God språkforståelse gjør barnehagebarnet bedre rustet for skolen

Et godt utviklet språk i tidlig alder er avgjørende for senere leseforståelse i skolen.  Ny forskning viser betydningen av gode språkferdigheter allerede i barnehagealder. 

Lille Albert har sin aller første skoledag og pappa holder trygt hånden hans.  Språkferdighetene hans vil være avgjørende for hvordan det vil gå når han skal lære seg å lese og mestre fagene i skolen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Skoleåret er godt i gang og det sitter mange ferske førsteklasse-elever rundt om i klasserommene i Norge. Noen kan allerede lese, andre vil knekke lesekoden innen jul, og noen før sommeren.

I løpet av høsten vil lærere også fange opp elever som strever litt mer enn andre.  Det er fra i år lovpålagt at skolene må gi intensiv opplæring til elever fra første til fjerde trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning.

Hva er det med Albert?

Lille Albert vet ikke om det selv enda, men han vil være en av de som strever med lesing og skriving fremover. Mamma og pappa har vært bekymret for at han kanskje vil være en av de som trenger litt ekstra hjelp, siden han ikke har samme ordforråd som andre på sin alder. Og det er dysleksi i familien.

Foreldrene til Albert har to gode poenger i eksemplet ovenfor, sier forsker Hanne Næss Hjetland. 

For det første vet vi at dysleksi er arvelig og at det er større risiko å utvikle lese- og skrivevansker hvis det er dysleksi i familien. For det andre så vet vi nå også at det er språkferdighetene, altså hvor godt barnet forstår og bruker språket selv, som er avgjørende for hvordan det vil gå med lesingen.

Hjetland disputerte nylig ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Doktorgradsavhandlingen handler nettopp om hvordan man kan forutsi hvilke barn som vil streve med leseforståelse, og hvordan man kan forbedre leseforståelsen hos disse barna.

 

Videoproduksjon ved Shane Colvin / UiO.

 

Med et så sterkt fokus på å lære bokstaver, og å knekke lesekoden i førsteklassen, er det fare for at vi glemmer å støtte utvikling av andre språkferdigheter som er vel så viktige, påpeker Hjetland.

Hvordan gikk det med Albert i barnehagen?

Barnehagen til Albert var gode på å ha et bredt språkfokus, noe som Hjetlands forskning peker på er viktig.

Språkforståelse er så mye mer enn hvor mange ord du kan eller bruker, forklarer Hjetland.

Noen barn bruker også ord som de ikke forstår, og det må barnehagepersonale være obs på.

Med god erfaring og et ekstra språkfokus, fanget barnehagelærerne til Albert opp at han lå etter i språkutviklingen. Barnehagen brukte bøker og spill for å prøve å bygge opp språkforståelsen.

Det å leke med språket er ikke bare morsomt, men viktig i barnehagealder, påker forskeren.

Hva er et bredt språkfokus?

Det å ha et «bredt språkfokus» betyr å jobbe systematisk med ord og begreper med henblikk på både form, bruk og innhold. Fokus på å forstå hvordan ord er bygd opp og hva ordet betyr er essensielt.

Hjetland bruker begrepet «språkforståelse» som et samlebegrep for de språkkomponenter som språkferdigheter består av:

1. Ord- og begrepskunnskap, det vil si semantisk bevissthet:

  • Hva betyr ordet ?
  • Finnes det andre ord som betyr det samme (synonymer)?
  • Betyr ordet det samme i alle settinger (anonymer)?
  • Er begrepet overordnet? (for eksempel frukt) og hvilke underordnede ord finnes da (for eksempel banan, eple og pære)

2. Sammensetning av ord til setninger, det vil si syntaktisk bevissthet:

  • Hvordan setter du sammen ord til et spørsmål?
  • Hvordan setter du sammen ord til en påstand?

3. Oppbygging av ord, det vil si morfologisk bevissthet:

  • Hva betyr forskjellige forstavelser og endelser i ord?
  • Hvilke ord har hvilke ordrøtter, forstavelser, og endelser?
  • Hvilke ord har samme ordrøtter, forstavelser, eller endelser?
  • Hva betyr ordet, hvis du vet hva forstavelsen, og/eller endelsen betyr?
God leseforståelse er avhengig av flere faktorer. Figuren illustrerer hvordan det å kunne bokstavene, kunne lydene, ha et godt ordforråd og ha riktig grammatikk påvirker leseforståelsen. Illustrasjonen er basert på figur 1, sid. 15 i den første artikkelen i avhandlingen, samt teksten på sid. 31-33 i avhandlingen.

