Andreas Pettersen

• Pettersen, Andreas & Radišić, Jelena (2025). Norske elevers kunnskaper og ferdigheter i algebra – den vanskelige oppgaven med å lage matematiske uttrykk. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 243–265. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskaper og ferdigheter i algebra utgjør en viktig del av elevers matematiske kompetanse. Tidligere forskning har vist at norske elever strever med å lære seg denne delen av matematikkfaget, noe som har fått mye oppmerksomhet i både forskningslitteraturen og utdanningspolitikk. For å få dypere innsikt i norske elevers kunnskaper og ferdigheter i algebra, har vi analysert elevsvarene på tre utvalgte oppgaver fra TIMSS 2023. Oppgavene er rettet mot en spesifikk del av algebra: å generalisere et mønster og formulere et matematisk uttrykk. Gjennom en analyse av elevsvarene på disse oppgavene, og se disse i sammenheng med elevenes prestasjoner i matematikk, undersøker vi hva slags typer svar, både riktige og feilaktige, elevene gir og diskuterer hva hvilken forståelse som kan ligge til grunn for ulike typer svar. Studien gir dermed en innsikt i norske elevers evne til å generalisere mønstre og beskrive dette ved bruk av formell matematisk notasjon.

• Radišić, Jelena & Pettersen, Andreas (2025). Motivasjon, responstid og prestasjoner i matematikk blant norske elever på 9. trinn. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 217–241. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker vi sammenhengen mellom elevers responstid, motivasjon og prestasjoner. Studien tar utgangspunkt i data fra TIMSS 2023, med fokus på matematikk blant elever på 9. trinn i Norge. Ved å bruke en personsentrert tilnærming kombinerer vi profil- og mønsteranalyse for å finne ut om tiden elevene bruker på å svare på oppgaver – spesielt utfordrende oppgaver – kan si noe om deres motivasjon og prestasjoner i faget. Elever med høy selvtillit, eller som har en kombinasjon av selvtillit i og interesse for faget, viser mer optimale prestasjonsmønstre. Samtidig viser det seg at gjennomsnittlig responstid og svarmønstre blir mer komplekse når man ser på motivasjon og prestasjoner sammen. Når man tar hensyn til oppgavenes vanskegrad, blir mønstrene mindre tydelige.

• White, Mark Christopher; Selling, Alexander Jonas Viktor; Pettersen, Andreas & Veletic, Jelena (2025). Læreplan og faglig innhold i matematikk på 5. trinn i Norge. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 169–196. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva elevene lærer på skolen, avhenger i stor grad av hva læreren underviser i. For å få en bedre forståelse av sammenhengen mellom undervisning og elevenes læring, er det derfor viktig å utforske både det faglige innholdet i læreplanen og hva som faktisk blir undervist i klasserommet. I dette kapittelet ser vi på det faglige innholdet i matematikkundervisning fra 1. til 5. trinn i både TIMSS 2019 og TIMSS 2023, for å få innsikt i hvilke emner norske lærere rapporterer at de underviser i. Vi undersøker også endringer i innholdet i matematikkundervisning fra 2019 til 2023, noe som er interessant med tanke på innføringen av læreplanverket LK20 i 2020. Vi finner at emnene som ble undervist til både norske og nordiske elever var stort sett like i 2019, selv om det var stor variasjon innenfor landene. Norge skilte seg imidlertid ut i 2023 ved at norske elever blir undervist i færre emner både i inneværende skoleår og i skoleløpet opptil 5. trinn. Denne endringen er mest tydelig innenfor hovedemnene geometri og måling og statistikk, som blir introdusert etter 5. trinn i den nye nasjonale læreplanen. Denne endringen er mindre tydelig innenfor hovedemnet tall, som utgjør hoveddelen av den nasjonale læreplanen før 5. klasse. Implikasjonene av disse endringene blir diskutert videre i kapittelet

