Henriette Hogga Siljan

• Siljan, Henriette Hogga (2025). «Alle disse følelsene og tankene er jo gjennom personal forteller»: Elevers analytiske utforsking av en litterær tekst. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). 9(4). doi: 10.7577/njcie.6177. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøkes hvordan analytisk utforsking av romanen Innsirkling kommer til uttrykk i litterære samtaler i norskfaget (L1) på en videregående skole (vg1). Samtalene er elevstyrte og foregår i grupper. Elevene skal nå i større grad enn før arbeide utforskende med norskfagets tekster, og denne studien bidrar med oppdatert kunnskap om hvordan utforskingsarbeid kan forgå. Den komparative videoanalysen viser at analytiske aspekter trekkes inn i alle elevsamtalene, og særlig er gruppene opptatt av å utforske litterære karakterer, forteller og synsvinkel. Analysen identifiserer imidlertid tre ulike måter sammenkoblingen mellom litterære fagbegreper og selve romanteksten kan foregå på: (1) Tekstbasert utforsking, som kommer til uttrykk i den første elevgruppen, innebærer at elevene primært tar utgangspunkt i et teksteksempel og deretter kobler på litterære fagbegreper. (2) Begrepsbasert utforsking, som kjennetegner samtalen i den andre elevgruppen, innebærer at elevene tar utgangspunkt i analytiske spørsmål og fagbegreper, og at de deretter beveger seg over til romanteksten. (3) Vekslende utforsking, som særlig kommer til uttrykk i den tredje elevgruppen, innebærer variasjon mellom tekst- og begrepsbasert tilnærming. Med dette utgangspunktet diskuterer jeg hvordan kunnskap om analytiske aspekter og fagbegreper kan hjelpe elever både til å oppdage relevante sider ved romanteksten, samt hvordan fagbegreper og romantekst kan kobles sammen på en hensiktsmessig måte i utforskingsprosessen.

• Siljan, Henriette Hogga; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Klette, Kirsti (2024). Lesson openings in Norwegian language arts: a study of how teachers start reading lessons in 8th grade classrooms. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2024.2322966. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although several studies underline the importance of a successful opening of a school lesson to spur students’ interest and facilitate learning, we have limited knowledge about how openings are enacted in classrooms. This study contributes to the sparse research by asking: What characterizes the openings of 58 reading lessons in Norwegian language arts 8th grade classrooms? A key finding is that in most openings, the teachers make academic cognitive moves which help create an academic frame around students’ learning. This mostly entails consolidation moves, where the lesson content is connected to prior knowledge, while explicit learning goals and agendas are provided to a limited degree. Second, few openings contain academic affective moves, where teachers use appetizers to facilitate engagement for the topic. Third, the teachers often engage in formal general pedagogical moves relevant for classroom management and organizational and emotional support. We discuss these findings and their implications for researchers and practitioners.

• Siljan, Henriette Hogga; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Goldschmidt-Gjerløw, Beate (2024). Livsmestring i norskfaget: Hvordan forstår og tilrettelegger norsklærere for livsmestringsarbeid i klasserommet? Nordic Journal of Literacy Research. doi: 10.23865/njlr.v10.5509. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv», heter det i læreplan for Kunnskapsløftet 2020. I forsknings- og skolekontekster har det imidlertid blitt uttrykt usikkerhet rundt hva arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring innebærer. I denne studien, som er en del av prosjektet EDUCATE – Evaluering av fagfornyelsen i fag, triangulerer vi intervju-, logg- og videodata for å belyse hvordan norsklærere forstår og praktiserer livsmestringsundervisning på ungdomstrinnet og i videregående skole. Et funn er at utvikling av kommunikasjonskompetanse oppfattes som en sentral del av livsmestringsarbeidet, slik at elevene rustes til å kunne navigere og uttrykke seg på ulike arenaer. I klasseromsundervisningen tilrettelegger norsklærerne for et repertoar av ulike muntlige og skriftlige aktiviteter som gir relevant kommunikasjonstrening. Et annet funn er at livsmestring hovedsakelig knyttes til skjønnlitterære tekster som tematiserer ulike livsmestringsfaktorer, men også til arbeid med sakprosasjangere. Norsklærerne retter særlig fokus mot tekstuniversene, men i noen tilfeller bygger de også broer fra tekstene og over i det virkelige liv. Vi diskuterer hvordan utvikling av kommunikasjonsferdigheter og arbeid med tekster som omhandler livsmestringstematikk kan være relevante, samt den vanskelige balansegangen mellom tekstuniverset og det virkelige liv.

