Hvordan preger digitalisering elevers leseopplæring?

Måtene vi leser på har gjennomgått en stor forvandling de siste årene. Skjerm, papir og lyd utfyller hverandre i skolehverdagen, og forskere vil nå finne ut hvordan tekstenes medium påvirker elever og lærere i hverdagen.

Fire personer ser mot kamera. Foto.

SKAL FORSKE PÅ DET DIGITALE KLASSEROMMET: Lisbeth Brevik (fra venstre), Marte Blikstad-Balas, Cecilie Dalland og Fredrik Mørk Røkenes (foto: Audun Bjerknes/LINK).

Av Magnus Heie/UiO
Publisert 9. okt. 2024

– Utgangspunktet for prosjektet er at måten vi leser på har endret seg drastisk. Lesemediet har gått fra håndskrevne og trykte tekster til i økende grad å involvere skjermbasert lesing på bærbare datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner, der man kan lese eller til og med lytte til tekst. Mange vil kanskje si at de leser annerledes og har litt andre lesevaner i hverdagen enn for bare 15 år siden.

Det sier prosjektleder for FRAME (Framing Reading Across Mediums) og professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Marte Blikstad-Balas. FRAME er at av prosjektene som vant frem i denne runden av konkurransen om finansiering fra Forskningsrådet.

Skolen og lesekompetanse


På tross av at lesingen har endret seg drastisk, er en ting veldig stabilt: det er fremdeles skolen som har ansvar for å gi barn relevant lesekompetanse gjennom hele skoleløpet.

Men hvordan skjer dette i et stadig mer digitalisert klasserom? Hvordan ser vi overgangen fra papir til skjerm og lyd i timene? Hvilke effekter har det på undervisningen om teksten er på skjerm, papir, lyd eller en blanding av disse mediene?

– Selv om måtene vi leser på har endret seg mye på relativt kort tid, finnes det lite forskning på hvordan lesing i ulike formater påvirker både selve leseopplevelsen og undervisningen som skjer i skolen, poengterer Blikstad-Balas.

Hun forteller at det finnes en del eksperimentelle studier som tester lesing på skjerm versus papir, men få har sett på hvordan dette utspiller seg i helt vanlige timer.

Ulike forskningsmetoder

I FRAME-prosjektet vil et team bestående av noen av verdens fremste forskere på digitalisering og lesing gjennomføre en stor studie der forskerne kombinerer flere ulike forskningsmetoder.

–  Dette er en fantastisk anerkjennelse av FRAME-teamets kompetanse. Jeg ser frem til å følge de spennende funnene og den positive innvirkningen dette prosjektet vil ha på både akademia og praksisfeltet, sier Dijana Tiplic, instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

– Måtene vi leser på har endret seg mye på relativt kort tid, sier Marte Blikstad-Balas.

 
Forskerne i FRAME vil bruke videodata fra klasserom, skjermopptak av elevenes digitale flater, fysiske data under lesingen (som puls), intervjuer med et stort antall elever og lærere og en omfattende spørreundersøkelse til lærere fra hele landet.  

Drømmestudien


– Dette er min drømmestudie. Jeg har lenge hatt lyst til å forske på lesing på papir og skjerm og lyd i autentiske klasserom, der alt kan skje og noen kanskje hører på lydbok samtidig som noen leser på papir og andre på skjerm, sier prosjektlederen.

– Helt siden doktorgraden min har jeg vært opptatt av samspillet mellom papir og skjerm, og jeg er skikkelig glad for å få lov til å gjennomføre denne studien sammen med et så kompetent team av forskere fra hele verden, fortsetter hun.

Evigvarende debatt om papir versus skjerm

Blikstad-Balas fremhever at det er viktig å få mer kunnskap om temaet, både i Norge og internasjonalt.

– Vi trenger mer kunnskap om fordelene og ulempene ved ulike lesemedier, i stedet for en evigvarende debatt om papir versus skjerm. Mange har vært opptatt av at vi husker mest når vi leser på papir, og det er helt riktig. Men når er det best med digitale tekster og når er det aller best med lyd? Hva påvirker lærernes valg av medium? Hva synes elevene selv?

Viktigheten av kontekst

– Navnet FRAME er jo et akronym, men det betyr også noe: på engelsk betyr substantivet «frame» både en ramme og verbet å ramme inn. Vi er opptatt av at lesing ikke skjer i et vakuum, for å virkelig forstå lesing i skolen må vi se på den i kontekst, sier prosjektlederen.

– Når leser vi på skjerm eller papir, med eller uten lyd, i klasserommet? Hvordan rammes lesingen inn av lærere i ulike situasjoner? Følges den digitale lesingen opp på samme måte, med samme forventninger og samme typer oppgaver, som dersom elevene leser digitalt? Alle slike spørsmål handler om innrammingen av lesing, avslutter Blikstad-Balas.

Fakta

Logo forskningsrådet

Les mer

Emneord: Leseforståelse, Digitale læringsomgivelser, Lesestrategier, Leseintervensjoner, Marte Blikstad-Balas
Publisert 9. okt. 2024 08:55 - Sist endret 24. apr. 2025 13:17