Skikkethetsvurdering

I henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, etter lov om universiteter og høyskoler §4-10, omfattes lærerutdanningene ved Universitetet i Oslo av krav til skikkethetsvurdering av alle studenter.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, og foregår gjennom hele studieløpet ved Universitetet i Oslo. 

En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for læreryrket.

Det er to typer skikkethetsvurderinger, løpende og særskilt, og studenten vurderes opp mot forskriftens kriterier. 

Kriterier for skikkethetsvurdering

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning har fastsatt noen kriterier for skikkethet som man blir vurdert på i utdanningsløpet. Dersom det er tvil om en student oppfyller disse kriteriene vil det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

 §3. Vurderingskriterier for lærer- og spesialpedagogiske utdanninger:

a) Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og dere psykiske og fysiske helse.

c) Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

d) Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.

e) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

f) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesroller. 

g) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledningen.

h) Studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen.

Løpende skikkethetsvurdering

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Den løpende skikkethetsvurderingen har en formativ funksjon fordi den skal bidra til at studenten utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, samt holdninger, gjennom hele studiet. Et virkemiddel i løpende skikkethetsvurdering kan derfor være ekstra veiledning. Skikkethet kan utvikles over tid. Det stilles derfor økende krav gjennom studieløpet. Skikkethetsvurdering foretas uavhengig av teoretiske eksamenen og i praksisstudiene, og kommer i tillegg til disse vurderingene. Praksisstudier er typiske arenaer for å vurdere en students skikkethet, men en student kan finnes uskikket for yrket selv om vedkommende har bestått praksisperiodene i studiet. Det viktigste virkemiddelet for skikkethetsvurdering ligger i studiet, ved at studenter stryker i fag eller praksis.

Ved ILS er krav til studentens skikkethet i studiesituasjonen operasjonalisert som forventningsstandarder. Både faglige og administrativt ansatte ved ILS bruker standarder for løpende skikkethetsvurderingen i studiesituasjonen. 

UiO-ansatte kan via nettskjema melde inn til studieadministrasjonen for det aktuelle emnet dersom en student ikke tilfredsstiller standardene på løpende skikkethetsvurdering. Det krever uio-pålogging for å gå videre til nettskjema. 

Særskilt skikkethetsvurdering trer i kraft når andre formelle og uformelle virkemidler i studiet, som skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Det å vurdere en student som ikke skikket, etter en særskilt skikkethetsvurdering, benyttes kun i helt spesielle tilfeller. 

Særskilt skikkethetsvurdering

Særskilt skikkethetsvurdering starter med at en innkommet tvilsmelding vurderes som begrunnet. Det er institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering som er mottaker av tvilsmeldinger, og som gjør nødvendige undersøkelser for å vurdere om tvilsmeldingen er begrunnet, og om det er behov for å opprette en særskilt skikkethetsvurdering. Det å vurdere en student som ikke skikket, etter en særskilt skikkethetsvurdering, benyttes kun i helt spesielle tilfeller. Skikkethetsvurderingen trer i kraft når andre formelle og uformelle virkemidler i studiet, som skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen.

Saksgang fra tvilsmelding til vedtak:

  1. Begrunnet tvilsmelding. Særskilt skikkethetsvurdering starter med at en innkommet tvilsmelding vurderes som begrunnet. Det er institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering som er mottaker av tvilsmeldinger, og som gjør nødvendige undersøkelser for å vurdere om tvilsmeldingen er begrunnet, og om det er behov for å opprette en særskilt skikkethetsvurdering.
  2. Dersom utdanningsinstitusjonen tviler på skikketheten til en student skal vedkommende varsles skriftlig og innkalles til en vurderingssamtale med institusjonsansvarlig. Deretter vil institusjonen tilby utvidet oppfølging av studenten hvis dette anses som hensiktsmessig for studentens studieforløp.
  3. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke fører til nødvendige endring og utvikling hos studenten, blir saken fremmet for Skikkethetsnemnda ved Universitetet i Oslo. Studenten orienteres om dette.
  4. Skikkethetsnemnda vurderer om saken er godt nok opplyst og lager en innstilling til Klagenemnda ved Universitetet i Oslo. Skikkethetsnemnda ved UiO treffer ikke vedtak, men gir en faglig vurdering av om studenten er skikket eller ikke, samt foreslår lengde på utestengelsesperioden.
  5. På bakgrunn av innstillingen fatter Klagenemnda ved UiO vedtak om studenten er skikket etter reglene i lov om universiteter og høyskoler § 4-10 tredje- og fjerde ledd. Dersom en student blir vurdert som ikke skikket kan vedkommende utestenges fra utdanningen i inntil 5 år.

Studentens rettigheter

Studenter får skriftlig beskjed når institusjonsansvarlig mottar tvilsmelding om skikkethet. Studenten blir kalt inn til et møte og får anlending til å legge frem sin side av saken. Dersom institusjonsansvarlig vurderer at det er grunn til tvil om skikkethet, startes en særsilt skikketethetsvurdering. Da vil studenten få tilbud om utvidet veiledning oppfølging. 

Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven § 12. Dette innebærer for eksempel at studenten kan ha med seg en støtteperson til møter med UiO. Studenten kan også kontakte Studentombudet ved UiO

Innsyn

For den som er part i saken, er innsynsretten regulert av forvaltningsloven § 18, jf. § 19. Studenten det er meldt tvil om vil som hovedregel ha krav på å få alle sakens dokumenter, også dokumenter som viser identiteten til tvilsmelder.

For den som ikke er part i saken, er innsynsretten regulert av offentleglova

Klageadgang

Studenten har anledning til å påklage vedtaket til den nasjonale Felles klagenemnd. Saken kan også bli klaget inn for Sivilombudsmannen, og det kan bli tatt ut søksmål.

Tvilsmelding

Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. Som underviser, praksislærer, veileder og medstudent kan du levere tvilsmelding. Personer som ikke er tilknyttet UiO, og som kjenner til forhold til gjør at en students skikkethet bør vurderes, kan også levere tvilsmelding. 

Alle tvilsmeldinger blir utredet og undersøkt av institusjonsansvarlig før det vurderes om saken går videre til særskilt skikkethetsvurdering. Institusjonsansvarlig behandler ikke tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet.

Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken.

Anonymitet og tvilsmelding

Meldingen kan leveres anonymt, men det vil være en fordel for institusjonen å vite hvem som har sendt meldingen av hensyn til muligheten for å innhente mer informasjon. Derfor bes alle som leverer en tvilsmelding om å oppgi navn.

I noen tilfeller vil den som leverer en tvilsmelding ønske at den meldingen gjelder ikke får vite hvem som meldte tvil. Studenten det meldes tvil om har imidlertid  rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (forvaltningsloven § 18), dette innebærer at studenten i utgangspunktet har rett til å få vite hvem som har levert tvilsmelding. Anonymisering av tvilsmelder kan bare gjøres der særlige grunner taler for det (forvaltningsloven § 19). Du kan lese mer om anonymitet og skikkethetsvurdering i rundskrivet til forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, datert 21.10.2016.

Taushetsplikt

Saker som gjelder særskilt skikkethetsvurdering skal behandles fortrolig. Fortrolighet innebærer i denne sammenheng at identiteten til den som melder tvil og den/de det blir meldt tvil om ikke skal gjøres kjent for flere enn det som er nødvendig for den videre behandling av saken.

Forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 (lovdata.no) pålegger taushetsplikt om noens personlige forhold. Som "personlig forhold" regnes blant annet opplysninger om fysisk og psykisk helse, karakter, følelsesliv, sosiale eller personlige problemer.

Innsyn

For den som er part i saken, er innsynsretten regulert av forvaltningsloven § 18, jf. § 19. For den som ikke er part i saken, er innsynsretten regulert av offentleglova. 

Levere tvilsmelding

Tvilsmelding leveres til institusjonsansvarlig ved å fylle ut Skjema for tvilsmelding. Studenter har også anledning til å levere tvilsmeldinger via Si fra systemet.

Ofte stilte spørsmål

1. Hva er forskjellen på egnethet og skikkethet?

Studenter i praksis vurderes om de er egnet ut i fra vurderingskriteriene i den aktuelle praksisperioden. Det er veileder, påhører og eventuelt andre som er involvert i den aktuelle praksisperioden som vurderer studentens egnethet.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, og foregår gjennom hele studieløpet ved Universitetet i Oslo. Skikkethetsvurdering foretas uavhengig av teoretiske eksamener og i praksisstudiene, og kommer i tillegg til disse vurderingene. Det betyr at vurdering av studentens praksis kan inngå i en skikkethetsvurdering, men en student kan også vurderes til ikke-skikket selv om vedkommende har bestått praksiskomponenter i studiet.

2. Hva gjør jeg hvis jeg har en bekymring, men ikke sikker på om jeg skal sende en tvilsmelding?

Da kan du ta kontakt med studieadministrasjonen på studiet det gjelder. Da vil du bli henvist til rette vedkommende som du kan diskutere din bekymring med.

3. Får studenten det meldes tvil om vite at jeg har levert tvilsmeldingen?

For den som er part i saken (den det blir meldt tvil om), er innsynsretten regulert av forvaltningsloven § 18, jf. § 19. Studenten det er meldt tvil om vil som hovedregel ha krav på å få alle sakens dokumenter, også dokumenter som viser identiteten til tvilsmelder. Ved anonyme varsler er det ikke like sikkert at vi kan følge opp saken. Du kan uansett snakke med oss, før du bestemmer deg for å levere en tvilsmelding.

 

Opplever du alvorlige episoder eller er redd for at studenten utgjør en fare, skal du ta direkte kontakt med institusjonsansvarlig.

Institusjonsansvarlig ved ILS:  Kristin Beate Vasbø - Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (uio.no)

Publisert 6. sep. 2022 13:55 - Sist endret 14. sep. 2022 11:46