• Jensen, Fredrik; Kjærnsli, Marit; Knain, Erik; Løvgren, Maria & Pettersen, Andreas (2024). Sammenhengen mellom utforskende undervisning i naturfag og elevers prestasjoner og interesse for og trivsel med naturvitenskap. Norske resultater fra PISA 2015. Nordic Studies in Science Education (NorDiNa). ISSN 1504-4556. 20(1), s. 103–118. doi: 10.5617/nordina.9335. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents the results of an analysis of the Norwegian data from PISA 2015. The aim was to investigate the relationship between different types of inquiry-based teaching activities and student achievement and interest and enjoyment. For student interest and enjoyment, the results show a positive relationship with higher exposure to most of the different inquiry-based activities. When it comes to student achievement, our results draw a more complex picture. For instance, the highest mean performance is found for students who reported that they can explain their own thoughts and ideas in most lessons, compared to students who reported that they could do this in either all lessons or less frequently. For other activities, such as planning, carrying out and discussing experiments and investigations, these activities are related to highest performance when they are used less frequently. These results add nuance to our understanding of the relationship between how students perceive inquiry-based teaching activities, student achievement and interest and enjoyment in science in PISA data.

• Berget, Ingeborg Katrin Lid; Løvgren, Maria & Pettersen, Andreas (2024). Å kome i gang med matematisk modellering i klasserommet – kan PISA-oppgåver vise veg frå kaos til system i første del av modelleringsprosessen? I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. s. 75–110. doi: 10.23865/cdf.222.ch4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Matematisk modellering handlar om å bruke matematikk til å løyse problem frå den verkelege verda. Resultat frå fleire studiar viser at den første delen av modelleringsprosessen, der problemet skal omsetjast til eit matematisk problem, er spesielt krevjande for elevar, og at matematikkoppgåver i liten grad utfordrar elevane i dette. I dette kapittelet presenterer vi eksempel på korleis matematisk modellering er framstilt i eit utval av litteratur om matematikkundervisning. Vidare gjer vi greie for utviklinga av eit analyseskjema som blir brukt for å undersøke kva for utfordringar elevane møter og ikkje møter i arbeid med modelleringsprosessen i PISA-oppgåver. Vi analyserer også to tidlegare gitte eksamensoppgåver for 10. trinn om matematisk modellering. I resultata kjem det fram at PISA-oppgåvene berre utfordrar elevane i delar av handlingane i å kjenne igjen og formulere i PISA-rammeverket, særleg å kjenne igjen struktur, mønster og samanhengar, og å lage ein matematisk modell. Gjennom kapittelet gir vi eksempel på ulike typar modelleringsoppgåver og presenterer både frigitte PISA-oppgåver og andre oppgåver. Vidare argumenterer vi for at analyseskjemaet kan vere nyttig for matematikklærarar for å bidra til økt refleksjon og bevisstgjering om kva for utfordringar knytte til matematisk modellering elevane møter i ulike oppgåver.

• Pettersen, Andreas (2024). Hvor relevante er PISA-resultatene for matematikkfaget i Norge? – En sammenlikning av matematisk kompetanse i PISA 2022 og LK20. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når resultatene fra PISA-undersøkelsen blir presentert, stilles det ofte spørsmål om resultatenes relevans for norsk skole. I dette kapittelet presenteres rammeverket for matematikk i PISA 2022, som danner grunnlaget for oppgavene som inngår i undersøkelsen. Kapittelet beskriver også hvilket syn på matematisk kompetanse som kommer til uttrykk i den norske læreplanen (LK20). Videre sammenliknes PISA-rammeverket og LK20 med KOM-rammeverket, et sentralt rammeverk for matematisk kompetanse i forskningslitteraturen. Hensikten med dette er å undersøke i hvilken grad den matematiske kompetansen som beskrives i PISA, og resultatene fra undersøkelsen, er relevant for norsk skole. Sammenlikningen viser at kompetansen som beskrives i PISA-rammeverket, er en viktig del av læreplanen i matematikk, men at enkelte deler av læreplanens beskrivelse av matematisk kompetanse ikke inngår i PISA. Matematikkresultatene fra PISA-undersøkelsen er derfor relevante for norsk skole, men dekker ikke hele matematikkfaget. Sett opp mot tidligere læreplaner har LK20, med innføringen av kjerneelementene, en struktur som gjør at det er en tydeligere sammenheng mellom læreplanen i matematikk og rammeverk for matematisk kompetanse vi finner både i forskningslitteraturen og i PISA.

