Rolf Vegar Olsen

• Olsen, Rolf Vegar (2025). Tretti år med TIMSS i Norge: Kan resultater fra 1995 sammenliknes med dagens og framtidige TIMSS-undersøkelser? I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 301–318. doi: 10.23865/cdf.274.ch13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En av de store styrkene til TIMSS, og andre internasjonale undersøkelser, er at de gjentas med faste intervaller. TIMSS gir nå en trendlinje for norske 4./5.- og 8./9. trinnselever for de siste tretti årene. Muligheten for å trekke slutninger om utvikling over tid er i dag en av de sentrale begrunnelsene for at så mange land velger å delta i TIMSS og de andre internasjonale undersøkelsene. Dette kapittelet er en betraktning rundt gyldigheten av å bruke data fra TIMSS for å si noe om utvikling over tid. I kapittelet omtales en rekke generelle årsaker til at det å utvikle lange trendlinjer er vanskelig – og kanskje egentlig umulig?

• Campos, Diego Gonzalez; Koskinen, Antti; Munkácsy, Balázs; Rolfe, Victoria; Patsis, Panagiotis & Tóth, Edit [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2025). Educational inequalities in Europe: A scoping review of longitudinal studies in K-12 education. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 87. doi: 10.1016/j.stueduc.2025.101523. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Educational inequalities are a critical challenge. Understanding how these disparities emerge, evolve, and can be addressed requires longitudinal evidence. However, most existing research syntheses rely on cross-sectional data. In this scoping review, we map longitudinal research on educational inequalities among K–12 students in Europe. Drawing on 161 studies published between 1986 and 2024, we examined how disparities related to socioeconomic status, migration or ethnic background, gender, geographical location, or their intersections have been studied over time. Academic achievement and socioeconomic status were the most studied outcome and inequality dimensions, while inequalities in socio-emotional outcomes and geographical location received less attention. Four research clusters were also identified in the literature: individual psychological determinants, mechanisms of inequality, developmental patterns of inequality, and structural determinants of educational transitions. Overall, the findings underscore the heterogeneity of empirical approaches to longitudinal research on educational inequality in Europe and highlight gaps for future research.

• Veletic, Jelena; Mejía-Rodríguez, Ana María & Olsen, Rolf Vegar (2024). A systematic literature review of TALIS secondary research: Trends and future directions. Review of Education. 12(1). doi: 10.1002/rev3.3469. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract The Teaching and Learning International Survey (TALIS) collects data from representative samples of teachers and principals across the world about their practices and work conditions, school and classroom contexts, and attitudes, motivation, and satisfaction with their profession and jobs. Given the growth of participating countries, the number of constructs assessed, and the volume of publications based on secondary analyses of the freely available data, it is reasonable to claim that TALIS represents one of the major data sources in the field of international educational research. This study provides a systematic literature review of secondary analyses of TALIS data, summarising the past 15 years of TALIS research. The review includes a synthesis of 238 peer‐reviewed journal articles, providing bibliographical information about articles as well as the scope and impact of analysis of TALIS data across time, countries, and populations. Moreover, the article summarises information about the most prevalent research themes that have been investigated. The findings highlight the importance of TALIS data in the broader educational research scope, emphasising themes such as teacher characteristics, and teacher professional practices. Lastly, the review provides insights into methodological approaches to study and analyse TALIS data and calls for more caution in analysing complex survey data with respect to how clustering and multigroup design are handled.

• Ye, Wangqiong; Olsen, Rolf Vegar & Blömeke, Sigrid (2024). More money does not necessarily help: relations of education expenditure, school characteristics, and academic resilience across 36 education systems. Frontiers in Education. 9. doi: 10.3389/feduc.2024.1368642. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Teacher quality, teaching quality, school resources, and school climate are commonly identified as protective factors in the academic resilience literature. Variables reflecting these four concepts were applied in a latent profile analysis across 36 education systems participating in the Trends in International Mathematics and Science Study 2019. The best-fitting model suggested four different latent profiles of protective factors. A three-step BCH method with an auxiliary regression model was adopted to investigate the influence of education expenditure on academic resilience across the profiles. Education expenditure promoted academic resilience in a profile characterized by low mathematics resources and another profile with low teaching quality and school climate. Education expenditure had no significant influence in the remaining two profiles characterized by very low and high levels of classroom and school protective factors, respectively. Moreover, countries were classified into six cultural groups representing education systems sharing similarities in language, history, or geography. Within each group, there was a certain degree of consistency in the distribution of profiles. Conclusions are drawn for strategies to promote academic resilience.

