Masterstudenter på Tegn på Sprog-konferansen

Seks masterstudenter og veileder fra ILS reiste til København for å lære mer om flerspråklighet i skolen og opplevde konferansen som en faglig vitamininnsprøytning. 

Gruppebilde Tegn for sprog-konferansen i København

Masterstudenter med veileder på konferanse i København. Fra venstre: Joke Dewilde (veileder), Celine Simers Iversen, Shaz Adbulrahman, Bleona Jahiri, Umran Dede, Victoria Roland og Amalie Skjemstad Tessem (foto: Line Møller Daugaard).

6. desember ble det avholdt en avsluttende konferanse for Tegn på Sprog i København, et 10 årig forsknings- og uviklingsprogram som har pågått siden 2008 på Aarhus Universitet, i samarbeid med flere danske universiteteter og kommuner. Lektor ved Universitetet i Aarhus, Helle Pia Laursen, ledet prosjektet.

Fra Institutt for lærarutdanning og skoleforsking deltok seks masterstudenter og førstemanuensis (og masterveileder) Joke Dewilde. Victoria Roland, Umran Dede, Bleona Jahiri, Shaz Abdulrahman, Amalie Skjemstad Tessem og Celine Simers Iversen skal skrive masteroppgave innen norsk- og samfunnsfagdidaktikk, og har alle til felles at vi skal skrive om flerspråklighet.

Kreativitet i arbeidsprosessen

Konferansen startet med et kulturelt innslag av forfatter og poet Ursula Andkjær Olsen, som leste fra sin diktsamling Udgående fartøj (2015). I diktsamlingen har poeten brukt Google Translate som en del av arbeidsprosessen, ved å oversette tekststykker til flere forskjellige språk, og til slutt tilbake til dansk – en kreativ, uredd og nyskapende måte å jobbe med poesi på, som viste seg å være i samklang med hvordan Tegn på Sprog har fungert når det gjelder hvordan man kan arbeide med flerspråklighet i skolen.

«Et genuint humanistisk prosjekt»

Professor Lise Iversen Kulbrandstad var tilstede under konferansen, og var blant annet en del av et avsluttende debattpanel, og påpekte i sin oppsummering at et slikt prosjekt er etterlengtet i de nordiske landene, da språksituasjonen i de ulike landene er preget av en monolingual tradisjon, særlig i Norge, som hadde en helt unik språksituasjon på 1800-tallet. Derfor er prosjekter som viser oss hvordan vi kan arbeide med den språklige rikdommen elevene har, svært betydningsfulle. 

Arbeidet med flerspråklighet i skolen kan være utfordrende, men dersom man tør å prøve ut flere metoder og lar det bli en del av undervisningen, kan det fungere som aktiverende og positivt for alle elever, uansett morsmål.

Professor Nikolaj Frydensbjerg Elf fra Syddansk Universitet, var også en del av debattpanelet, og pekte i sine oppsummerende ord på hvordan prosjektet er genuint humanistisk, siden det tar tak i det unike og individuelle. På den måten er det like mye et prosjekt som handler om å utvikle identiteten til det meningsskapende mennesket.

Vi dro hjem som nye (ny) frelste flerspråklighetsforkjempere, og overbeviste om at flerspråkligheten må få være en del av alt vi jobber med i skolen, og ikke fungere som noe ad hoc.

Ikke bare vil flerspråklighet i skolen være en inngang til et faglig tema, men det er også en aktivitet som kan virke positiv på lærer-elev relasjonen og elev-elev relasjonen, fordi aktiviteten kommuniserer aksept, toleranse og interesse for ulike kulturer og identiteter. Ikke minst har vi fått innblikk i hvordan en slik konferanse kan fungere som en vitamininnsprøytning.

Å møte nye mennesker med samme faginteresse, skaper samhold og ga oss alle en påminnelse om betydningen av det vi skal skrive om.

Emneord: Flerspråklighet, masterstudenter, norskdidaktikk, samfunnsfagdidaktikk Av Celine Simers Iversen, Victoria Roland, Amalie Skjemstad Tessem, masterstudenter på Mi Lenga-prosjeket, og Magnus Heie, forskningsformidler, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 20. des. 2019 09:59 - Sist endret 6. feb. 2020 11:35