• Pettersen, Andreas; Kaarstein, Hege & Nortvedt, Guri (2024). Matematikk i PISA 2003–2022: Måling av endringer i et samfunn som endrer seg. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. s. 21–48. doi: 10.23865/cdf.222.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette kapittelet er å diskutere resultatene fra PISA-undersøkelsene fra 2003 til 2022 i lys av endringer i matematikkfaget og norsk skole i samme periode. Fra 2003 til 2018 var det relativt stabile matematikkre- sultater, til tross for at den norske skolen i denne perioden var gjennom flere læreplanskifter. Fra 2018 til 2022 var det en stor tilbakegang i de norske PISA- resultatene. Selv om de fleste deltagerlandene opplevde en betydelig tilbake- gang i matematikkresultatene i løpet av denne fireårsperioden, var Norge blant landene hvor tilbakegangen var størst. PISA-undersøkelsen gir ikke informasjon om årsaken til endringene i prestasjoner, men den betydelige tilbakegangen på tvers av land kan tyde på at covid-19-pandemien har hatt en stor innvirkning på elevenes læring. Denne antagelsen støttes av at det er nedgang i resultatene til elever på alle ferdighetsnivåer i PISA-undersøkelsen. En mulig forklaring er at elevene under covid-19-pandemien i perioder ikke fikk like god undervisning som de vanligvis får. Spesielt er elever som strever med faglig innhold eller motivasjon for å lære ofte mer sårbare for varierende undervisningskvalitet. Resultatene fra PISA 2022 viser også at det er økning i andelen lavtpresterende elever, til tross for en lang satsing på «tidlig innsats», hvor målet er at alle barn og unge skal oppleve mestring i skolen. Samtidig kan størrelsen på tilbakegangen i resultatene til de norske elevene indikere at det også er andre faktorer, i tillegg til pandemien, som har hatt en innvirkning på elevenes læringssituasjon.

• Senneset, Marte Kristoffersen & Pettersen, Andreas (2024). Hvordan argumenterer norske elever i matematikk? En analyse av 15-åringers besvarelser på tre oppgaver fra PISA 2022. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det finnes en del tidligere forskning som har vist at skriftlig argumentasjon er krevende for elever (Evens & Houssart, 2004; Healy & Hoyles, 2000; Kosko & Zimmerman, 2017; Nippold & Ward-Lonergan, 2010). Likevel er det få studier som har undersøkt norske elevers skriftlige argumentasjon. Denne studien tar utgangspunkt i omtrent 2 500 besvarelser fra norske elever (15 år) på tre oppgaver fra PISA 2022. I oppgavene skulle elevene vurdere om en påstand er sann og gi en skriftlig begrunnelse for hvorfor eller hvorfor ikke. Formålet med studien er å undersøke karakteristikker ved elevenes skriftlige argumenter i disse oppgavene. Besvarelsene ble gruppert ut fra karakteristikker ved elevens argumenter gjennom en induktiv kodeprosess. Kun en liten andel av besvarelsene ble vurdert til å inneholde et gyldig argument, noe som kan tyde på at det å argumentere skriftlig på denne typen oppgaver er krevende for norske elever. For de andre gruppene av besvarelser, finner vi blant annet argumenter med språklige uklarheter, argumenter som bygger på feil eller på misforståelser av oppgaven, og besvarelser som kun gjengir informasjon som er gitt i oppgaveteksten. De ulike karakteristikkene ved besvarelsene i gruppene tyder på at elevene strever med ulike sider ved det å legge fram et skriftlig argument. Videre viser resultatene at fordelingen av besvarelser i de ulike gruppene varierer på tvers av de tre oppgavene, noe som tyder på at oppgavens utforming påvirker hvilke typer feil eller mangler som oppstår i elevenes argumentasjon. Kapittelet diskuterer hvorvidt den lave andelen gyldige argumenter delvis kan skyldes at mange elever mangler kunnskap om hva som kjennetegner et gyldig argument.

