Forskere vil gjøre overgangen fra videregående skole til arbeidslivet enklere for mennesker med lett utviklingshemming

Norges forskningsråd har valgt utviklingshemmedes levekår som et viktig forskningsområde. Her forklarer forskerne hva de vil undersøke og hva de ønsker at prosjektet skal bidra med.

Bildet kan inneholde: rød, klær, hettegenser, hette, yttertøy.

Mennesker med utviklingshemming blir vanligvis ekskludert fra ordinært arbeidsliv, og på den måten mister de mulighetene som et arbeid gir. Dette vil prosjektleder og forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO gjøre noe med.

Norges forskningsråd har innvilget midler til et forskningsprosjekt om «Enklere overgang mellom skole og arbeid for elever med lett utviklingshemming». Den originale tittelen på prosjektet er "Effective school - work transition processes for students with mild intellectual disability", og prosjektet vil pågå i fire år.

(Videoproduksjon: Shane Colvin, UiO)

Hanne Marie Høybråten Sigstad, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk er prosjektleder for prosjektet, og forklarer:

Det viktigste formålet med dette prosjektet er å skaffe oss kunnskap om hvordan mennesker med lett utviklingshemming kan få enklere tilgang til et ordinært arbeidsliv.

Sigstad har med seg Veerle Garrels, førsteamanuensis ved OsloMet, som skrev sin doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk.

På jakt etter de gode eksemplene og søkelys på holdninger

I forskningsprosjektet vil forskerne undersøke to temaområder

  1. For det første vil forskerne undersøke hva som karakteriserer gode overganger mellom skole og arbeidsliv hos arbeidstakere med lett utviklingshemming som har lykkes med å få en ordinær jobb. 
  2. For det andre vil forskerne undersøke hvilke holdninger og krav som arbeidsgivere har til arbeidstakere med lett utviklingshemming.

Metoden for å undersøke hva som karakteriserer gode overganger mellom skole og arbeidsliv er en så kalt "kvalitativ casestudie". Dette innebærer intervjuer med forskjellige grupper:

  • mennesker med utviklingshemming som har lykkes med overgangen fra videregående skole til arbeidslivet
  • deres foreldre eller foresatte
  • spesialpedagoger
  • PP-tjeneste / oppfølgingstjeneste
  • NAV
  • arbeidsgivere

I disse intervjuene vil vi kartlegge både individuelle kjennetegn og kjennetegn ved miljøet, presiserer Sigstad.

Metoden for å undersøke hvilke holdninger og krav som arbeidsgivere har til arbeidstakere med lett utviklingshemming, er å sende ut spørreskjemaer til arbeidsgivere.

Undersøkelsen er ment å kaste lys over de behovene arbeidslivet har, og få frem holdninger som både kan hindre og fremme inkludering av mennesker med utviklingshemming  i arbeidslivet, forklarer Sigstad.

Håndbok for lærere og arbeidsmarkedsbedrifter

På bakgrunn av det forskerne finner, vil de lage en veiledningsmanual, en slags «håndbok». Håndboken er tenkt å gi egnet informasjon til både lærere, veiledere og arbeidsmarkedsbedrifter, om hvordan en på best mulig måte kan samarbeide med arbeidsplasser for å kunne gi nødvendig støtte til arbeidstakere med lett utviklingshemming.

Vi vet at mennesker med utviklingshemming vanligvis blir ekskludert fra ordinært arbeidsliv, og på den måten mister de mulighetene som et arbeid gir; dette kan dreie seg om større økonomisk uavhengighet, opplevelse av mening, eller økt sosialt nettverk.

Forskerne vet også at mennesker med lett utviklingshemming vanligvis vil være i stand til å utføre en jobb hvis de får tilrettelegging, men det kan være behov for en mer systematisk og kunnskapsbasert tilnærming for å få flere med lett utviklingshemming i arbeid.

Vi tror at dette prosjektet vil bidra med nødvendig informasjon om hva som kan gjøre overgangen fra videregående skole til arbeidslivet enklere for mennesker med lett utviklingshemming.

Sigstad sier at en slik veiledningsmanual kan være et egnet arbeidsverktøy både til hjelp for lærere og veiledere for å forberede elever med utviklingshemming for arbeidslivet, og samtidig være et bidrag i oppfølgingen av arbeidstakere etter at de er kommet i arbeid.

Vi er svært glade og takknemlige for at Norges Forskningsråd velger å prioritere utviklingshemmedes levekår som et viktig forskningsområde, avslutter Garrels.

 

Av Marika Vartun
Publisert 2. mars 2020 13:46 - Sist endret 3. mars 2020 14:34