– Vi snakket så mye om bøker vi hadde lest at det begynte å gå ut over de andre tingene vi skulle gjøre, forteller Kristopher Schau.
Resultatet ble podkasten «Menn uten midje kan også lese». I det andre arrangementet i serien «Lesespiralen», en lesesirkel ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), ble podkastduoen utfordret til å lese Agnes Ravatns «Operasjon sjølvdisiplin».
– Med «Operasjon sjølvdisiplin» er vi langt utafor hjemmebanen vår, sier Sandtorv.
Alexander H. Sandtorv og Kristopher Schau er kjent fra mange andre settinger. Men hvor kommer engasjementet deres for lesing fra, og hva tenker de at de kan gjøre for å vekke leselysten?
– Vi er begge engasjert i bøker og lesing, men leste hver for oss uten å egentlig snakke med andre om bøkene vi leste, sier Sandtorv.
Litt ensomt, altså.
– Det sosiale ved å prate om det vi har lest står fortsatt veldig sterkt for oss begge, sier han videre.
– Mange menn vil snakke om det de leser
Hva tenker dere kan vekke leselyst spesielt hos gutter og menn?
– Kvinner har kanskje mer en vane for å snakke om det de har lest, mens menn sitter mer for seg selv, sier Sandtorv.
– Men vi ser jo at mange som kommer for å høre på oss er menn, og de har ofte mye på hjertet, sier han.
Schau følger opp med en historie fra litteraturfestivalen i Ålesund:
– Det kom en fyr bort og fortalte at han hadde slutta å lese bøker på videregående. Nå var han i midten av 40-åra, men hadde begynt å lese med oss. Så viste han oss et bilde av bokhylla si. De eneste bøkene som sto der, var de vi hadde lest. Og det hadde fått ham i gang igjen, forteller Schau.
– Vi går jo på noen smeller og leser ting som viser seg å være dårlige bøker. Og da er det viktig å kunne si det. Jeg tror mange som leser lite, har en misforståelse av at det er dem det er noe gærent med, sier Sandtorv.
Han understreker at ingen bøker er for alle.
– Hva liker du å lese? Det handler om å prøve ut mye forskjellig. Det blir som å finne middagen du liker. I podkasten prøver vi å lese veldig bredt. Vi leser alt mulig rart, påpeker Sandtorv.
Vekker følelser og harme
– Vi var mye på litteraturfestivaler og har blant annet lest «Jane Eyre». Veldig jentete eller damete. Så vi syntes det var kult å ta den og se på en god, gammeldags romanse. Så begynner vi å lese boken, og jeg var veldig opptatt av at det var en «metoo»-aktig romanse. Jeg syns ikke det var noe søtt i det hele tatt, sier Sandtorv videre.
– Og da var det mange av kvinnene i salen som hadde masse å si om «Jane Eyre» og hvorfor den var noe helt annet. Det ble iallfall en bok som mange hadde lest og hadde meninger om, forteller han.
– Lesing kan øve vår empatiske muskel
Mennene uten midje opplever sin månedlige bokprat som en frisone fra polariseringen som de ellers ser mye av i verden akkurat nå.
– Som i eksempelet med «Jane Eyre», ble jeg nødt til å prøve å forstå kvinnen jeg snakket med om boken. Kunne jo ikke være uenig med hennes opplevelse av boken! Jeg har et lønnlig håp om at hvis alle blir litt bedre på å snakke om bøker, så kan vi også bli litt mer empatiske og kanskje det blir mer fred i verden, sier Sandtorv.
– Du får iallfall trent opp den empatiske muskelen, legger Schau til.
Hva tror dere er viktig for å kunne etablere lesing til å bli en vane?
– Først og fremst må en få fred fra telefonen. Og du må sette av tid til det. Tilrettelegge for det. I den tiden vi lever i, masse støy og inntrykk hele tiden, sier Sandtorv.
– Lesingen utfordrer oss og kan skape et frirom, sier Schau.
Om å vekke leselysten
Schau forteller om hvordan hans leselyst ble vekket igjen av en hardbarka fengselsroman.
– Jeg slutta å lese bøker på det tidspunktet, leste bare tegneserier. Og da spurte jeg meg selv: «Hva er det jeg driver med»? Da dro jeg ned på bokhandelen Tronsmo i Oslo sentrum og ba om en bok som gjør at jeg begynner å lese bøker igjen.
– Da gikk Terje som jobber der helt resolutt bort til bokhylla og henta «Dog Eat Dog» av Edward Bunker. «Sånn». Og det hadde han rett i. Bunker skrev den da han satt inne i San Quentin. For å få råd til blyant og papir måtte han selge blod i fengselet. Og i den boka er han så eitrende forbanna! Så den er veldig viktig for meg, sier Schau.
Alexander Sandtorv trekker frem en nobelprisvinner fra Strandebarm når han forteller om en leseopplevelse som sitter sterkt i.
– Vi skulle lese Jon Fosses «Morgon og kveld», som vel er så Fosse som det kan bli. Og jeg hadde så mye motstand de første sidene, men så skjedde det noe underveis i lesingen. Da vokste jeg litt som person. Og det endte med å bli vår beste podkastepisode, for når vi sitter og snakker om den er vi oppriktig rørt, begge to, over det lille og det store og hva et menneskeliv er og kan romme.
– Og nå er jeg Fosse-fan, avslutter Sandtorv.
«Det ligger et slags slim over selvhjelpssjangeren», åpner Sandtorv med i episoden. Men boken ble behørig diskutert og det kom flere innspill og spørsmål fra salen. Hør resultatet:
Les mer
- Aktueltsak fra det første «Lesespiralen»-arrangementet: Rishøis metode – om julefortellinger og lesemagi
- Podkasten «Universitetsplassen»: Vil redde sivilisasjonen med leseskam, lesetvang – og leselyst