Når hverken tallene eller ordene gir mening

Rundt halvparten av de som har dysleksi, har også vansker med matematikk, som hvis de er alvorlige nok, ofte betegnes som dyskalkuli. For mange blir bare dysleksien oppdaget.

barnehender som holder bokstaver og tall

Det er viktig å finne ut om man har både lese- og matematikkvansker fordi det til sammen vil påvirke mye av det som skal mestres i skolen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Saken ble først publisert på forskning.no

De fleste av oss har hørt om dysleksi, altså lese- og skrivevansker. Færre er kjent med at på samme måte som man kan ha vansker med lesing, kan man også ha vansker med matematikk. I hvert klasserom sitter det trolig to til tre elever som har lesevansker og/eller matematikkvansker. Ofte er imidlertid fokuset rettet mot lesing, og matematikkvanskene blir ikke oppdaget.

Heldigvis er matematikkvansker et område som stadig får mer oppmerksomhet både i forskning, Psykologisk - Pedagogisk tjeneste (PPT) og skole. På Universitet i Oslo pågår det et forskningsprosjekt som heter NumLit, og er finansiert av Forskningsrådet. Målet med dette prosjektet er nettopp å forstå hvorfor noen barn strever med både lesing og matematikk og hvordan de to ferdighetene utvikles gjennom skoleårene.

portrett av forskeren
Tonje Amland, stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO (foto: Colvin / UiO)

Tonje Amland ved Institutt for spesialpedagogikk skriver sin doktorgrad ved å bruke data fra blant annet NumLit - prosjektet.

Hun har sammen med sine veiledere Monica Melby-Lervåg, professor ved samme institutt, og Arne Lervåg, professor ved Institutt for pedagogikk, fulgt 259 barn fra siste året i barnehagen til tredjeklasse.

Rime, klappe stavelser og lytte ut lyder i ord – gir det matematisk mestring?

Amland, Melby-Lervåg og Lervåg har nylig publisert resultater fra en undersøkelse av sammenhengen mellom fonologiske ferdigheter– det å kunne rime, klappe stavelser og etter hvert lytte ut lyder i ord – og mestring av matematikk.

Det er velkjent at fonologiske ferdigheter viktig for begynnerlesing, men er det like viktig for å utvikle tidlige matematikkferdigheter, ofte kalt aritmetikk? Grunnen til at språklydsferdigheter kan være viktige både for begynnerlesing og aritmetikk, er at begge deler handler om å knytte språklyder til et symbol. Tidligere forskning, som riktignok har hatt mindre utvalg, har funnet en slik sammenheng.

Amland og hennes veiledere fant imidlertid ikke en stor sammenheng mellom fonologiske og matematiske ferdigheter

Alder og automatisering av regnefakta

Hva betyr det da, at våre forskere ikke fant en direkte sammenheng mellom fonologiske ferdigheter og utviklingen av matematikk fra barnehagen til første klasse?

Én forklaring kan være alder. Det er spesielt i ferdigheten «faktagjenhenting» man tror at fonologiske ferdigheter kan spille en rolle.

Faktagjenhenting er det som skjer når man raskt henter et svar på et regnestykke fra hukommelsen, slik som 2+2 = 4. Dette klarer man når regnefaktaene er så etablert i hukommelsen at man kommer på svaret raskt, nærmest automatisk, forklarer Amland.

Det er disse faktaene andre forskere har foreslått at lagres og hentes på samme måte som språklyder, og det er kanskje her det kan ligge en forbindelse mellom regne- og fonologiske ferdigheter.

– I utvalget vi studerte, var det mange barn som hadde begynt å automatisere regnefakta, mens noen fortsatt brukte mer tidkrevende prosedyrer for å løse regnestykker, for eksempel ved å telle på fingrene, sier Amland.

I denne studien konkluderte forskerne med at det dermed er en mulighet for at en sammenheng kan finnes på senere alderstrinn, når enda flere av elevene har begynt å bruke faktagjenhenting som regnestrategi. Men - ettersom forskningsfunnene på dette spriker - kan det også være at andre prosesser ligger til grunn for sammenhengen mellom lese- og regneferdigheter.

Arbeidshukommelsens betydning

Hvilke andre forklaringer kan det ha at våre forskere ikke fant en direkte sammenheng mellom fonologiske ferdigheter og utviklingen av matematikkforståelsen fra barnehagen til første klasse?

– Det kan bety at det er andre like viktige prosesser som er felles for lesing og regning, som kan hjelpe oss med å forstå den høye sammenfallet mellom spesifikke lese- og matematikkvansker. For eksempel arbeidshukommelse, sier Amland.

Arbeidshukommelsen er en prosess vi bruker i alle sammenhenger der vi er nødt til å midlertidig lagre og manipulere informasjon for å løse en bestemt oppgave. Slik som når vi går rundt i butikken og mentalt krysser av på handlelisten vi har i hodet, mens vi kanskje gjør et prisoverslag samtidig. Kapasiteten til arbeidshukommelsen er begrenset, og vanskeligheter med å bruke den kan vise seg både i tidlig lesing og regning. Derfor kan utfordringer med arbeidshukommelsen også potensielt forklare sammenfallet mellom de to vanskene, som ofte kalles komorbiditet.

Amland forklarer hva hun mener med «komorbiditet» slik:

– Når flere vansker opptrer samtidig, for eksempel lese- og matematikkvansker, kaller vi dette for komorbiditet. Ved komorbiditet er det ikke nødvendigvis slik at den ene vansken fører til den andre, men at den det gjelder opplever utfordringer på flere spesifikke områder samtidig. Det er viktig å finne ut om man har både lese- og matematikkvansker fordi det til sammen vil påvirke mye av det som skal mestres i skolen.

Spesifikk støtte vil kunne utgjøre en forskjell

Amland sier at det i tillegg er vanskeligere å kompensere - for eksempel å støtte seg ekstra mye på mengdeforståelse og hoderegning i stedet for skrevne forklaringer av matematiske konsepter - hvis både tallene og ordene er vanskelige å få taket på.

– Derfor vil spesifikk støtte innenfor begge områdene være til stor hjelp og utgjøre en forskjell for eleven det gjelder, avslutter Amland.

Kilde

logo forskningsrådet

Amland, Lervåg & Melby-Lervåg (2021): Comorbidity Between Math and Reading Problems: Is Phonological Processing a Mutual Factor? I: Frontiers in Human Neuroscience, Online first, Open Access.

 

Les også

Sven Lindbäck har ansvaret for å utvikle bedre metoder for utredning i Psykologisk Pedagogisk Tjeneste (PPT) for videregående skole og i voksenopplæringen. Vi har spurt ham om hvordan en utredning av matematikkvansker foregår.

Lytt også

Bildet kan inneholde: ansiktsuttrykk, produkt, skrift, lykkelig, deling.

Podcast-episode om Når hverken tallene eller ordene gir mening

 

En samtale mellom Tonje Amland og Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge

Vil du studere spesialpedagogikk?

Følg Tonje Amlands forskningsblogg

"Hvordan tenker vi tall? -  en forskningsblogg om utvikling av tallforståelse

 

foto av kuleramme

 

 

Av Marika Vartun
Publisert 23. feb. 2021 18:31 - Sist endret 7. jan. 2023 09:17