• Radisic, Jelena & Pettersen, Andreas (2024). Succeeding against the odds: Exploring self-beliefs and academic emotions profiles of resilient and non-resilient students. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chapter focuses on academically resilient students in Norway using PISA 2022 data and relying on the person-centred approach. We investigate self-belief profiles of different student categories and compare profile saturation between academically resilient and non-resilient categories. Further, we explore the characteristics of each self-belief profile, tapping into school, classroom, and family environments. The analyses reveal three distinct belief profiles—positive self-image, underdeveloped and negative self-image profiles—among which the latter can be labelled as the profile at risk. Academically resilient students are found in the positive self-image and underdeveloped profiles. The former is situated within the most favourable school, classroom and family characteristics. When observing the entire study sample, the underdeveloped profile comprises almost two-thirds of the students, leaving room for potential support of these students in developing more favourable belief systems concerning mathematics.

• Nilsen, Trude & Pettersen, Andreas (2024). Matematikkundervisning i norske og nordiske klasserom – klasseledelse, støttende undervisning og faglige utfordringer. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undervisningskvaliteten er viktig for elevers prestasjoner i matematikk, men det er uklart hvilke aspekter ved undervisningskvaliteten som er viktig for elever i Norge. I PISA 2022 ble det undersøkt tre aspekter ved undervisningskvaliteten i matematikk: klasseledelse, støttende undervisning og faglige utfordringer. I dette kapittelet undersøker vi hva som karakteriserer undervisningskvaliteten i matematikk basert på disse tre dimensjonene, og hvordan disse henger sammen med matematikkprestasjoner på 10. trinn i Norge og de andre nordiske landene. I tillegg undersøker vi forskjellen på undervisningskvaliteten på skoler med elever med gjennomsnittlig høy og lav sosioøkonomisk status (SØS) i Norge. Analysene ble gjort på to nivåer (elev- og skolenivå), og resultatene viste at alle de tre dimensjonene av undervisningskvalitet hadde positiv sammenheng med matematikkprestasjoner. Det var en klar tendens til at på skoler med høy andel elever med høy SØS, rapporterte elevene om bedre undervisningskvalitet enn på skoler med lav SØS. Sammenliknet med gjennomsnittet for OECD-landene og de andre nordiske landene, rapporterte norske elever om relativt høy grad av faglige utfordringer (undervisning som utfordrer elevene kognitivt, for eksempel ved resonnering og problemløsing), men svakere grad av klasseledelse (arbeidsro og effektiv bruk av tid til læring) og støttende undervisning (faglig og emosjonell støtte). Funnene blir tolket og diskutert mot tidligere forskning, og begrensninger, videre forskning og implikasjoner blir beskrevet.

• Frønes, Tove Stjern & Pettersen, Andreas (2021). Spørreundersøkelser i utdanningsforskning. I Andersson-Bakken, Emilia & Dalland, Cecilie Pedersen (Red.), Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215047508. s. 167–208. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse Emilia Ingegerd Andersson-Bakken (red.) Cecilie Dalland (red.) Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

• Radišić, Jelena & Pettersen, Andreas (2020). Resilient and nonresilient students in Sweden and Norway—Investigating the interplay between their self-beliefs and the school environment. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 273–304. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Using TIMSS 2015 data and a person-centred approach, the chapter focuses on academically resilient students in Norway and Sweden in grade eight. The self-belief profiles of academically resilient students compared with the nonresilient groups (i.e., low SES/low achievement, high SES/low achievement and high SES/high achievement) are investigated. Further, we evaluated the characteristics of the classroom environment for each of the profiles. After accounting for student SES and achievement, personal characteristics, advantages and disadvantages in the classroom and the school environment, we identified distinctive student profiles that might be more prone to risk. In the context of the equality–inequality paradigm, recognition of these profiles can strengthen the possibility to reduce the gap in battling different aspects of inequality across social groups. Concurrently, although we distinguish the same student groups across Sweden and Norway, their distribution within the countries differs. The latter results contribute to the ongoing debate on the dissolution/unification of the Nordic model, especially regarding particular trends within the Swedish education system.