• Veletic, Jelena; Price, Heather & Olsen, Rolf Vegar (2023). Teachers’ and principals’ perceptions of school climate: the role of principals’ leadership style in organizational quality. Educational Assessment, Evaluation and Accountability. ISSN 1874-8597. doi: 10.1007/s11092-023-09413-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract In this paper, we report on teachers’ and principals’ shared perceptions regarding beliefs, rules, trust, and encouragement of new initiatives. Collectively, these are aspects of leadership for learning (LFL) describing an overall shared climate in schools. We demonstrate how these perceptions on school climate differ across teachers and principals within and across countries. Moreover, we report how different perceptions of school climate are associated with leadership style. We analyze data from 37 countries that participated in the last cycle of the Teaching and Learning International Survey (TALIS) in 2018. To build the measurement model, we employ multigroup multilevel confirmatory factor analysis, whereas multivariate linear regression is used to inspect associations. Overall, principals and teachers differ in their views of school climate. In the majority of the countries, principals report stronger school climate than teachers. We further confirm these perceptual differences between teachers and principals by separately studying the relationships between teacher perceived school climate and principal perceived school climate with relevant leadership variables. In the entire sample, we find that principals’ perceptions of school climate are more strongly and consistently associated with leadership in schools. This relationship is particularly stable for distributed leadership. In the entire sample, leadership styles are weakly positively correlated with teacher perceptions of school climate too; however, this association is less pronounced and less stable within individual countries. The analyses conducted within countries revealed that the distributed leadership rather than instructional leadership shapes teachers’ perceptions of school climate. More discussion is presented on the need for alignment between different perceptions of school climate and leadership styles in the overall organizational quality.

• Blömeke, Sigrid; Nilsen, Trude; Olsen, Rolf Vegar & Gustafsson, Jan-Eric (2022). Conceptual and Methodological Accomplishments of ILSAs, Remaining Criticism and Limitations. I Nilsen, Trude; Stancel-Piątak, Agnes & Gustafsson, Jan-Eric (Red.), International Handbook of Comparative Large-Scale Studies in Education. Springer. ISSN 9783030382988. s. 603–656. Fulltekst i vitenarkiv
• Steinmann, Isa & Olsen, Rolf Vegar (2022). Equal opportunities for all? Analyzing within-country variation in school effectiveness. Large-scale Assessments in Education. 10(1). doi: 10.1186/s40536-022-00120-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background The present study addresses the equality of school effectiveness across schools. One central aim of compulsory education is for students to learn equally well at all schools in a country even if these schools differ in terms of student composition. However, measuring equality of learning gains independently from selection effects usually requires longitudinal data. This study suggests a different approach and proposes a new measure for the equality of school effectiveness across schools. Methods We applied a two-level regression discontinuity approach to estimate the between-school variation in added-year effects on mathematics and science achievement that result from an additional year of schooling, after controlling for the effects of age and student selection—i.e., between-school differences in achievement levels. We utilized data from a total of 13 samples. These stemmed from Nordic and other European countries, which assessed students from two adjacent grades at the same schools. The samples stemmed from TIMSS 1995 and 2015 and both primary and secondary school levels. Results The main findings indicated that although schools differed in initial achievement levels in all samples, schools in some countries, such as Norway and Cyprus, attained a high degree of equality of school effectiveness—i.e., of the effect of an additional year of schooling. Despite the fact that schools with a more privileged student composition had higher achievement levels than less privileged schools, their school effectiveness did not usually differ significantly. Both age and an additional year of schooling resulted in positive effects on mathematics and science achievement, however, effect sizes differed considerably between the 13 samples. Conclusions We discuss the implications of the proposed school effectiveness measure, which is based on a regression discontinuity approach. We conclude that countries, such as Nordic ones, should consider extending their participation in international large-scale assessments with additional grades from the same schools in future cycles. This design would enable a multitude of robust school effectiveness studies in the future.

