I en serie bidrag vil vi sette søkelyset på god pedagogikk i teknologrike klasserom (illustrasjon: Shane Colvin/UiO).
Teknologi og digitale læringsressurser gir stadig nye muligheter for læring. Utdanningsvitenskapelig forskning gir oss svar på når, hvor mye, og hvordan digitale verktøy bør brukes i undervisningen. Hvilke krav må vi stille til de digitale verktøyene, til elevene og til lærerne?
Nå som dataprogrammering er på full fart inn i norsk skole, må vi holde tunga rett i munnen for hvordan vi gjør det, sier forsker. Det må ikke bli for komplisert, og måten programmeringen bakes inn i skolefagene på må gi mening for elevene.
– Det er viktig at lærerne gir opplæring i gode digitale lesestrategier når de ber elevene om å bruke nettet som pensum for oppgaveløsning, sier professor Anmarkrud.
Verktøy muliggjør, rammer inn og begrenser aktiviteten vår. På samme måte er det med digitale læringsressurser. Hvordan de digitale verktøyene er designet, betyr mye for læringsmulighetene.
Ny teknologi legger til rette for bedre klasseromssamtaler, men pedagogikken fullfører jobben.
Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.
Teknologi og digitale læringsressurser gir stadig nye muligheter for læring. Men hvordan lede et klasserom fullt av teknologi?
Takket være den nye mikrobloggingstjenesten Samtavla kan alle elevene i en klasse dele meningene sine – samtidig – med både læreren og resten av klassen.
Beregninger på datamaskinen er blitt helt nødvendig for å drive vitenskapen videre. Nå skal elevene i grunnskolen og på videregående lære seg det samme.