Myndighetenes perspektiver
v/ Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet. Før dette har han vært administrerende direktør i Lånekassen og hatt flere lederstillinger i Kunnskapsdepartementet.
God ledelse har alltid vært viktig i skolen. Men fallende læringsresultater har det blitt enda viktigere.
Skolens arbeid mot fordommer og rasisme - styrket eller svekket av totalberedskapen?
v/ Claudia Lenz, professor ved MF Vitenskapelig høyskole og forsker I ved Senter for Studier av Holocaust og Livssynsminoriteter
Lenz er professor i samfunnsfag med vekt på forebygging av antisemittisme og rasisme ved MF Vitenskapelig høyskole og forsker I. ved Senter for Studier av Holocaust og Livssynsminoriteter. Hun er leder i Dembra (demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) for lærerutdanning. Hennes forskningsinteresser er historiebevissthet og minnekultur, demokrati og medborgerskap i skolen, samt forebygging av fordommer og gruppefiendtlighet.
De siste årene har arbeidet mot rasisme fått større oppmerksomhet i skolen, i takt med en større bevissthet i samfunnet, og som en del av arbeidet med de grunnleggende verdiene skolen er forpliktet til. Samtidig står dette arbeidet stadig under press når ulike utfordringer og forventninger rettes mot skolen, og konkurrerer om ressurser og tid. I forbindelse med fokuset på totalberedskap rettes nye forventninger mot skolen. Men hvilke utfordringer skal beredskapen svare på, og hvilken type beredskap skal bygges? I Claudia Lenz sitt foredrag argumenterer hun for at skolens helhetlige innsats mot rasisme bør være en del av styrkingen av demokratisk beredskap i en tid der demokratiet kommer under press.
Manglende gjennomføring som samfunnsfloke: Mellom nasjonale satsinger og lokale tilpasninger
v/ Anne Homme, professor ved Universitetet i Bergen.
Homme er professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Hun forsker på utdanningspolitikk, styring og reformer i skolen, med særlig interesse for gjennomføring, inkludering og samspillet mellom nasjonal politikk og lokal praksis.
Hvordan kan vi forstå manglende gjennomføring i videregående opplæring når årsakene strekker seg på tvers av skole, helse, arbeidsliv og sosial bakgrunn? Innlegget presenterer forskning som belyser manglende gjennomføring som et gjenstridig problem, der ulike aktører har ulike problemforståelser og løsningsforslag. Med utgangspunkt i erfaringer fra blant annet Ny GIV og Losprosjektet diskuteres hvordan myndighetene har forsøkt å styrke gjennomføringen gjennom samordning på tvers av sektorer og styringsnivåer.
Erfaringene viser både muligheter og utfordringer ved slike helhetlige satsinger, særlig når nasjonale mål skal omsettes i lokale organisatoriske og profesjonelle kontekster. Innlegget belyser også betydningen av lokale tilpasninger og skrittvise endringer i arbeidet med å få flere unge til å fullføre videregående opplæring.
Når ingen sektor kan løse flokene alene
v/ professor Camilla Stoltenberg, konsernsjef i Norce ,og professor II ved Universitetet i Bergen.
Camilla Stoltenberg er en norsk lege, forsker og professor som var direktør for Folkehelseinstituttet fra 2012 til 2023. Hun ble i 2023 ansatt som konsernsjef for forskningsinstituttet NORCE, som er majoritetseid av Universitetet i Bergen. Hun er dr.med. og professor II ved UiB.
Stoltenberg snakker om hvordan man som skoleleder kan tenke om og bruke forskning for å forstå og løse problemer som skolen ikke kan løse alene. Hun bruker eksempler fra koronapandemien, forskning om psykisk uhelse blant barn og unge og arbeidet med NOU 2019:3 om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Målet er å motivere skoleledere til å engasjere seg i utviklingen av et sterkere og smidigere forskningssystem for skolen.
