Om prosjektet
De senere årene hadde begrepet kompetanse fått et stadig større fokus i matematikkutdanning både internasjonalt, men også i Norge, og i den norske læreplanen i matematikk ble en helhetlig og sammensatt matematisk kompetanse beskrevet som en nødvendighet for å kunne være en aktiv borger i et demokratisk samfunn. I matematikkfaget var undervisning og læring tett knyttet til oppgaveløsing, og utvikling og vurdering av elevers matematiske kompetanse avhengte i stor grad av hvilke oppgaver som elevene møtte. Det fantes derimot lite forskning som så på hvilken rolle bruken av matematiske kompetanser spilte i oppgaveløsing.
Metode og datagrunnlag
Studien så på ulike aspekter knyttet til bruken av matematiske kompetanser i matematikkoppgaver og undersøkte blant annet læreres bruk av et analyseskjema for å gjenkjenne hvilke kompetanser som var krevet for å løse en oppgave, i hvilken grad oppgavers kompetansekrav kunne forklare oppgavenes vanskegrad og hvilke oppgavetyper som lærere brukte for å utfordre faglig sterke elever. Studien benyttet både kvantitative og kvalitative metoder og var basert på data fra blant annet PISA-undersøkelsen, norsk matematikkeksamen på 10. trinn, læreres analyser av oppgaver og oppgaver som hadde blitt brukt i undervisning.
Finansiering
Prosjektet var et fireårig doktorgradsprosjekt (2014–2018), finansiert av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Prosjektet var en del av forskergruppen Large-scale Educational Assessment (LEA).