Muligheter til gode livserfaringer avgjør om barn fra de fattigste familiene lykkes senere i livet.
Tema: Oppvekst og livsmeistring
Livet ... men korleis leve det? (Illustrasjon: Shane Colvin/UiO)
Barn og unge må meistre mykje i barnehage, på skule, i overgangane mellom dei og i livet heime. Kven dei sjølv er, virvaret av tankar og følelsar, komplekse relasjonar, fysisk helse. Korleis gjer dei det, på skulen og utanfor? Kan dei lære å bli endå betre til å meistre livet?
UNIVERSITETSPODDEN: Videregående-elev Sigurd er blant de 80 prosentene unge velgere som stemte i årets valg. Men veien til politisk dannelse har vært kronglete.
5 år etter at grunnutdannelsen ble fornyet - fra første klasse til videregående - ser forskerne hva som skjedde med elevenes læring og motivasjon.
Lisa har noe som heter DLD - utviklingsmessige språkforstyrrelser. Det gjør hverdagen hennes litt mer utfordrende.
– Psykiske vansker bør bli et større tema i lærerutdanningen. Da unngår vi at noen elever blir oppfattet som vanskelige i stedet for å få hjelp, sier spesialist.
Omtrent åtte prosent av barn og unge sliter psykisk. — Jeg var redd hele tiden. Jeg var lei meg absolutt hele tiden. Men jeg klarte ikke å sette ord på det. Ingen spurte hvordan jeg hadde det. Ingen så meg, forteller Mikkel.
I en tid preget av uro og samfunnsutfordringer, bør skolen være et sted hvor konfliktstoff utforskes, konkluderer forskere i ny rapport.
Autisme kan variere betydelig fra person til person, og symptomene kan være svært ulike. I denne episoden får du høre 18 år gamle Liv beskrive hvordan hun opplever å være autist.
– Å ikke gi barn et rikt språk er å frarøve dem fellesskapet, sier professor ved UiO.
UNIVERSITETSPODDEN: – Akademia er sterkt overrepresentert av personer med foreldre med høy utdanning og høye inntekter, sier forsker Nicolai Topstad Borgen.
UNIVERSITETSPODDEN: Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, så misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane våre som om dei var uendelege ressursar. Har miljøfilosofien spelt fallitt?
Et voksende problem i samfunnet er at mange unge sliter med depresjoner. Forskere kan ha funnet et tiltak som forebygger og reduserer depresjon som igjen gjør at ungdommen ønsker å fullføre VGS i større grad.
Mennesker med misofoni reagerer med negative følelser på helt normale lyder. For noen er det så ubehagelig at de unngår familiemiddager, eller opplever klasserommet og kinosalen som et mareritt. Men går det an å bli kvitt misofoni?
Forskere avdekker suksessfaktorene for at unge med lett utviklingshemming skal lykkes å få et ordinært arbeid.
En del elever blir sjelden lyttet til i skolen. Det er gjerne de som strever med å lære, er utagerende eller de som er veldig sjenerte. Lærere har et særlig ansvar for å lytte til akkurat disse elevene, sier forsker.
Vi prøvar å levandegjere kvalitativ forsking på ein ny måte; gjennom skjønnlitteratur. Slik kan til dømes ein norsktime i vaksenopplæringa sjå ut, og lukte.
Anja Ramfjord Isaksen og Ingrid Evertsen skriver begge doktorgrad om livsmestring, men fra hvert sitt ståsted. ─ Vår forskning kan ha betydning for inkludering av livsmestring som tematikk i fremtidens klasserom, sier forskerne.
– For å redusere alvorlig kriminalitet i samfunnet, er det viktig at vi ser om det er mulig å forebygge psykopatiske trekk før de blir kroniske, sier forsker.
Mange elever i ungdomsskolen og på videregående er skeptiske til å delta i diskusjoner på sosiale medier. De frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Slik kan vi dessverre gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker Nora Elise Hesby Mathé.
– De familiene som følges opp av etablerte fagmiljøer eller maser mye, får bedre hjelp enn de andre. Slik skal det ikke være, sier professor Stein Erik Ulvund.
− Stamming er så mye mer enn bare det som er synlig på overflaten. Dette må vi huske når vi snakker om hva vi kan gjøre for å hjelpe de som stammer, sier forsker og ekspert på stamming Linn Stokke Guttormsen.
Det kreves ekstra oppmerksomhet og innsats fra lærere for at de stille elevene skal mestre skolehverdagen faglig og sosialt. Ny forskning utdyper og belyser gunstige strategier som lærere kan benytte for å støtte elever som viser stille, innadvendt atferd.
Professor Næss ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO mener at det burde være en menneskerett å få tilgang til et rikt ordforråd. Hun vet hvordan barn med svakt ordforråd kan få tidlig og riktig hjelp.