Resultater fra PISA 2012

Nedenfor oppsummeres noen sentrale resultater fra PISA 2012. For en mer detaljert beskrivelse av de norske resultatene fra 2012, se hovedrapporten "PISA 2012: Fortsatt en vei å gå (PDF)".

PISA 2012: Norske elever presterer på gjennomsnittet

De norske elevene presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i matematikk, naturfag og lesing. De ligger litt over gjennomsnittet i lesing og litt under snittet i matematikk og naturfag.

Stabile resultater siden målingene startet

Det er en liten nedgang i matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009, men sammenlignet med undersøkelsen i 2003 er de norske resultatene stabile. Også i naturfag har det vært en svak tilbakegang siden 2009. Resultatene i lesing har holdt seg stabilt over OECD-gjennomsnittet i alle målingene, med unntak av bunnåret i 2006.

Matematikk er hovedområde i PISA 2012. OECD måler trend mellom hver gang et emne er hovedområde i studien. Matematikk var sist gang hovedområde i 2003.

Læringsmiljøet har blitt bedre

Analyser har vist at et godt læringsmiljø henger sammen med gode resultater. Det har blitt bedre læringsmiljø i norske klasserom siden 2003. Elevene rapporterer om mindre bråk og uro, og bedre samhandling mellom elever og lærere. I 2003 svarte 64 prosent av elevene at lærerne aldri eller sjelden måtte bruke lang tid for å roe ned uro i klassen. I 2012 svarer 76 prosent det samme.

Sosial bakgrunn betyr mindre enn i mange andre land

Sosial bakgrunn og hvilken skole du går på betyr mindre for elevenes resultater i Norge, enn tilfellet er for de fleste andre land i undersøkelsen. Betydningen av sosial bakgrunn har også blitt mindre siden 2003. Norge har også mindre forskjell mellom minoritetselever og majoritetselever enn i de andre nordiske landene.

Høy andel svake og få i toppsjiktet

Nedgangen i de norske matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009 ser ut til å henge sammen med en økning i andelen som presterer på de laveste nivåene. Det er omtrent like stor andel som presterer på toppnivå i matematikk i 2009 som i 2012. Sammenlignet med 2003 har det blitt færre elever på toppnivå i matematikk.

Store kjønnsforskjeller i lesing

Norske gutter og jenter har omtrent like resultater i matematikk, men jentene gjør det betydelig bedre enn guttene i lesing. Forskjellen i leseresultater mellom gutter og jenter er omtrent uendret siden den første PISA-studien i 2000.

Asiatiske land i toppen

De sør-koreanske elevene skår høyest i matematikk blant OECD-landene. Deretter følger Japan og Sveits. Av de nordiske landene har Finland de beste resultatene fulgt av Danmark, Island, Norge og Sverige. Av OECD-landene har Finland og Sverige har størst tilbakegang i matematikkresultater fra 2003 til 2012.

 

Finn flere resultater og mer informasjon i den norske hovedrapporten fra PISA 2012 (PDF)

Denne teksten var først publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider