Tema: Teknologirike klasserom

ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.

Mens kulturkjendiser og statsråder kjemper mot unges skjermbruk i og utenfor skolen, driver skoleforskere ved Universitetet i Oslo sitt nitide arbeid med å finne ut hvor godt rustet tenåringene våre er til å manøvrere det digitale – og hvordan vi kan hjelpe dem til å bli bedre.

Dataprogrammer som kan dikte, skape tekster og designe nye legemidler har på rekordtid blitt tilgjengelige for alle.

Nå som dataprogrammering er på full fart inn i norsk skole, må vi holde tunga rett i munnen for hvordan vi gjør det, sier forsker. Det må ikke bli for komplisert, og måten programmeringen bakes inn i skolefagene på må gi mening for elevene.

Verktøy muliggjør, rammer inn og begrenser aktiviteten vår. På samme måte er det med digitale læringsressurser. Hvordan de digitale verktøyene er designet, betyr mye for læringsmulighetene.

Ny teknologi legger til rette for bedre klasseromssamtaler, men pedagogikken fullfører jobben.

Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.

Teknologi og digitale læringsressurser gir stadig nye muligheter for læring. Men hvordan lede et klasserom fullt av teknologi?

Takket være den nye mikrobloggingstjenesten Samtavla kan alle elevene i en klasse dele meningene sine – samtidig – med både læreren og resten av klassen.

Beregninger på datamaskinen er blitt helt nødvendig for å drive vitenskapen videre. Nå skal elevene i grunnskolen og på videregående lære seg det samme.