• Weyergang, Cecilie; Frønes, Tove & Siljan, Henriette Hogga (2023). Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk. Nordic Journal of Literacy Research. 9(1), s. 113–140. doi: 10.23865/njlr.v9.5111. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studiens mål er å utvikle et praktisk-didaktisk rammeverk for å operasjonalisere og vurdere elevers kompetanse i kritisk lesing. I læreplanen Kunnskapsløftet 2020 framheves det at elever skal kunne stille seg kritiske til informasjonen de leser. Selv om det er bred enighet om at kritisk reflek-sjon over tekster er viktig, er det krevende å konkretisere hva kritisk kan bety. En del av arbeidet med å sikre at elever utvikler nødvendig lesekompetanse innebærer å utvikle vurderingsverktøy. Vurdering gir ikke bare informasjon om hva elever mestrer og ikke mestrer, men kan også modellere og konkretisere ulike tilnærminger til tekster. Det har riktignok vist seg å være utfordrende å vur-dere kritisk lesing, blant annet fordi begrepet er vagt og krevende å definere. I denne studien utfører vi en litteraturgjennomgang av skandinaviske studier som berører kritisk lesing i en utdanningskon-tekst, og fokuserer på lesing av sakprosatekster innenfor norsk og samfunnsfag. Gjennomgangen genererer en praktisk-didaktisk modell med mulige dimensjoner av kritisk lesing. I diskusjonen eksemplifiserer vi hvordan dimensjonene kan bli observerbare i vurderingssituasjoner i skolen og drøfter modellens begrensninger og praktiske nytteverdi.

• Siljan, Henriette Hogga (2022). Grammatikken som system og mulighet Grammatikken forklart og praktisert i to lærebøker for ungdomstrinnet. Acta Didactica Norden (ADNO). 16(1). doi: 10.5617/ADNO.8677. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvordan grammatikk er forklart og praktisert i to norsklærebøker for ungdomstrinnet; Kontekst 8-10 (2020) og Synopsis 8-10 (2020). Nærmere bestemt ser jeg på hvordan lærebøkene balanserer systemisk grammatikk og grammatikk i et overordnet tekstperspektiv. Skillet mellom språksystem og språkbruk har en lang tradisjon både innenfor språkvitenskap (Iversen et al., 2011) og i skolefaget norsk (Haugen, 2019), og gjennom norskfagets historie har grammatikkundervisningen på bakgrunn av dette blitt legitimert og praktisert på ulike måter. Med utgangspunkt i de nevnte begrepene samt føringer i den nye norsklæreplanen (LK20), har jeg funnet at lærebøkene vektlegger arbeid med grammatikken som system. Grammatikk i et overordnet tekstperspektiv blir i svært liten grad blir tematisert i Synopsis, mens det i større grad kommer til uttrykk i Kontekst. I begge læreverk finnes nokså knappe teoretiske ordklassebeskrivelser, og vi finner få grammatikkoppgaver som gjør bruk av det grammatiske begrepsapparatet utenfor grammatikkapitlene. I tillegg inneholder Synopsis nokså få oppgaver også i grammatikkapitlet, noe som samlet sett betyr at elevene tilbys få eksplisitte muligheter til å tenke, snakke og skrive om grammatikk. I Kontekst får elevene flere og mer varierte invitasjoner til grammatikkarbeid. Selv om rundt halvparten av grammatikkoppgavene her knytter sammen grammatikk og tekst, er det imidlertid relativt få av disse som tydelig tematiserer grammatisk tekstfunksjon.

