Barnefattigdom finnes i Norge

Stadig flere norske skolebarn lever i fattigdom. Professor Henrik Zachrisson forklarer hvorfor barn fra fattige familier gjør det dårligere på skolen, selv om nettopp skolen skal være et sted for sosial utjevning.

foto av ungdommer som ser slitne og frustrerte ut som sitter på bakken

10% av norske barn lever i lavinntektsfamilier. Halvparten av disse har innvandrerbakgrunn. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Barnefattigdom, eller barn som lever i lavinntektsfamilier, øker stadig. Andelen lavinntektsfamilier i Norge har økt fra 4 til 10% det siste 20 årene. Halvparten av disse har innvandrerbakgrunn.

Henrik Zachrisson, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, forsker på dette temaet.

– Lavinntektsfamilier lever i en situasjon hvor knappheten på økonomi kan påvirke barnas oppvekstsvilkår, sier Zachrisson.

Knappheten i økonomien reduserer barnas muligheter for å delta på aktiviteter på lik linje med klassekamerater. Det er ikke alle familier i Norge som har råd til bøker og pc.

 – I noen familier i Norge er det også knapphet på mat. Noen sparer kveldsmaten for å ha som matpakke dagen etter, påpeker Zachrisson.

Hjemmekonteksten preger hvordan barna har det på skolen

Mange elever kan oppleve å bli ekskludert i skolen, siden de ikke har mulighet å delta på like premisser. Selv om skolen har et gratisprinsipp, så er det vanlig at foreldre forventer at alle foreldre gir penger til klassekassen, og også legge litt ekstra til en skoletur. For noen familier kan 50 kroner i ekstrautgifter en måned være avgjørende.

portrett av spesialpedagogen. foto
Josefine Haugen, spesialpedagog og tidligere lærer i Osloskolen. Nå er hun stipendiat ved Psykologisk institutt, UiO (foto: Colvin / UiO)

– Ikke alle foreldre tar innover seg at det kan ha så store konsekvenser at en elev må hoppe over middagen når det kreves 50 kroner til skoleturen, sier Josefine Haugen, som har jobbet som lærer i Oslo.

Zachrisson og Haugen samtaler om barnefattigdom i Norge i podcasten "Læring". Zachrisson deler forskningsfunn og reflekterer over disse, og Haugen deler eksempler fra sin 10 års lange karriere som lærer i Osloskolen.

Alle skal ha samme muligheter for å lykkes i skolen

Haugen er opptatt av at alle elever skal ha samme muligheter for å lykkes i skolen, og at lærerne må legge til rette for at dette.

Skolefruktordning er et fint tiltak. Å kunne gi en ekstra banan før mattetimen starter kan være gull verdt for læringen, sier Haugen.

Zachrisson viser til forskningsfunn på skoleprestasjoner:

– Fattigdom har en direkte påvirkning på skoleprestasjoner og leseutvikling over tid. I tillegg ser vi at læringsutbyttet også påvirkes indirekte på grunn av blant annet høyere skolefravær.

Familiens inntekt påvirker barnas adferd og psykiske helse

Zahrisson har også forsket på sammenhengen mellom familieinntekt og adferdsvansker hos små barn.

– Vi så at når familiene får dårlige råd så økte adferdsvanskene hos barna. Det var både utagerende adferd , men også adferd som tilbaketrekning. Når familiene fikk bedre råd, så forsvant også adferdsvanskene.

Andre forskere i Norge har også sett at forekomsten av diagnostiserte psykiske lidelser hos barn er så mye som 5 ganger høyere hos barn fra lavinntektsfamilier.

– Dette sier mye om hva familien innkomst faktisk påvirker barnas oppvekstsvilkår, understreker Zachrisson.

Vi kan gjøre en forskjell i barnas hverdag

Zachrisson leder et stort EU-prosjekt som skal se på årsaker til sosial ulikhet i barns språkutvikling og skoleprestasjoner, ved å se på faktorer i barns oppvekstmiljø og i familien. Forskerteamet skal også finne ut om barnehage for ett- og toåringer bidrar til å redusere sosial ulikhet i språkutvikling og skoleprestasjoner. Til sist skal de undersøke kost-nytte ved barnehage for alle ett- og toåringer, det vil si om den samfunnsmessige nytten av dette tilbudet er større enn omkostningen.

Prosjektet startet i 2019 og varer i fem år.

Zachrisson mener at vi foreldre ikke trenger å vente på hans forskningsresultater, for å gjøre en forskjell i hverdagen:

 – Vi som foreldre kan lage en kultur som inkluderer alle barn, også de som har dårlig råd.

 

Kilder

Av Marika Vartun
Publisert 14. sep. 2020 18:32 - Sist endret 22. sep. 2020 11:11