Språkforståelse og leseforståelse går hånd i hånd

Hjetlands avhandling består av tre vitenskapelige artikler, basert på tre forskjellige studier:

Den første er en systematisk kunnskapsoversikt over forskning på feltet. Den inkluderer 64 internasjonale forskningsstudier som har sett på hvilke faktorer i barnehagealder, som er med på å forklare barnets leseferdigheter i skolealder. De to faktorene som peker seg ut som avgjørende, er tidlig språkforståelse og det å kunne bokstavene og språklydene.

Den andre artikkelen er basert på data fra et forskningsprosjekt ved Institutt for spesialpedagogikk,  hvor man har fulgt 215 norske barn i seks år, fra de var 4 år til de var 9 år. Resultatene her bekrefter funnene i den første artikkelen, altså at det er språkforståelse og det å kunne bokstavene og språklydene , som er avgjørende faktorer for leseforståelsen.

Den tredje artikkelen er basert på et forskningsprosjekt hvor Hjetland og hennes forskerkollegaer så litt ekstra på barn i tredje og fjerde klasse som strevde med lesing, og skreddersydde et treningsopplegg for dem. De delte inn barna i to grupper, hvor den ene gruppen fikk følge vanlig undervisning, mens den andre gruppen fulgte et undervisningsopplegg i 10 uker, med sikte på å forbedre elevenes ordkunnskap og leseferdigheter. Elevene i gruppen med undervisningsopplegg forbedret sine språk- og leseferdigheter signifikant, sammenlignet med gruppen som fulgte vanlig undervisning.

Hvordan kan vi støtte den videre leseutviklingen til Albert?

Vi vet at barn som Albert vil måtte trenge kontinuerlig støtte på språket oppover skoletrinnene. For selv om han gikk i en bra barnehage med godt språkfokus, så vil kravene om gode språkferdigheter øke i skolen. Lesebøkene blir erstattet med fagbøker, og det introduserer hele tiden nye ord og begreper.

Selv om Albert knekker lesekoden, altså klarer å lese hva sammensetningen av bokstavene, må lærerne sjekke om han faktisk forstår hva han leser.

Et bredt språkfokus må fortsette også i skolen, understreker Hjetland: Min forskning viser at når lærerne har ekstra fokus på semantiske, syntaktiske og morfologiske aktiviteter med elever på tredje og fjerde trinn, får de bedre leseforståelse.

Hva kan foreldre og barnehagepersonale gjøre for å støtte barnets utvikling?

Hjetland påpeker at ingen foreldre eller lærere kan vite med sikkerhet hvilke barn som vil streve med lesing, før de faktisk begynner med leseopplæringen.

Men siden vi har kunnskap om hva som er viktig for leseferdigheter i skolen og hvilke tiltaksom hjelper, er det viktig at barnehage, skole og hjem samarbeider godt om barnets utvikling.

  1. Les med barnet. Snakk om hva ulike ord betyr i boken. Spør barnet om hva hun eller han tror kommer til å skje i boken, og hvorfor.
  2. Snakk med barnet. Bruk dagligdagse situasjoner som måltider og påkledning til å utvide ordforrådet.
  3. Vær en god språklig rollemodell. Sett ord på ting dere ser og på det dere opplever sammen.
  4. Hjelp barnet inn i leken med andre barn. Å komme inn i leken kan være utfordrende for barn som har vansker med språket.
  5. Følg med på barnets utvikling og be om / sett inn språkstimulerende tiltak dersom du er bekymret for barnets utvikling.

– Å arbeide med språk fra tidlig alder i barnehagen og videre i skolealder, gjør elevene godt rustet for fagene de skal lære i skolen, avslutter Hjetland.

 

Kilder:

 

Av Marika Vartun og Aina Rødal
Publisert 2. nov. 2018 08:57 - Sist endret 2. nov. 2018 17:20