• Nortvedt, Guri A.; Bratting, Karianne Berg; Kovpanets, Oksana; Pettersen, Andreas & Rohatgi, Anubha (2020). Improving equity through national-level assessment initiatives. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 225–248. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter investigates how a national-level assessment initiative may improve equity in early years numeracy education, taking the Norwegian mapping tests for primary grades 1–3 as an example. Three assessments, one test for each grade level, were launched in the 2013–2014 school year and have been used every year since. In accordance with Nordic model principles, the test content is available to teachers to ensure familiarity with the test content and the formative use of the assessment outcomes to improve teaching and learning for students identified as at risk of lagging behind. Analysis of student data reveals that, 6 years after the first implementation, no inflation can be seen in test scores. Thus, an exposed assessment may remain robust within an educational system that aspires to transparency, such as the Norwegian one. However, analyses of interview data and achievement data reveal that teachers often struggle to use the assessment outcomes to improve teaching. These results suggest that the initiative to improve equity in primary school numeracy education depends on teachers’ assessment literacy. In accordance with Nordic model principles, schools have significant autonomy and are responsible for identifying professional development needs for their teachers. This research confirms the dilemmas in the Nordic model between national-level and local initiatives and responsibilities.

• Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (2020). Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education – Final thoughts and looking ahead. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 397–412. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_16. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Kjærnsli, Marit; Björnsson, Julius Kristjan & Pettersen, Andreas (2020). Kapittel 9. Gir norsk skole alle elever like muligheter til å bli gode lesere? I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 222–241. doi: 10.18261/9788215040066-2020-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet ser vi på sammenhengen mellom prestasjoner i lesing og bakgrunnsvariabler som sosioøkonomisk status, kjønn og om elevene har majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Resultatene viser at det er en svakere sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner i Norge enn i mange andre land. Resultatene viser også at det er store forskjeller i leseprestasjoner mellom jenter og gutter, og at norske minoritetselever har lavere gjennomsnittlige leseprestasjoner enn majoritetselevene.

• Pettersen, Andreas & Braeken, Johan (2017). Mathematical Competency Demands of Assessment Items: a Search for Empirical Evidence. International Journal of Science and Mathematics Education. ISSN 1571-0068. 17(2), s. 405–425. doi: 10.1007/s10763-017-9870-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The implementation of mathematical competencies in school curricula requires assessment instruments to be aligned with this new view on mathematical mastery. However, there are concerns over whether existing assessments capture the wide variety of cognitive skills and abilities that constitute mathematical competence. The current study applied an explanatory item response modelling approach to investigate how teacher-rated mathematical competency demands could account for the variation in item difficulty for mathematics items from the Programme for International Student Assessment (PISA) 2012 survey and a Norwegian national grade 10 exam. The results show that the rated competency demands can explain slightly more than and less than half of the variance in item difficulty for the PISA and exam items, respectively. This provides some empirical evidence for the relevance of the mathematical competencies for solving the assessment items. The results also show that for the Norwegian exam, only two of the competencies, Reasoning and argument and Symbols and formalism, appear to influence the difficulty of the items, which questions to what extent the exam items capture the variety of cognitive skills and abilities that constitute mathematical competence. We argue that this type of empirical data from psychometric modelling should be used to improve assessments and assessment items, as well as to inform and possibly further develop theoretical concepts of mathematical competence.