• Ræder, Henrik Galligani; Andersson, Björn & Olsen, Rolf Vegar (2022). Numeracy across grades–vertically scaling the Norwegian national numeracy tests. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice. ISSN 0969-594X. s. 1–21. doi: 10.1080/0969594X.2022.2147483. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Enabling comparable scores across grades is of interest for policymakers to evaluate educational systems, for researchers to investigate substantive questions, and for teachers to infer student growth. This study implemented a vertical scaling design to numeracy tests given in grades 5 and 8 as part of the Norwegian national testing system. Our design bridges the gap between grades 5 and 8 with a linking test tailored for grades 6 and 7, without the need for new item development. The design combines the existing administration for all grade 5 and 8 students with additional tests for samples of grade 6 and 7 students. The findings indicate that vertically scaling existing tests is possible through a cost-effective design and that numeracy, as measured by the Norwegian national tests, is comparable across four grades. We discuss the implications of our study for creating vertical scales in the context of national assessment systems.

• Teig, Nani; Scherer, Ronny & Olsen, Rolf Vegar (2022). A systematic review of studies investigating science teaching and learning: over two decades of TIMSS and PISA. International Journal of Science Education. ISSN 0950-0693. 44(12), s. 2035–2058. doi: 10.1080/09500693.2022.2109075. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A great number of studies have investigated science teaching and learning (STL) using data from the Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) and Programme for International Student Assessment (PISA). Nevertheless, there is little effort to synthesise these studies. Reviewing the status of research on STL, including the trends, approaches, and findings is crucial for identifying research gaps that require greater attention. Consequently, this review synthesises empirical studies investigating STL using TIMSS and PISA. First, we mapped their characteristics based on the aims, data, STL measures, and research approaches. Second, patterns of the findings were summarized by focusing on the (1) relationships between STL and student outcomes; (2) factors that explain STL variation; and (3) patterns of STL. Most studies examined STL related to inquiry activities and their relationships to student outcomes. Their findings were largely inconsistent and could be traced back to different ways STL was conceptualized and measured. This review calls for the studies examining TIMSS and PISA data to enhance the quality of research approaches and clarity in reporting them. It also encourages researchers to reflect upon the knowledge gained from harnessing these data to examine STL and discusses the challenges and opportunities that lie ahead.

• Veletic, Jelena & Olsen, Rolf Vegar (2021). Exploring school leadership profiles across the world: a cluster analysis approach to TALIS 2018. International Journal of Leadership in Education. ISSN 1360-3124. doi: 10.1080/13603124.2021.1953612. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this study is to examine leadership for learning practices across the world by establishing profiles of leadership at school and country levels. Consequently, the study brings to our attention the (ir)relevance of school and system features for leadership for learning. The paper contributes to the field through the use of an extensive exploratory approach across a varied set of school leadership measures collected from both teachers and principals and contextualized in 42 different educational systems participating in the Teaching and Learning International Survey (TALIS) 2018. Consequently, this work has the potential to generate hypotheses regarding the understanding of the complex nature of school leadership worldwide. Surprisingly, the findings reveal that clusters at the country level primarily do not reflect countries with geographical, linguistic, or political proximity. Such clusters were expected, given the evidence found in the literature that shows leadership to largely be determined by contextual, societal, and cultural values. Nevertheless, the analysis identifies five profiles of leadership across schools, the majority of which can be found in most countries participating in TALIS.

• Veletic, Jelena & Olsen, Rolf Vegar (2021). Developing a shared cluster construct of instructional leadership. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 68. doi: 10.1016/j.stueduc.2020.100942. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the Teaching and Learning International Survey (TALIS), instructional leadership is measured by the self-reports of principals on three items only. When this measure is investigated together with teacher satisfaction with current work environment, no significant associations were found in the Nordic countries participating in the TALIS 2013 round. This paper argues that a potential reason for this might be the severely underrepresented construct of instructional leadership. As an alternative approach, teacher data from the same study are used to establish two important dimensions of instructional leadership at the school level: 1) managing the instructional program and 2) developing the school learning climate. Applying multilevel structural equation modelling (MSEM), we establish two shared cluster constructs at the school level and observe significant modest relationships between these constructs and teacher job satisfaction with current work environment. The paper brings to our attention the different approaches for interpreting, exploring, and making sense of instructional leadership in international large-scale studies, such as TALIS, from the joint perspective of teachers.