Ledelse av det psykososiale skolemiljøarbeidet
v/førsteamanuensis Kristin Belt Skutlaberg, NLA Høgskolen Bergen
Kristin Belt Skutlaberg har 20 år med erfaring fra skolen, både som lærer, spesialpedagog og skoleleder. Skutlaberg begynte i UH-sektoren i 2011 og har en doktorgrad fra UiO. Hun er ansatt som førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen. Hun underviser og veileder studenter i Rektorutdanningen og på masterstudiet Pedagogisk ledelse/Ledelse av pedagogiske institusjoner. I tillegg bidrar hun eksternt i ulike partnerskap i Kollektiv kompetanseutvikling og forsker på tematikker inne skoleledelse.
Hovedvekten i hennes bidrag vil handle om det å stå i spenningsfeltet mellom det å ha et dedikert ansvar som leder i skolemiljøsaker og å bli ansvarliggjort fra ulike aktører utenfor skolen i håndtering av sakene. Skutlaberg vil trekke frem hva noen av disse spenningene konkret kan handle om.
Snapshots fra nyere forskning
Skoleledelse og maktdynamikker i navigering av kriser
v/ stipendiat Kjersti Beate Welle, ILS, UIO.
Kjersti Beate Rørstad Welle er stipendiat i utdanningsledelse ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Hun forsker på skoleledelse i urolige tider. Med erfaring som lærer, mellomleder og rektor i grunnskolen bringer hun praksisnære perspektiver inn i det akademiske arbeidet. Hun har en mastergrad i utdanningsledelse fra Universitetet i Oslo. Hennes forskningsinteresser omfatter utdanningsledelse, styring i utdanning, læring og undervisning, samt læreplanforskning.I denne sesjonen undersøker jeg hvordan rektorer og mellomledere navigerer makt, autoritet og ansvar når skolen rammes av kriser. Med utgangspunkt i internasjonal forskning etter COVID-19 og intervjuer med norske skoleledere ser jeg på hva som skjer med lederroller, samarbeidsmønstre og beslutningsprosesser når hverdagen brytes opp, enten av akutte hendelser eller vedvarende, langvarige kriser.
- Skoleledelse og elevvelferd (WELL) Ledelse av samarbeid om elevers livsmestring i ungdomsskolen
v/ Ann Elisabeth Gunnulfsen.
Ann Elisabeth Gunnulfsen er ansatt som professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo. Hun forsker på styring av og ledelse i skolen og hvordan rektorer, mellomledere og lærere meningsforhandler og håndterer styringssignaler i skolen.
I dette innlegget vil Gunnulfsen presentere WELL-prosjektet der formålet er å undersøke hvordan utdanningsledelse og tverrsektorielt samarbeid kan styrke ungdomsskolens arbeid med elevenes læring og trivsel. Prosjektet tar utgangspunkt i økende psykiske helseutfordringer blant ungdom og forskning som viser at skoleledelse har betydning for både læringsutbytte og trivsel.
Ragnhild Meland er stipendiat i utdanningsledelse og forsker på styring av skolen gjennom lover og læreplaner. Rettsliggjøring av skolen er et spesielt fokusområde.
I denne studien er rektorer fra hele grunnopplæringen intervjuet for å undersøke hvordan de forstår og iverksetter de to styringsinstrumentene opplæringsloven og læreplanen. Dette er praksiser som i arbeidshverdagen griper inn i hverandre. Funnene tyder på at skoleledere opplever betydelig profesjonelt skjønnsrom og høy grad av tillit. Samtidig forteller skoleledere at når lovverket utvides til å omfatte flere individuelle rettigheter, får det konsekvenser for det profesjonelle handlingsrommet. Implikasjonene peker på et behov for å styrke skolelederes kapasitet til å ivareta kollektive interesser samtidig som elevenes individuelle rettigheter beskyttes
- Sammenhengen mellom rektorers stress og deres behov for kompetanseutvikling
v/ Eyvind Elstad, professor ved ILS UiO.
TALIS 2024 undersøker hvordan arbeidsrelatert stress hos norske ungdomsskolerektorer henger sammen med deres opplevde behov for kompetanseutvikling i kunnskapsbasert og strategisk ledelse. Analysen av svar fra 147 skoler viser at høyere stressnivå tydelig samvarierer med økt behov for kompetanse på begge områder, særlig kunnskapsbasert ledelse. Resultatene viser at jo høyere stress rektorene rapporterer, desto større opplever de behovet for kompetanseutvikling på begge områder, særlig for kunnskapsbasert ledelse.
