Skolestart nærmer seg med stormskritt. For de aller yngste som skal begynne i førsteklasse, er det knyttet stor forventning. Noen gleder seg, andre gruer seg, og de fleste vet kanskje ikke hva de skal si når alle voksne spør om de gleder seg til å begynne på skolen.
Overgangen fra barnehagen til skole gjør kanskje at noen foreldre har litt høye skuldre i sommer. Hvordan skal det gå med barnet?
Vi har spurt Tonje Amland, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning, om hun har noen gode råd, som kanskje gjør at foreldre kan senke skuldrene i sommer.
Amland er en av forskerne i forskningsprosjektet SpedAims ABC123, hvor de jobber med metoder for å støtte utviklingen til barn som strever med både matematikk og lesing. Undersøkelsen har nå fulgt 500 barn i småskolen i to år.
Amlands forskningsfelt er tallforståelse og matematikkvansker, så intervjuet handler om dette.
Se spørsmål og svar nedenfor.
Matematisk forståelse
Hva er de mest grunnleggende matteferdighetene barn bør ha når de begynner på skolen?
Når barn begynner på skolen, forventes det ikke at de har formelle matematikkferdigheter. Likevel vil en grunnleggende tallforståelse gjøre det enklere å lære større tall og de fire regneartene på skolen.
Grunnleggende tallforståelse handler om å kunne knytte det konkrete (tingene rundt oss) til det abstrakte (tallsymboler og tallord). På denne måten lærer vi at ordene og symbolene representerer eksakte mengder: betydningen av «7» er «♦♦♦♦♦♦♦».
Tallforståelse innebærer også kunnskap om tallrekka, for eksempel at når vi teller en samling leker, så er det siste tallet vi sier, også det totale antallet leker i samlingen. Eller at et tall i tallrekka er akkurat én større enn det foregående tallet, og én mindre enn det neste. De som har forstått dette, er ofte klare til å begynne med enkel regning og lære seg "regnefakta", som at 2+2 = 4.
I tillegg har matematikken en språklig side som preger faget fra første møte. Å forstå ord og begreper som «mer enn», «mindre enn», «like mange», «dobbelt» og «halvpart» er viktig for å kunne jobbe med mengder og knytte dem til tallsymboler. Etter hvert vil det også hjelpe å vite at «legge til», «plusse» og «addere» viser til det samme, og at det er det motsatte av å «trekke fra», «bruke minus» og «subtrahere.»
Matematikkangst
Hvordan kan foreldre og lærere bidra til å redusere angst knyttet til matematikk for barn som starter på skolen?
Heldigvis uttrykker ikke norske førsteklassinger redsel for matematikk når de spørres om dette i undersøkelser. Det vil si at vi som forskere ikke finner mattematikkangst i første klasse. Det tar tid før det akademiske selvbildet utvikler seg, og den første tiden på skolen preges ofte av lærelyst og optimisme, og ikke minst nysgjerrighet rundt hva det vil si å gå på skolen.
Men vi vet at både lærere og foreldres holdninger til matematikkfaget, og eventuelt selvopplevd ubehag knyttet til å bruke matematikk, kan virke inn på hvordan de små elevene etter hvert tenker om seg selv og faget.
I det tredje og fjerde året på skolen, vil noen elever begynne å oppleve stress og ubehag knyttet til matematikkprøver og oppleve liten grad av mestring. Mestringstro har vist seg å være en motgift til negative følelser rundt matematikk. Derfor kan det kanskje være lurt å unngå å si at noen er «mattemennesker» og andre ikke – for så enkelt er det ikke!
Lek og læring
Hvilke leker eller aktiviteter anbefaler du for å utvikle matematiske ferdigheter før skolestart?
En del førsteklassinger kan synes det er vanskelig å bruke tallsymbolene effektivt i tall- og regneoppgavene som møter dem i skolen. Derfor vil aktiviteter og samtale som styrker koblingen mellom mengde, tallord og tallsymbol være en god forberedelse på den formelle opplæringen som skjer i skolen. Spør barnet hvilket tallsymbol som passer sammen med en gitt mengde, for eksempel eplene i fruktfatet. Og omvendt; hvor mange trenger vi for å få tallet 8?
Klarer vi å se hvor mange rosiner som ligger på bordet uten å telle hvis vi deler dem inn i mindre grupper som vi slår sammen? Og hvordan setter vi det opp som et regnestykke?
Mulighetene er mange, og barn som er lystne på å lære mer, kan gjøre seg kjent med større tall og plassverdi, gjerne fortsatt i aktiviteter som skaper en overgang mellom det fysiske (for eksempel multilink-klosser), illustrasjoner (for eksempel tegnede mengder) og de abstrakte tallrepresentasjonene (tallord og siffer).
Praktisk matematikk
Hvordan kan hverdagsaktiviteter brukes til å styrke barnas matematiske forståelse?
Hobbysnekring, matlaging, handling på butikken og brettspill er aktiviteter som gir gode muligheter til å fokusere på tall og betydningen av dem. La barna trille terning, flytte brikker, legge sammen øyne på terningen og skrive ned tallene!
Rollemodeller
Hvilken rolle spiller lærerens holdninger til matematikk i barnas læring og interesse for faget?
Det er gjort noen funn som tyder på at jo mer anstrengt forhold lærere selv har til matematikk, jo dårligere blir tilegnelsen av matematikkunnskaper hos elevene deres, også når man tar høyde for lærernes faktiske ferdigheter og barnas ferdigheter ved skolestart. Motsatt viser mange studier at støttende lærere som gir tydelige tilbakemeldinger, kan være med på å styrke elevenes mestringstro i matematikkfaget.
Råd fra egen forskning
Kan du dele noen erfaringer fra ditt eget arbeid som kan være nyttige for lærere og foreldre?
Vi ser at den mest effektive tilnærmingen i å lære bort grunnleggende matematikk, innebærer å være tydelig og eksplisitt, jobbe systematisk med tallinnholdet i planlagte sekvenser og å bruke mange visuelle hjelpemidler. Det er da viktig at den visuelle støtten illustrerer tallinnholdet på en åpenbar måte, og læreren kjenner eleven godt nok til at vanskelighetsgraden treffer barnets nivå og utviklingssone.
Vi og Amland ønsker alle skolestartere masse lykke til!