• Ræder, Henrik Galligani; Olsen, Rolf Vegar & Blömeke, Sigrid (2020). Large-Scale Assessments in the Norwegian Context. I Harju-Luukkainen, Heidi Katarina; McElvany, Nele & Stang, Justine (Red.), Monitoring Student Achievement in the 21st Century. European Policy Perspectives and Assessment Strategies.. Springer Nature. ISSN 9783030389680. s. 195–206. doi: 10.1007/978-3-030-38969-7_16. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter provides a brief overview of national and international large-scale assessment in Norway. Embedded in a range of assessment tools that consist of mapping tests in grades 1–4, national assessments in grades 5–9, national exams at the end of lower and upper secondary school and student surveys in grades 7–11, the international large-scale assessments (ILSAs) have a specific role. This role is described, as well as the assessment system as a whole. Norwegian results from the ILSAs are presented with a focus on long-term developments since the mid-1990s and equity as the most characteristic result regarding Norway seen from an international perspective. Finally, the benefits and limitations of the assessment system in its whole, and with its different tools, are discussed against a framework that distinguishes between educational monitoring, support for teaching and learning and certification as core functions of educational assessments. Conclusions are drawn regarding the possibilities to further develop the whole assessment system and its individual tools.

• Blömeke, Sigrid & Olsen, Rolf Vegar (2019). Consistency of results regarding teacher effects across subjects, school levels, outcomes and countries. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 77, s. 170–182. doi: 10.1016/j.tate.2018.09.018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How teacher characteristics are related to student outcomes may indicate ways to improve the effectiveness of schooling. This paper examines how consistent such relations are by utilizing TIMSS data on five teacher characteristics (teacher education major, teaching experience, professional development, preparedness and instructional quality) and two outcomes (achievement, motivation) in five countries (England, Norway, South Korea, Thailand, Tunisia) for two grades (4, 8) and two subjects (mathematics, science). Data revealed little consistency, if at all within countries only and regarding instructional quality as a predictor. Policy makers are advised not to make inferences across grades, subjects or outcomes.

• Olsen, Rolf Vegar & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Tjue år med internasjonale skoleundersøkelser i Norge: Bakgrunn, læringspunkter og veien videre. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 12–34. doi: 10.18261/9788215030067-2018-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  TIMSS 1995 kan regnes som den første internasjonale undersøkelsen av sitt slag, og i de mer enn 20 årene som har gått, har vi sett en framvekst av flere og mer varierte internasjonale undersøkelser. I dette kapitlet gir vi en bakgrunn for resten av boka ved å beskrive noen typiske kjennetegn ved de internasjonale undersøkelsene, og vi beskriver hvordan disse undersøkelsene spesielt legger til rette for to typer sammenlikninger – mellom land og over tid; to referanserammer som på hver sine måter gir nyttige linser for å tolke resultater. Vi presenterer også det vi mener er de mest sentrale funnene for norsk skole gjennom disse 20 årene, og på tvers av de ulike undersøkelsene. Sammenlikninger over tid viser at norsk skole har vært preget av en nedgang etterfulgt av en oppgang, og vi ser at læringsmiljø og skoleklima rapporteres å være betydelig bedre enn tidligere. Sammenlikninger med andre viser at norsk skole er preget av relativt små forskjeller: mellom skoler, mellom kjønn (med lesing som unntak) og mellom elever med ulik hjemmebakgrunn. Vi avrunder kapitlet med å foreslå hvordan undersøkelsene kan endre design for å styrke gyldigheten til sammenlikninger innenfor begge disse to referanserammene.

• Olsen, Rolf Vegar & Blömeke, Sigrid (2018). Hva forklarer endringer i elevenes matematikkprestasjoner over tid? I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 128–149. doi: 10.18261/9788215030067-2018-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  TIMSS-undersøkelsene har vist at norske elever på 4. og 8. trinn har hatt en framgang i matematikk- og naturfagprestasjoner siden 2003. Dette kom etter en tilsvarende stor tilbakegang fra 1995 til 2003. I dette kapitlet presenteres en analyse hvor endringen i gjennomsnittlig matematikkskår for 8. trinn fra 2003 til 2015 blir knyttet til endringer for 22 bakgrunnsvariabler. Generelt kan endringer i elevprestasjoner knyttes til flere fundamentalt ulike kilder: Sammensetningen av elevkohortene kan endre seg, undervisningens innhold og kvalitet kan endre seg, og sammenhengene mellom bakgrunnsfaktorer og prestasjoner i matematikk kan endre seg over tid. Gjennom å anvende Oaxaca-Blinder-dekomponering (OBD) kan slike mulige bidrag til framgangen separeres og tallfestes. Analysen gir ikke et entydig bidrag til å forstå den store framgangen. Et funn som kan framheves, er at faktorer knyttet til elevenes selvfølelse og trivsel framstår som viktige.

