English version of this page

PISA (Programme for International Student Assessment)

PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gir også informasjon om andre forhold ved skolen, som elevenes interesser, holdninger og deres oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Resultater sammenliknes på tvers av land og over tid.

Undersøkelsen er anonym og basert på et tilfeldig trukket utvalg elever. Det betyr at PISA kan gi kunnskap om norske elever samlet, men kan ikke si noe om hver enkelt skole eller enkeltelever.

Resultater fra PISA 2018

Den norske kortrapporten med resultater fra PISA 2018 kan lastes ned her. I denne rapporten presenteres endringer i de norske resultatene over en periode på 18 år. I tillegg blir de norske resultatene sammenliknet med resultatene i de andre nordiske landene og det internasjonale gjennomsnittet.

Før sommeren 2020 vil det publiseres en antologi om lesing i PISA-undersøkelsene 2000–2018 knyttet til temaer som lesestrategier, lesevaner, å kunne lese mellom linjene, å lese kritisk, leseundervisning i norsktimene, og lesing på skjerm og papir.

Vanlige spørsmål om PISA

  • Hvor mye tid bruker elevene på PISA-prøven?
  • Hvordan blir oversettelsene av oppgaver kvalitetssikret?
  • Kan elevene gjøre det bedre ved å pugge til prøven?
  • Hvor starter og slutter PISA-skalaen?
  • Hvilke skoler er med i undersøkelsen?
  • Hvorfor er det akkurat lesing, matematikk og naturfag som er med?
  • Hvorfor gjør Finland det så bra i PISA?

Her finner du svar på disse og andre vanlige spørsmål om PISA.

Her finner du en oversikt over de viktigste forskjellene og likhetene mellom TIMSS og PISA.

 

 

Publisert 21. sep. 2010 14:01 - Sist endret 3. des. 2019 12:03