FIRE (2007 - 2012) Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av Kunnskapsløftet. (avsluttet)

Om prosjektet

I FIRE-prosjektet samarbeidet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) med NIFU STEP om å studere forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Formålet var å belyse hvordan ulike strategier og tiltak i det nye styrings- og forvaltningssystemet ble prioritert og gjennomført på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Prosjektet vurderte sammenhenger mellom intensjoner og realiteter på systemnivå og praksisnivå. Utdanningsreformen ble analysert som en del av moderniseringen av offentlig sektor, mens endringer i pedagogisk praksis ble sett i lys av resultatorienterte konsekvenser. Prosjektet ble avsluttet i 2011.

Resultater

Den tredje delrapporten fra FIRE-prosjektet ble offentliggjort 2. februar. Rapporten hadde tittelen Underveis, men i svært ulikt tempo. Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet.

Rapporten bygget på intervjuer med lærere og rektorer, samt klasseromsobservasjoner ved seks grunnskoler og fire videregående skoler. De samme ti skolene som inngikk i undersøkelsen i 2007, ble undersøkt på nytt høsten 2010. Rapporten rettet særlig oppmerksomhet mot tegn til endring innenfor følgende områder:

Ledelse av reformarbeidKompetanseutviklingGrunnleggende ferdigheterElevvurdering og kvalitetsarbeid

Et hovedfunn var at det var stor variasjon i hvor langt skolene hadde kommet i å realisere Kunnskapsløftet som reform. Sammenlignet med 2007 var det flere rektorer som var opptatt av reformens sentrale elementer. Likevel manglet det arenaer for utvikling av en felles forståelse av reformen og implementeringen av den, både internt ved skolene og mellom skolene og skoleeierne.

Bakgrunn

I perioden 2006–2011 ble det gjennomført en forskningsbasert evaluering av Kunnskapsløftet. Evalueringen skulle belyse og dokumentere i hvilken grad utfordringene i grunnopplæringen og reformens intensjoner ble fulgt opp og ga resultater i praksis.

Evalueringen fokuserte på fem hovedområder:

• Innhold og læringsutbytte
• Tilpasset opplæring
• Struktur og gjennomføring
• Fag- og yrkesopplæring
• Forvaltningsnivå og oppgavedeling i grunnopplæringen

FIRE-prosjektet fokuserte særlig på det femte området, som omhandlet forvaltningsnivåer og oppgavedeling i grunnopplæringen.

Evalueringen ble finansiert av Utdanningsdirektoratet. Det ble etablert både et programstyre og en referansegruppe for evalueringsprogrammet.

Design

Problemstillingene og det teoretiske rammeverket tilsa en kombinasjon av ulike metoder og fremgangsmåter. Store deler av datainnsamlingen ble gjennomført i to omganger for å kunne følge endringer underveis.

Den forskningsmetodiske tilnærmingen kombinerte kvalitative og kvantitative metoder. Det kvalitative datamaterialet omfattet intervjuundersøkelser, casestudier, selvevalueringsrapporter og dokumentanalyser. Kvantitative data ble hentet fra den nasjonale fellessurveyen for evalueringen av Kunnskapsløftet.

Les sammendrag og delrapport 3