De to kompetanseområdene henger tett sammen, noe som tyder på at økt belastning utløser et bredt utviklingsbehov. En mulig tolkning er at stress kan fungere bevisstgjørende, ved å synliggjøre både mestring og mangler i rektorrollen. Imidlertid er oppmerksomhet en knapp ressurs: mange parallelle tiltak, rapporteringskrav og operative oppgaver kan skape overbelastning, fragmentere oppmerksomheten og svekke kapasiteten til langsiktig strategisk tenkning. En implikasjon er å vurdere ikke bare hva skolen skal gjøre, men hvor mye oppmerksomhet tiltakene krever, og aktivt beskytte rektors kapasitet til strategisk skoleutvikling.
- Undervisningsverktøy for utforskning og utvikling av lederkompetanse
v/ Eli Lejonberg og Hilde M. Jacobsen.
Lejonberg er professor i veiledning i utdanning. Hun forsker på veiledning, undervisning i høyere utdanning og (nye) læreres profesjonelle utdanning.Hilde Madsø Jacobsen er universitetslektor i utdanningsledelse og veiledning. Hun forsker på veiledning og oppfølging av nye lærere og politisk styring og ledelse i skolen.
I dette bidraget vil Jacobsen og Lejonberg fortelle om et verktøy de utvikler for praktikeres utforskning og utvikling av egen praksis. De vil skissere innholdet i verktøyet og fortelle om funn fra en pilotering. Det blir også mulig å melde sin interesse for å jobbe på denne måten i egen ledergruppe/nettverk.
Sesjon 1: Mestringsverksteder - en ny arena for opplæring
v/ seksjonsleder Anne Berge, Akershus fylkeskommune og rektor Synnøve Aas Gulvik, Ås videregående skole.
I tråd med nasjonale strategier for inkludering og oppfølging av ungdom i utenforskap, har Akershus Fylkeskommune igangsatt Mestringsverksteder – nye arenaer for opplæring for utsatte ungdom mellom 15-24 år. På sesjonen gis det eksempel på hvordan tilbudet som tilbys i Folloregionen er designet gjennom tverrfaglig arbeid for å sikre mestring hos den enkelte ungdom og hvilke erfaringer som er høstet så langt. Forskere er involvert i forskning på deler av prosessene.
Sesjon 2: Skoleledelse og maktdynamikker i navigering av kriser
v/ stipendiat Kjersti Beate Welle, ILS, UiO
Kjersti Beate Rørstad Welle er stipendiat i utdanningsledelse ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Hun forsker på skoleledelse i urolige tider. Med erfaring som lærer, mellomleder og rektor i grunnskolen bringer hun praksisnære perspektiver inn i det akademiske arbeidet. Hun har en mastergrad i utdanningsledelse fra Universitetet i Oslo. Hennes forskningsinteresser omfatter utdanningsledelse, styring i utdanning, læring og undervisning, samt læreplanforskning.
I denne sesjonen undersøker jeg hvordan rektorer og mellomledere navigerer makt, autoritet og ansvar når skolen rammes av kriser. Med utgangspunkt i internasjonal forskning etter COVID-19 og intervjuer med norske skoleledere ser jeg på hva som skjer med lederroller, samarbeidsmønstre og beslutningsprosesser når hverdagen brytes opp, enten av akutte hendelser eller vedvarende, langvarige kriser.
Funnene viser at kriser ikke bare «tester» ledelse, men også endrer den. I kortsiktige kriser samles makt og autoritet midlertidig hos rektor, hierarkiet tydeliggjøres, og det forventes raske beslutninger med mindre rom for medvirkning. I langsiktige kriser blir ledelse i større grad distribuert: mellomledere trer tydeligere fram, rektor får en mer koordinerende rolle, og makt fordeles på nye måter. Sesjonen vil belyse hvilke implikasjoner dette har for skoleledere som vil være bedre forberedt på neste krise, og hvordan vi kan tenke om autoritet, ansvar og samarbeid i skolen når det virkelig gjelder.
