptak av 178 klassetimer fra 48 ulike ungdomsskoler i Norge
  • Studien kan si oss noe om hvordan lærerne og elevene bruker teknologi i klasserommet
  • Alle lærerne i utvalget hadde tilgang på Smartboard eller en bærbar datamaskin og projektor, og en stor andel av elevene hadde også sin egen digitale enhet.
  • Studien er del av forskningsprosjektet Linking Instruction and Student Achievement (LISA) som er finansiert av Forskningsrådet.
  • Tidligere studier viser at lærerne ikke føler seg klare for bruke teknologi i undervisningen: TALIS 2018: Flere hovedfunn fra ungdomstrinnet (pdf).

Kontakt

Professor Marte Blikstad-Balas

Kilde

Blikstad-Balas, Marte & Klette, Kirsti (2020): Still a long way to go. Narrow and transmissive use of technology in the classroom. Nordic Journal of Digital Literacy.

Utforsk mer

Emneord: Teknologibasert læring, IKT og læring, Klasseromsforskning Av Magnus Heie, kommunikasjonsrådgiver, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 17. mars 2021 12:29 - Sist endret 18. mars 2021 07:19