Juryens begrunnelse
Habilitering og arbeid med funksjonsnedsettelser er et fagområde med stor betydning for livskvalitet, rettigheter og psykisk helse, men som over tid har vært underprioritert i både utdanning og praksis.
Årets prisvinner har gjennom et langt og målrettet virke vist hvordan psykologfaglig kunnskap kan gi stemme, verdighet og økt livskvalitet til noen av de mest sårbare pasientene i helsetjenesten. Med et særlig engasjement for barn og unge med omfattende og sammensatte funksjonsnedsettelser, har vedkommende bidratt til å sikre at også de som ikke har funksjonell tale, får tilgang til språk, kommunikasjon og psykisk helsehjelp.
Hun har synliggjort risikoen for diagnostisk overskygging og vist hvorfor psykologfaglig kompetanse er avgjørende for å ivareta psykisk helse, livskvalitet og rettigheter hos personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Hun er en ekte «habilitør» som på alle plan jobber for å fremme helse, mestring og tilhørighet hos personer som har behov for tilrettelegging for å oppnå størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet.
Prisvinneren kombinerer klinisk arbeid, forskning, undervisning og metodeutvikling på et usedvanlig høyt nivå. Gjennom arbeidet med alternativ og supplerende kommunikasjon har hun løftet et underprioritert fagfelt og bidratt til varige endringer i praksis, både nasjonalt og internasjonalt.
Juryen har særlig merket seg hvordan hun forener solid faglighet med konkret gjennomføring, og hvordan engasjementet strekker seg langt utover det som forventes av én enkelt psykolog. Arbeidet vitner om en sterk etisk forankring og et tydelig humanistisk perspektiv, der retten til kommunikasjon forstås som grunnleggende for menneskeverd.
I en tid der psykologprofesjonen i økende grad utfordres til å være inkluderende, tverrfaglig og samfunnsengasjert, fremstår årets prisvinner som et forbilde. Hun viser hvordan psykologisk kunnskap kan brukes til å utvide handlingsrommet for enkeltmennesker og styrke fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt.
Psykologprisen 2026 tildeles Kristine Stadskleiv.
Stadskleiv presiserer at alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), også er språk.
– ASK er språk. Det å få være med på å belyse hvor grunnleggende viktig det er at personer som trenger ASK får dette - og at det forstås av alle rundt som personens språk - er et privilegium.
Hun fortsetter:
– Jeg er svært takknemlig for prisen, men enda mer takknemlig for alle barn og unge jeg har møtt og jobber sammen med, og lærer av. Tusen takk også til alle gode kollegaer og veiledere - det er godt å oppleve et faglig fellesskap der vi kan løfte i flokk.
Løfter et helt fagfelt
Kollegaer til Stadskleiv mener at hun løfter et helt fagfelt.
Med god habilitering i mente, jobber hun på alle plan for å fremme helse, mestring og tilhørighet hos personer som har behov for tilrettelegging.
Det er tydelig at målet er selvstendighet og livskvalitet for alle, uansett funksjonshemming.
Klinikere som jobber med henne, sier at hun strekker seg langt utover det som forventes.
De trekker særlig fram at hun viser et enestående engasjement både for hvert enkelt barn og familie hun møter i sin kliniske praksis, og for fagfeltet som helhet.
Avgjørende utredning hos Stadskleiv
Dette kan også en mor til et barn, som ble utredet av Stadskleiv ved Seksjon for nevrohabilitering- barn ved Oslo universitetssykehus, bekrefte:
– Vi trakk et vinnerlodd som fikk henne da vår datter skulle utredes.
Datteren var fire år, og foreldrene var svært bekymret for hennes utvikling. Hun hadde nesten ikke språk. Hverdagen begynte å bli vanskelig.
– Som foreldre så vi hennes engasjement fra første møte. Da vår datter ikke ville samarbeide på testene, sa Stadskleiv bare: "jeg kan komme til barnehagen, jeg". Hun fikk oss til å senke skuldrene.
– Når vi skulle få diagnosen, la hun fram alt hun hadde observert og forklarte grundig alle resultater. Så spør hun "er dette noe dere kjenner dere igjen i?" Det var så respektfullt. Og, ja, vi var helt sikre på at den diagnosen som hun satte, var riktig.
– Vi trakk vinnerloddet
Diagnosen som jenta fikk, hadde foreldrene aldri hørt om. I dag, 16 år senere, er det fortsatt mange fagpersoner som ikke har kunnskap om den.
Moren er også takknemlig for de pedagogiske rådene som Stadskleiv ga til dem som foreldre. Både som de kunne bruke i hverdagen der og da, men også i framtiden.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at det å møte henne var avgjørende. Ikke bare for hverdagen vi sto i da, men også for vår datters framtid. Det som Stadskleiv trakk fram at var vår datters styrke da hun var fire år, stemmer fortsatt i dag, når hun er 20.
Raus kollega som mange får glede av
At Stadskleiv også er forsker, lar hun kollegaer som ikke har forskerkompetanse, få glede av. Ikke bare deler hun sin forskerkompetanse og bidrar til klinikknær forskning. Hun inkluderer de også i sine prosjekter.
Stadskleiv er en ettertraktet foredragsholder, både i Norge og utenlands, og hun gjør en viktig jobb med å formidle psykologfaglig kunnskap på en forståelig og engasjerende måte, også for dem som ikke er fagfolk.
Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo fikk gleden av hennes kliniske kompetanse, når hun startet ved instituttet i 2020. I 2023 ble hun professor.
Stadskleiv har vært undervisningsleder ved instituttet, ved siden av omfattende forskning og undervisning av studenter på både bachelor- og masternivå.
I tillegg har hun vært veileder for masterstudenter i praksis ved Oslo SpeLL Studentklinikk.
Instituttleder er rørt
Rolf Vegar Olsen, instituttleder ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO sier:
– Dette er en utrolig velfortjent pris, og vi er stolt av å ha Kristine hos oss som forsker og underviser. Det er rørende å tenke på hvordan Kristine og andre har bidratt til at mennesker som før var isolerte og ensomme, i dag kan uttrykke seg og delta i sosialt fellesskap.
Les også
- Forskerprofilen: – Vi må følge opp barn med alvorlige motoriske vansker bedre slik at de når sitt fulle potensiale - Institutt for spesialpedagogikk
- Ingen skal falle utenfor, bare fordi de ikke kan snakke - Forskningsnytt