• Pettersen, Andreas & Nortvedt, Guri A. (2017). Identifying Competency Demands in Mathematical Tasks: Recognising What Matters. International Journal of Science and Mathematics Education. ISSN 1571-0068. s. 1–17. doi: 10.1007/s10763-017-9807-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In more and more countries, the goal of mathematics education is to develop students’ mathematical competence beyond procedural and conceptual knowledge. Thus, students need to engage in a rich variety of tasks comprising competencies such as communication, reasoning and problem-solving. In addition, assessment tasks should be constructed to measure the particular aspects of mathematical competence to align assessment with curriculum. Teachers need to be able to recognise competency demand in the mathematical tasks they want to use for teaching and assessment purposes, which might prove difficult. The aim of this study was to analyse the outcome of 5 teachers’ and prospective teachers’ use of an item analysis tool. For each of 141 assessment tasks, the teachers and prospective teachers individually applied the tool to identify the competency demand of the task on a scale from 0 to 3 for each of 6 mathematical competencies. Overall, the analysis reveals high consistency in their analysis. However, the teachers and prospective teachers utilised a restricted range of the scale, rarely judging a task to demand a high level of competence. This indicates that the 5 teachers and prospective teachers can use the tool to identify which of the 6 competencies are at play in solving a task, but can only differentiate to a limited extent between tasks that demand a low level of competence and those that demand a high level. In conclusion, we propose that an item analysis tool could be useful to teachers and prospective teachers as a means of analysing and selecting appropriate tasks that enhance development of mathematical competencies. The final version of this research has been published in International Journal of Science and Mathematics Education. © 2017 Springer Verlag

• Pettersen, Andreas & Nortvedt, Guri A. (2016). RECOGNISING WHAT MATTERS: IDENTIFYING COMPETENCY DEMANDS IN MATHEMATICAL TASKS. Proceedings of the International Groups for the Psychology of Mathematics Education. ISSN 0771-100X. 40(4), s. 4-59–4-66. doi: 10.1007/s10763-017-9807-5. Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Guri A.; Pettersen, Andreas; Pettersson, Astrid & Sollerman, Samuel (2016). Is PISA 2012 relevant to mathematics education in Norway and Sweden? Northern Lights on PISA and TALIS. Nordisk ministerråd. ISSN 9789289345217. s. 27–58. Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Guri A. & Pettersen, Andreas (2016). Matematikk. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 107–135. doi: 10.18261/9788215027463-2016-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

Se alle arbeider i NVA

• Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (2024). Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202839284. 276 s. doi: 10.23865/cdf.222. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedresultatene fra PISA-undersøkelsen 2022 ble publisert i en kortrapport høsten 2023. Rapporten fikk mye oppmerksomhet, hovedsakelig på grunn av de norske elevenes svake prestasjoner i matematikk. I denne antologien gjør forfatterne videre analyser av matematikkresultatene fra PISA 2022 og tidligere PISA-undersøkelser. Forfatterne undersøker ulike sider ved elevenes matematiske kompetanse, innholdet i matematikkfaget og matematikkundervisningen. I tillegg undersøker de i hvilken grad norske elever har like muligheter til å lykkes i matematikk, ved å se nærmere på hva som kjennetegner de lavtpresterende elevene i matematikk, og hvilken betydning sosioøkonomisk status har for elevenes prestasjoner. Resultatene diskuteres i en norsk skolekontekst og blir sett i lys av resultater for de andre nordiske landene, læreplanen LK20, covid-19-pandemien og annen aktuell forskning. Noen av kapitlene har en didaktisk profil rettet mot lærere, lærerstudenter og skoleledere, mens andre kapitler i større grad er rettet mot forskere, politikere og beslutningstakere

• Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (2020). Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISBN 9783030616472. 412 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (2024). Innledning. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedresultatene fra PISA-undersøkelsen 2022 ble publisert i en kortrapport høsten 2023. Rapporten fikk mye oppmerksomhet, hovedsakelig på grunn av de norske elevenes svake prestasjoner i matematikk. I denne antologien gjør forfatterne videre analyser av matematikkresultatene fra PISA 2022 og tidligere PISA-undersøkelser. Forfatterne undersøker ulike sider ved elevenes matematiske kompetanse, innholdet i matematikkfaget og matematikkundervisningen. I tillegg undersøker de i hvilken grad norske elever har like muligheter til å lykkes i matematikk, ved å se nærmere på hva som kjennetegner de lavtpresterende elevene i matematikk, og hvilken betydning sosioøkonomisk status har for elevenes prestasjoner. Resultatene diskuteres i en norsk skolekontekst og blir sett i lys av resultater for de andre nordiske landene, læreplanen LK20, covid-19-pandemien og annen aktuell forskning. Noen av kapitlene har en didaktisk profil rettet mot lærere, lærerstudenter og skoleledere, mens andre kapitler i større grad er rettet mot forskere, politikere og beslutningstakere

• Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (2024). Avsluttende bemerkninger. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedresultatene fra PISA-undersøkelsen 2022 ble publisert i en kortrapport høsten 2023. Rapporten fikk mye oppmerksomhet, hovedsakelig på grunn av de norske elevenes svake prestasjoner i matematikk. I denne antologien gjør forfatterne videre analyser av matematikkresultatene fra PISA 2022 og tidligere PISA-undersøkelser. Forfatterne undersøker ulike sider ved elevenes matematiske kompetanse, innholdet i matematikkfaget og matematikkundervisningen. I tillegg undersøker de i hvilken grad norske elever har like muligheter til å lykkes i matematikk, ved å se nærmere på hva som kjennetegner de lavtpresterende elevene i matematikk, og hvilken betydning sosioøkonomisk status har for elevenes prestasjoner. Resultatene diskuteres i en norsk skolekontekst og blir sett i lys av resultater for de andre nordiske landene, læreplanen LK20, covid-19-pandemien og annen aktuell forskning. Noen av kapitlene har en didaktisk profil rettet mot lærere, lærerstudenter og skoleledere, mens andre kapitler i større grad er rettet mot forskere, politikere og beslutningstakere

• Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (2020). Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education – Contributions from Large-Scale Studies. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 1–10. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_1. Fulltekst i vitenarkiv
• Pettersen, Andreas & Nortvedt, Guri A. (2013). Assessing Grade 2 students' understanding of the number line: the issue of the item format. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Eriksen, Anna; Løvgren, Maria & Narvhus, Eva Kristin (2023). PISA 2022 Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202830472. doi: 10.23865/noasp.205. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal, komparativ undersøkelse av 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Hensikten med PISA-undersøkelsen er å vurdere hvor godt elever på slutten av den obligatoriske skolegangen er forberedt på å bruke sine ferdigheter og kunnskaper i de tre fagområdene i videre studier, arbeidsliv og privatliv. Undersøkelsen gjør det mulig å studere hvordan resultatene endrer seg over tid og å sammenlikne resultater på tvers av land. Fra et norsk perspektiv er det særlig interessant å se på likheter og forskjeller mellom de nordiske landene. PISA-undersøkelsen er en del av kvalitetsvurderings­systemet. Det betyr at data og resultater fra PISA inngår som en av flere informasjonskilder for å vurdere kvaliteten i norsk skole. PISA-undersøkelsen har blitt gjennomført hvert tredje år siden år 2000, men ble utsatt fra 2021 til 2022 på grunn av covid-19-pandemien. Denne rapporten presenterer de første resultatene fra den åttende gjennomføringen av undersøkelsen, PISA 2022, med matematikk som hovedområde. Rapporten er skrevet for et allment publikum, men også for skoleledere, lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av tilstanden i norsk skole.

• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Kjærnsli, Marit; Rohatgi, Anubha & Eriksen, Anna [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Universitetsforlaget. ISSN 9788215037356. Fulltekst i vitenarkiv
• Pettersen, Andreas (2019). Towards competency-oriented mathematics education: An investigation of task demands and teachers' knowledge of task demands from a competency perspective. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Guri A.; Rohatgi, Anubha & Pettersen, Andreas (2015). Kartleggingsprøver i regning for 1. – 3. trinn, våren 2015. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA