Økt kvalitet i praksis på Lektorprogrammet

– Storgruppepraksis er veien å gå, sier undervisningsleder.

To lektorstudenter og en veileder i praksis

Lektorstudentene Jennifer Lee og Henning Andreassen Torgnesskar veiledes av Andreas Skjønsberg. De er i praksis i fire uker. Foto: Shane David Colvin/UiO.

Av Elin Sofie Carlsen & Magnus Heie/UiO
Publisert 30. apr. 2025

På Årvoll skole møter vi veileder Andreas Skjønsberg og «hans» studenter Jo Haukeland Liadal, Henning Andreassen Torgnesskar, Jennifer Lee og Sahra Yusuf.
Skjønsberg har jobbet mange år på skolen. Men det er første året han har tatt på seg oppgaven å veilede studenter. 


– Da rektor fortalte oss at en stor gruppe lektorstudenter skulle praksisplassers på Årvoll samtidig, skjønte jeg med en gang at dette ville gi profesjonsfellesskapet på skolen et løft og være en gyllen mulighet til å samle seg om pedagogiske spørsmål, sier Skjønsberg.


– Samtlige ansatte har blitt mer involvert i praksisoppholdet til studentene i motsetning til hva som hadde skjedd om bare fire studenter var utplassert her. Han har underveis rådført seg med sin gode lærerkollega Per-Morten Aaserud, som er en erfaren praksisveileder.


 – Det er veldig fint at flere kolleger skrur på veiledningsknappen. 

– Tidligere år har kanskje bare jeg har hatt lærerstudenter her på skolen, og da har jeg jo styrt skuta mer selv. Nå synes jeg derimot at lærerstaben generelt har vært godt forberedt på å ta imot studenter. Ledelsen er også mer involvert, sier Aaserud.

Storgruppepraksis styrker de sosiale relasjonene

–Vi har lært veldig mye av vår veileder Andreas. Han er spesielt god på å bygge positive relasjoner til sine elever, sier lektorstudent Henning.

– Når Årvoll har takket ja til å ta imot 30 praksisstudenter, vet vi også at skolen har mobilisert litt ekstra for å få dette til. I motsatt tilfelle er det bare sånn «vær så god, her er din veileder!» legger Henning til.

 Studentene synes det mest positive med praksisukene, foruten om veiledningen fra Andreas, er at de innad i storgruppen har hatt et godt sosialt fellesskap. 

– Vi har delt erfaringer og ideer til undervisningsopplegg på tvers av fag, og vi har virkelig vært en støtte for hverandre, sier Jennifer. 

 

Fakta

  • I NOKUT sin evaluering av Lektorprogrammene ble UiO inspirert av Universitetet i Agder, som hadde valgt å organisere sine lærerstudenter i større grupper på færre skoler.
  • De syv universitetsskolene til ILS er Årvoll, Ris og Jordal skole og de fire videregående skolene Kuben, Lambertseter Dønski og Vika.

Kvalitetssikring av praksis


– Det viktigste vi gjør er å ha kontakt med og ta del i praksisfeltet, se hva studenten erfarer og få ferske inntrykk og innspill fra skolene.

Det sier Inga Staal Jenset, undervisningsleder og førsteamanuensis i pedagogikk ved Instiutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

Hun er overbevist om at studenter organisert i større grupper på færre skoler fører til bedre kvalitet i praksis. I kraft av å undervise på profesjonsemnet PROF3025 på Lektorprogrammet, er Jenset nå på sitt andre praksisbesøk på Årvoll skole i løpet av praksisperioden.

Årvoll skole er en av de syv universitetsskolene til ILS. De 30 studentene som er utplassert her er i hennes pedagogikkseminargruppe på campus. 

Bedre dialog med skolene


Når vi møter Jenset en morgen i mars skal hun både observere i klasserommene, ha samtaler med veilederne og gjennomføre et dialogseminar sammen med sine studenter og veilederne deres.  

Veiledere sammen med lektorstudenter rundt et bord
DIALOGSEMINAR: (fra venstre) Jennifer Lee, veileder Per-Morten Aaserud, Henning Andreassen Torgnesskar, Jo Haukeland Liadal, pedagog Inga Staal Jenset og Sahra Yusuf i dialogseminar på Årvoll skole. Foto: Elin Sofie Carlsen/UiO


– Det å ta imot studenter i praksis er omfattende både faglig og administrativt. Det innebærer mange kontaktpunkter og utallige involverte personer. ILS har igjennom årene samarbeidet med over 100 praksisskoler. Vi har hatt utfordringer med å greie å etablere en god nok dialog med skolene, og også med å nå tydelig nok ut til skolene med informasjon, forteller Jenset.


– Ved å knytte et tettere bånd til færre skoler kvalitetssikrer vi praksisperioden på en bedre måte.

– Det er enklere for oss å få et mer reelt partnerskap og tilrettelegge for eksempel for å diskutere våre retningslinjer og vurderingskriterier for praksis, fortsetter Jenset.


Skolebasert veilederutdanning


I prosessen med å øke kvaliteten i praksis fremhever Jenset  at ILS via storgruppepraksis har kunnet tilby skolebasert veilederutdanning. 


– Tidligere har vi ikke hatt så god oversikt over hvilken oppfølging den enkelte lærerstudenten har fått på den enkelte skole, eller hvem av studentenes veiledere som faktisk har hatt formell veilederkompetanse Men nå har mange av lærerne på  universitetsskolene gjennomført eller skal snart gjennomføre første del av ILS sin egen veilederutdanning, forklarer hun. 

Styrket samarbeid mellom skole og universitet


Christel Nyheim, assisterende rektor og praksiskoordinator på Årvoll skole, har observert mye engasjement blant praksisveilederne på skolen den siste tiden.

– Utplasseringen av en stor gruppe med studenter på skolen vår har uten tvil vært en berikelse for profesjonsfellesskapet. Flere av de ansatte har benyttet seg av den skolebaserte veilederutdannelsen, sier Nyheim.


– Det er ingen tvil om at storgruppepraksis har styrket relasjonen mellom vår skole og universitetet. Jeg opplever at vi har hatt en veldig god kommunikasjon. Det har vært lett for meg å ta kontakt om noe har vært uklart, sier Nyheim avslutningsvis.

Les mer

Publisert 30. apr. 2025 11:35 - Sist endret 21. apr. 2026 15:04