Sesjon 3: Elevenes rettigheter for et trygt og godt skolemiljø
v/ Jeffrey Hall, UiO, ILS og Arne Fredrik Rygh, Nordre Follo Kommune.
Jeffrey Hall er professor i utdanningsledelse ved ILS og forsker blant annet på skolelederes arbeid som rettsanvendere. Han er også medleder i forskergruppen CLEG (Læreplanstudier, utdanningsledelse og styring) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Arne Fredrik Rygh er fagleder i Nordre Follo kommune og er leder av blant annet mobbeombudet for barnehage og grunnskole i kommunen. Han har bred erfaring fra grunnskolen, spesialavdelinger, skoleledelse, veiledning og organisasjonsutvikling.
En av de viktigste oppgavene for skoleledere er å sikre elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø. Likevel viser det seg å være krevende å sørge for at denne lovfestede retten faktisk ivaretas for alle elever. Sesjonen tar for seg relevant forskning om skolemiljøbestemmelsene i opplæringsloven, og viser hvordan skoleledere på lokalt nivå kan etablere gode og robuste prosesser for forebygging og håndtering av uønsket atferd, inkludert trakassering og mobbing.
Sesjon 4: Brudd på menneskerettigheter og humanitærretten på Vestbredden AVLYST
v/Julie Alstadnes Malme, Institutt for pedagogikk, UiO.
SESJONEN ER AVLYST
Malme har en mastergrad i internasjonal utdanning og utvikling fra OsloMet. I dag er hun stipendiat ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Hvordan er en arbeidshverdag for en skoleleder på Vestbredden? Hvilke kriser kan man møte på som skoleleder i et land under okkupasjon? Og hvordan kan man som skoleleder håndtere disse krisene som oppstår? Basert på observasjon av en skoleleders arbeidshverdag januar 2026 vil denne sesjonen gå nærmere inn på disse spørsmålene. Hovedformålet med sesjonen vil være å gi et innblikk i en annen type krise enn vi er vant med å håndtere i skolehverdagen i Norge, men som er et godt eksempel på hvordan komplekse samfunnsutfordringer også berører skolen, og en skoleleders hverdag.
Sesjon 5: Rasisme i skolen og skoleledelse
Nyegaard disputerte tidligere i år ved Det utdanningsvitenskapelig fakultet på UiO. Avhandlingen hennes undersøker hvilke muligheter og utfordringer som finnes i skolens arbeid mot rasisme. Nyegaard jobber på HL-senteret, som nasjonal koordinator i Dembra.
Hvordan forstår rektorer sitt eget arbeid med rasisme? Nyegaard har undersøkt rektorenes perspektiver på antirasistisk arbeid ved egen skole, og i denne sesjonen ser vi nærmere på hvilke hindringer som står i veien for rektorers antirasistiske arbeid.
Skolens strategier for å sikre elevdeltakelse og mestring
v/ Erik Danielsen.
Erik Danielsen har vært rektor på Strand videregående skole i 20 år. Han er leder og pedagog i frampannen, skoleutvikler i bakhodet og har skolens visjon: «Det beste i den enkelte» i hjertet!
Strand vgs. har over lang tid hatt svært gode resultat på fullført og bestått. Rektor vil vise til to hoved drivere i læringskulturen på skolen, og gi praktiske eksempler på organisering og gjennomføring for å øke elevengasjement og deltagelse.
1. Systematisk trening på klasseledelse– individuelt og felles
- Lederteamets rolle
- Implementering
2. Elevråd som driver for elevengasjement og deltagelse
- Mandat og ansvar
- Eksempler på praksis
Flerstemt debatt
- Erik Danielsen, rektor på Strand videregående skole
- Arne Fredrik Rygh, Nordre Follo kommune
- Christian Andresen, områdedirektør, rådsområde opplæring og kompetanse, Akershus fykeskommune
- Zaid Norzai Ahmmad, leder for Elevorganisasjonen (2026-2027)
