Klimaendringer skader barns skoleresultater verden over, viser UiO-forskere i en ny studie i tidsskriftet Nature Climate Change.
Aktuelle forskningssaker
Et viktig mandat for skolen er å forberede elevene på en verden som snart er vesentlig annerledes enn i dag. I dette panelet fra SDG Conference Bergen 2024 belyses dette mandatet i lys av den nye læreplanen og de tre tverrfaglige temaene: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
En studie viser at lærere lar elevers hverdagserfaringer og forforståelser få god plass i undervisningen og klasseromssamtalene rundt de tverrfaglige temaene.
– Vi trenger et miljø som støtter samarbeidsprosjekter mellom universiteter, skoler og samfunnet for øvrig. Slik kan skolen bli en reell aktør for bærekraft, sier skoleforsker Erik Knain ved Universitetet i Oslo (UiO).
Praksisopplæringen i lærerutdanningen sier mye om kvaliteten på utdanningen, men er utfordrende å få til. Ny doktorgrad kan vise vei.
Ny doktorgrad tar for seg hvordan lærerutdanningen forbereder lærere for å undervise i et digitalt samfunn.
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
Minecraft og legoklossar, skogskongler og Super Mario-stjerner. Kanskje er det berre vi vaksne som skil skarpt mellom skjerm-leik og anna leik?
Et voksende problem i samfunnet er at mange unge sliter med depresjoner. Forskere kan ha funnet et tiltak som forebygger og reduserer depresjon som igjen gjør at ungdommen ønsker å fullføre VGS i større grad.
Dataprogrammer som kan dikte, skape tekster og designe nye legemidler har på rekordtid blitt tilgjengelige for alle. Men hvordan skal lærere forholde seg til at kunstig intelligens brukes i klasserommet? Ny bok gir råd.
Mange lærere føler seg alene om undervisningen sin. Men sånn trenger det ikke å være, ifølge to erfarne undervisere og kollegaveiledere. Hør deres tips.
Professor Anniken Furberg, delprosjektleder på Delprosjekt 3 i EVA2020, var gjest i utdanningspodcasten Rekk opp hånda! for å snakke om fagfornyelsen og tverrfaglig undervisning.
Hva skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning? En ny studie gir innsikt i resultatene av samarbeid over tid mellom forskere og lærere.
Det å kommunisere godt i sosiale sammenhenger kan bli utfordrende etter en hjerneskade som hjerneslag eller hodeskader. Den gode nyheten er at det er hjelp å få.
Vestfold og Telemark fylkeskommune vart slått saman, og skal no skiljast etter fire år. Samtidig har ein forskar gjennomført ein doktorgrad om leiing i nettopp fylkeskommunen.
Overgangen til studielivet kan oppleves voldsom – på mange områder. For hvordan skal du for eksempel komme deg gjennom 2876 sider pensum før jul?
Flere og bedre målinger av lærernes undervisningspraksiser blir gjerne begrunnet ved at alle i skolesystemet bør gjøre «det som virker», og kunne stå ansvarlig for sitt arbeid. Men hva betyr det for lærerne?
Det siste året har to nye masteroppgaver tilknyttet EVA2020-prosjektet utforsket ulike sider ved fagfornyelsen. Vi har snakket med masterstudentene på Utdanningsledelse ved UiO, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og lært mer om oppgavene deres.
Forskere etterlyser større innsats fra skolen og støtteapparatet når unge med utviklingshemming skal ut i arbeidslivet. – I dag overlates ansvaret nærmest helt til foreldrene.
De tre tverrfaglige temaene i skolen gjør det lettere å bruke elevenes hverdagserfaringer til å lære. Det viser den første omfattende klasseromsstudien av de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen.
− Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet, og det er spesielt viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet og det første året etter nedstengning, sier prosjektleder.
Norske skoleledere må håndtere både uklare og sprikende forventninger knyttet til innføringen av nytt læreplanverk, og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.
Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.
Det er en negativ utvikling av den akademiske friheten i Europa – også i land som Norge liker å sammenlikne seg med. En ny rapport gjør opp status for EU-landene.
Elevane har rett til å vere med å bestemme i skulekvardagen sin, men det varierer korleis og i kva grad det blir praktisert. Kva kan lærarar gjere, og kva seier forskinga om temaet?