• Maagerø, Eva; Siljan, Henriette Hogga & Veum, Aslaug (2021). Going from oral to written discourse: Norwegian students’ grammatical challenges when writing persuasive texts. Linguistics and Education. ISSN 0898-5898. 66. doi: 10.1016/j.linged.2021.101001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian curriculum states that schools should enable students to apply their grammar competence in working with both written and oral texts. Oral and written texts are used in different contexts with different conditions for communication and are therefore characterized by different grammatical patterns. This study investigates the extent to which 31 persuasive texts written by Norwegian sixth graders contain typical ‘oral grammar patterns’, which most children have experience with. The data material was obtained from the Norwegian Norm Project (2012–2016). Our main findings are that the written texts contain typical oral grammar characterized by intricate clause complexes and few elaborated nominal groups. We discuss whether this oral writing style may be connected to the writing practices in the schools where the texts were collected and, more generally, to the Norwegian writing culture, where spoken language traditionally has been a model for writing.

• Jørgensen, Camilla Finne & Siljan, Henriette Hogga (2021). Hva slags grammatikkarbeid inviterer læreboka til? En studie av grammatikkoppgaver i to norsklæreverk for ungdomstrinnet. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 39(2), s. 255–293. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen diskuterer vi i hvilken grad og på hvilken måte et funksjonelt grammatikkperspektiv, der grammatikk kobles til et overordnet språk- og tekstperspektiv, kommer til uttrykk i to norsklæreverk for ungdomstrinnet. Med utgangspunkt i norskfagets læreplan (Kunnskapsløftet 2013) og begrepene "formell" og "funksjonell" grammatikk, har vi analysert grammatikkoppgavene i til sammen seks "grammatikkapitler" og ni "skrivekapitler" fra læreverkene Nye Kontekst (2014) og Saga (2013-15). Et hovedfunn er at grammatikkapitlene først og fremst inviterer elevene til å arbeide med grammatikken som system mer eller mindre løsrevet fra et funksjonelt språk- og tekstperspektiv, og tendensen er sterkest i Nye Kontekst. Et annet hovedfunn er at grammatikkunnskapen i liten grad kobles til et overordnet språk- og tekstperspektiv i skrivekapitlene. Vi finner få oppgaver i skrivekapitlene som gjør bruk av grammatisk metaspråk og eksplisitt inviterer til grammatikkarbeid. Avslutningsvis diskuterer vi funnene og argumenterer for at lærebøkene, særlig Nye Kontekst, i stor grad overlater til læreren å koble grammatikk sammen med teksteffekt og tekstkvalitet.

• Siljan, Henriette Hogga & Maagerø, Eva (2021). Gold to Salto. Critical Literacy in a BELMA-Awarded Textbook in Norwegian Language Arts. I Roos, Merethe; Berge, Kjell Lars; Edgren, Henrik; Hiidenmaa, Pirjo & Matthiesen, Christina (Red.), Exploring Textbooks and Cultural Change in Nordic Education 1536–2020. Brill | Sense. ISSN 9789004449541. s. 332–352. doi: 10.1163/9789004449558_026. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This volume addresses a gap in previous research and explores Nordic textbooks chronologically and empirically from the Protestant Reformation to our present time. The chapters are written by scholars from universities in Finland, Denmark, Sweden and Norway, countries that distinguish themselves with a rich tradition of textbook research. The authors represent different academic traditions and use a wide range of scholarly methods and perspectives. The overall objective is to highlight how textbooks reflect national cultural politics and legislation. The various chapters cast light on how textbooks are integrated in national politics and demonstrate how they have contributed to nation-building and to strengthening the nations’ core values and other major political projects.

Se alle arbeider i NVA

• Brevik, Lisbeth M.; Gudmundsdottir, Greta Björk; Aashamar, Peter Nicolai; Barreng, Rebecca Linnéa Söderström; Dodou, Katherina & Doetjes, Gerard [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2024). Å jobbe utforskende på vg1 og vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart. Rapport 3 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. ISSN 9789788269243. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Gudmundsdottir, Greta Björk; Barreng, Rebecca Linnéa Söderström; Dodou, Katherina; Doetjes, Gerke (Gerard) & Evertsen, Ingrid [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2023). Å mestre livet i 8. klasse. Perspektiver på livsmestring i klasserommet i sju fag. Rapport 2 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo. ISSN 9788269249842. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA