Resultater fra PISA 2025 - Fortsatt tilbakegang i elevers kompetanse i lesing og matematikk

Stor tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022

Resultatene fra PISA 2025 viser stor tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing og matematikk sammenliknet med forrige gjennomføring av undersøkelsen i 2022. Prestasjonene i naturfag er på samme nivå som i 2022.

Betydelig tilbakegang i alle tre fagområder de siste ti årene

Fra PISA 2015 til 2025 har det vært en betydelig tilbakegang i prestasjoner i naturfag, lesing og matematikk, både for norske elever og for elever i mange andre land. OECD-gjennomsnittet har gått betydelig tilbake i lesing og matematikk og noe tilbake i naturfag. Norge, Island, Finland og Danmark er blant OECD-landene med størst tilbakegang i de tre fagområdene.

Under OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene

Mens norske elever presterte over OECD-gjennomsnittet i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2015, ligger prestasjonene under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene i 2025.

Naturfag

I naturfag er det norske gjennomsnittet 470 poeng i PISA 2025. Dette er på samme nivå som resultatene i 2022, men det er en tilbakegang på 28 poeng fra 2015. Til sammenlikning er tilbakegangen for OECD-gjennomsnittet på 11 poeng fra 2015 til 2025.

Lesing

I PISA 2025 er det norske gjennomsnittsresultatet i lesing 453 poeng, en tilbakegang på 24 poeng fra PISA 2022. Nedgangen siden 2015 er svært stor: hele 60 poeng for norske elever. For OECD-gjennomsnittet er nedgangen i lesing på 32 poeng i samme periode.

Matematikk

I PISA 2025 er det norske gjennomsnittsresultatet i matematikk 452 poeng, en tilbakegang på 17 poeng fra PISA 2022. Tilbakegangen fra PISA 2015 til 2025 er på hele 50 poeng for norske elever, mens tilbakegangen for OECD-gjennomsnittet i samme periode er 27 poeng.

Flere elever enn tidligere presterer under nivå 2

I alle de tre fagområdene er det flere norske elever enn ved tidligere gjennomføringer som presterer under nivå 2. I PISA-undersøkelsen er nivå 2 definert som en nedre grense for hva elever bør kunne for å være godt nok forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Fra 2015 til 2025 har andelen norske elever som presterer under nivå 2, økt fra 19 til 29 prosent i naturfag, fra 15 til 34 prosent i lesing og fra 17 til 38 prosent i matematikk.

Færre elever er interessert i naturvitenskap

Naturfag var hovedområde i PISA 2025. Det betyr blant annet at elevene svarte på mange spørsmål om holdninger til og interesse for naturfag. Sammenliknet med PISA 2015 er det i 2025 færre elever som rapporterer om interesse for naturvitenskap.

Hjemmebakgrunn betyr fortsatt mindre i Norge enn i andre land

Selv om det er sterk sammenheng mellom norske elevers prestasjoner og hjemmebakgrunn, er denne sammenhengen mindre i Norge enn i de fleste andre land. Slik har det også vært i tidligere PISA-undersøkelser. Også i Danmark, Finland og på Island betyr hjemmebakgrunn mindre for prestasjoner enn for gjennomsnittet blant OECD-landene, men i Sverige er denne sammenhengen omtrent lik som for OECD-gjennomsnittet.

Forbehold om utvalgsusikkerhet i PISA 2025

I Norge og flere andre land er det i 2025 litt større usikkerhet knyttet til resultatene enn tidligere år på grunn av lavere deltakelse. I Norge er årsaken til lav deltakelse en høyere andel ekskluderte elever enn tidligere. Den økte usikkerheten innebærer at de norske resultatene i PISA 2025 trolig er noe bedre enn de ville ha vært dersom deltakelsen hadde vært innenfor de tekniske standardene.

Dette sammendraget er hentet fra kortrapporten PISA 2025 (åpen tilgang cdforskning.no)