Dialogiske, forebyggende og pedagogiske perspektiver på barns språkutvikling

Barns språkutvikling i tale og skrift var tema på Institutt for spesialpedagogikk seminar i anledning professor Bente E. Hagtvets avslutning. Dialog og forebygging var begrepene som gikk igjen alle innlegg.

Bente Hagtvet er en av verdens beste på sitt felt, sa Professor James Wertsch til et stort publikum som hyllet Hagtvets akademiske karriere på fagseminaret (foto: Shane Colvin, UiO)

Temaer som professor Bente E. Hagtvet har vært opptatt av er:

  • Dialogen som verktøy for læring
  • Kan språkkartlegging bli til barnets beste?
  • Utvikling av skriftspråklig kompetanse og forebygging av nederlag 
  • Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen
  • Spesialpedagogisk støtte når det har låst seg med lesingen

Disse var derfor også temaer på fagseminaret.

Saying More Than What You Know in the Zone of Proximal Development

Professor James Wertsch ved Washington University in St.Louis hadde et foredrag med tittelen “Saying More Than What You Know in the Zone of Proximal Development”. Her kan du se lysbildene fra hans innlegg: Saying more than you can know

Språk ved fire-årsalder og senere leseutvikling

Professor Monica Melby-Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk og forsker 2 Hanne Næss Hjetland, ved NIFU holdt innlegget "Språk ved 4-årsalder: Hvilken betydning har det for senere leseutvikling?"

– De som har gode språkferdigheter når de er 4 år, er også de barna som har gode språkferdigheter ved 7 år. Stabiliteten er veldig høy, sa Melby-Lervåg.

– Det som også er slående i undersøkelsen vår er hvor mye av variasjonen i barns leseforståelse teknisk lesing og språkforståelse forklarer. I andre klasse forklarer disse to komponentene faktisk over 99 prosent av forskjellene mellom elevene, sa Hjetland.

Språkstimulerende tiltak

Førsteamanuensis Liv Inger Engevik Høgskulen ved Vestlandet holdt innlegget  "Bildebokdialogar frå DSL+-prosjektet: eit språkstimulerande tiltak for førsteklassingar med Down syndrom"

– Legg opp til språklig og kognitivt stimulerende samtaler med utgangspunkt i bildebøker, der eleven med Down syndrom får tid og anledning til å resonnere og trekke slutninger utover det som konkret er avbildet, oppfordret Engevik.

Flerspråklige barn i barnehagen

Postdoktor Jannicke Karlsen og stipendiat Hanne Røe-Indregård ved Institutt for spesialpedagogikk holdt innlegget "Flerspråklige barn i norsk barnehage: Dialogisk samspill i boklesingsaktivitet". 

Forskerne fant noen samspillsmønste i dialogene mellom barnehagelærer og flerspråklige barn:

– Barnehagelærerne er sterkt dominerende i dialogene og barna snakker lite, sa Karlsen.

– I våre undersøkelser så vi at barnehagelærerne stilte spørsmål som krevde minimale responser av barna. Når barnehagelærer utvidet barnas initiativ medførte dette ofte en lengre dialogsekvens knyttet til det samme temaet, noe som tidligere forskning har vist er språkstimulerende.

Tidlig språkkartlegging

Seniorrådgiver Marianne Klem fra Statped holdt innlegget "Tidlig språkkartlegging, til barnets beste?"

– Når det gjelder identifisering av yngre barn er det en særlig utfordring at det er store variasjoner når det gjelder språktilegnelsen i tidlig alder; og at det derfor kan være vanskelig å vite når det er grunn til å være bekymret.  En hovedutfordring når det gjelder identifisering ligger nettopp i det at språkproblemer handler ikke om enten – eller ; men heller om grad av vansker, sa Klem.  

– Det kan argumenteres for at man ved klok bruk av kartleggingsverktøy sikrere vil kunne avdekke språkvansker, særlig når det gjelder språkforståelsesvansker. Men det er da også særlig viktig å bruke gode kartleggingsverktøy som fanger opp de riktige barna – altså de barna som har behov for mer målrettet pedagogisk innsats.

– Bente Hagvtet fremhever nettopp betydningen av at vi som fagpersoner må tolke og formidle testresultater og prediksjon på en måte som står i forhold til de usikkerhetsmomentene som ledsager denne metoden. 

–  I dag er det også den internasjonale "Developmental Language Disorder Awareness Day", den internasjonale språkvanskedagen - som retter fokus mot at vi må spre kunnskap om hva det betyr å ha språkvansker og at det er hjelp å få. Det å få tidlig og riktig hjelp kan ha stor betydning for det enkelte barn, avsluttet Klem.

Skriving i førsteklasse

Professor Kari-Anne Bottegaard Næss ved Institutt for spesialpedagogikk holdt innlegget "Systematisk eller oppdagende skriving i 1.klasse?"

Bottegaard Næss presenterte sin forskning på førsteklasseelever som avdekket at elevenes fonembevissthet økte ved bruk av SymWryter.

Når lesing har gått i lås

Seniorrådgiver Vigdis Refsahl fra Statped holdt innlegget "Når motet svikter. Hva gjør vi når lesing og følelser har gått i lås?"

Her kan du se lysbildene fra innlegget: Når motet svikter. Hva gjør vi når lesing og følelser har gått i lås?

Ordforrådstiltak i småskolen

Professor Janne von Koss Torkildsen ved Institutt for spesialpedagogikk holdt innlegget "Kaptein Morf - et digitalt ordforrådstiltak for barn i småskolen"

Her kan du se lysbildene fra innlegget: Kaptein Morf - et digitalt ordforrådstiltak for barn i småskolen

Fra tale til skrift

Professor emerita Bente E. Hagtvet ved Institutt for spesialpedagogikk avsluttet dagen med innlegget "Fra tale til skrift: refleksjoner om dialoger, fakta og brytninger"

Her kan du lese Hagtvets oppsummerende kommentarer til den faglige delen av sluttseminaret.

Hovedpersonen Bente Hagtvet avsluttet dagen med et innlegg om dialogens betydning i tale og skrift (foto: Shane Colvin, UiO)

 

Av Marika Vartun og Kathrine Høegh-Omdal
Publisert 23. okt. 2018 15:21 - Sist endret 24. okt. 2018 14:06