De er spente og nervøse. Barna. Foreldrene. Lærerne og barnehagelærerne. Hvordan sørger vi for å sikre barn en trygg og motiverende overgang til læring og sosial utvikling?
Se også hvordan vi forsker på lesing og skriving ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Elever som går i småskolen, men har et ordforråd som et barnehagebarn, vil streve i skole og dagligliv. Forskere vet nå mer om hvilke enkle, men intensive grep som skal til for å løfte disse elevene.
En norsk studie på over 7 000 barn viser at måten vi som barnehagelærere møter barnet på, kan få konsekvenser langt inn i skolealder. – Gode voksen-barn-relasjoner har betydning for folkehelsen, slår forsker fast.
Norske barn leser dårligere enn før. De leser mindre. Og de forstår mindre av det de leser. Står vi midt en «lesekrise»?
– Om vi mener alvor med å styrke barns språk og leseutvikling, holder det ikke med intensiv språkstimulering i barnehagen. Vi trenger langvarig og målrettet støtte både i barnehage og skole, sier forsker.
For at flere barn skal kunne delta i den sosiale leken i barnehagen, bør de ansatte veilede dem når de er triste, redde, sinte eller skuffa. Ikke avlede eller avvise.
Det handler ikke bare om hvor mye penger skolen får, men nøyaktig hvordan de brukes.
Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Likevel viser ny forskning at barns stemme ofte formidles gjennom foreldre og lærere. – Små barn uten språk og barn med særskilte behov er spesielt utsatt, sier førsteamanuensis Camilla Herlofsen ved Universitetet i Agder.
Bråk og uro er et stort problem i norske klasserom. At lærerne stoler på at de kan håndtere problemet, både kollektivt og individuelt, kan gjøre at de faktisk lykkes bedre med å dempe uro.
Fem års dyptpløyende evaluering av innføringen av et nytt læreplanverk for grunnopplæringen er over. Hva fant forskerne, og hva nå?
– Mange elever har et utviklingspotensial når det gjelder digital kompetanse, sier forsker. Digitaliseringen har gjort enkelte elever mer sårbare.
Det er forskjeller i hvordan hjernen fungerer, og vi må tilpasse miljøet for at alle skal ha det bra, sier autismeforskere. De har utviklet en enkel modell som barnehager kan bruke for inkludering.
Forskere har sett på hvordan pedagogiske ledere jobber for å inkludere barn med autisme i barnehagen.
Engelsklærarar tek like stort ansvar for litteraturundervisinga som norsklærarar, viser ny klasseromforsking. I begge fag les elevane lengre tekstar no enn for ti år sidan.
Ett band. Fem medlemmer. Alle født i november. Ingenting er på stell. De mener det er fordi de er født sent på året. Kan det være så enkelt? Forskning og erfaringer fra praksis viser at de kanskje er inne på noe.
Norske barnehager fanger opp for få barn med behov for ekstra støtte. Forskere bak ny studie mener systemet for tidlig innsats bør styrkes. – Tidlige tiltak vil ikke bare hjelpe barna når de begynner på skolen, men også gjøre at de trives bedre allerede i barnehagen, sier forsker Louie Lei Wang.
Muligheter til gode livserfaringer avgjør om barn fra de fattigste familiene lykkes senere i livet.
I Norge vokser tusenvis av barn opp med mer enn ett språk. Mange av dem bor i områder der flerspråklighet er normalen, og ikke unntaket. Hvordan påvirker dette barnas språkutvikling? Og hvordan jobber barnehagene for å støtte flerspråklige barn?
Vi spør en forsker på tallforståelse og matematikkvansker om råd før skolestart.
I hvor stor grad elever opplever at de har en «matematisk identitet» kan gi oss en bedre forståelse av hvorfor noen elever blir demotiverte eller underpresterer i faget.