• Olsen, Rolf Vegar & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Fødselsmåned og skoleprestasjoner. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 76–93. doi: 10.18261/9788215030067-2018-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge går alle barn født det samme året på samme klassetrinn, med veldig få unntak. Dette betyr at forskjell i alder kan være bortimot tolv måneder på det samme trinnet. I idrett og utdanning viser eksisterende litteratur at generelt presterer de eldste på trinnet vesentlig bedre enn de yngste. Hensikten med denne studien er å bruke norske data fra TIMSS og PISA gjennom 20 år for å se om denne effekten (relativ alderseffekt – RAE) har endret seg over tid, og hvordan den varierer etter klassetrinn og alder. Studien bruker en såkalt regresjons-diskontinuitetsanalyse for å se på effekten over to klassetrinn, og resultatene indikerer at effekten er omtrent 60 % av effekten av et helt skoleår. RAE er to ganger større blant de yngste elevene (4. og 5. trinn) enn de eldste (8. og 9. trinn), men analysene viser at forholdet mellom effekten av et år på skolen og RAE er den samme i begge aldersgruppene. Resultatene er diskutert, og diverse implikasjoner av dem er omtalt.

• Nilsen, Trude; Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (2018). Hvordan har likeverd i norsk skole endret seg de siste 20 årene? I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 150–172. doi: 10.18261/9788215030067-2018-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Likeverd er et viktig aspekt ved norsk skole, og forskjeller i prestasjoner knyttet til hjemmebakgrunn er små i Norge sett i et internasjonalt perspektiv. Likevel er det mye som tyder på at dette kanskje er i ferd med å endres. Denne studien ser på hvordan likeverd har endret seg i løpet av 20 år, og bruker data fra TIMSS (4. og 8. trinn) og PISA (10. trinn) fra 1995 til 2015. Prestasjonsforskjeller mellom skoler (variansen) er stigende gjennom perioden for to av de tre trinnene, men har en nedgang i siste runde i 2015. Samtidig viser det overordnede bildet at spredningen i prestasjoner synker, for så å øke i siste del av perioden. Dersom man sammenligner PISA og TIMSS når det gjelder sammenhengen mellom elevers hjemmebakgrunn og prestasjoner, er ikke mønsteret så tydelig. På 8. trinn i TIMSS har sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner på skolenivå doblet seg. Den totale sammenhengen øker kun svakt i TIMSS i perioden, men er uendret i PISA.

• Tveit, Sverre & Olsen, Rolf Vegar (2018). Eksamens mange roller i sertifisering, styring og støtte av læring og undervisning i norsk grunnopplæring. Acta Didactica Norge. 12(4). doi: 10.5617/adno.6381. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvilke roller har eksamen i norsk grunnopplæring? I Forskrift til opplæringslova framgår det blant annet at eksamenskarakteren skal fastsette kompetansen til eleven ved slutten av opplæringen i faget. Denne artikkelen viser imidlertid at policydokumenter og policyutviklere har en rekke forventninger til hva man skal oppnå ved å ha eksamen og hva man skal kunne benytte eksamensresultater til. I et samspill mellom teori og empiri identifiser artikkelen tre roller for vurdering: å sertifisere, styre og støtte læring og undervisning. Dette begrepsapparatet brukes til å analysere både eksamens formelt definerte formål, og tilsiktede og utilsiktede funksjoner ved eksamenssystemet. Artikkelen baserer seg på tre typer historiske data: (i) Stortingsmeldinger, (ii) Utdanningsdirektoratets årlige rapporter, Utdanningsspeilet, samt (iii) ekspertintervjuer gjennomført i 2013 med en statssekretær og en seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, og direktøren og en avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. I tillegg er det gjort en analyse av gjeldende bestemmelser, slik de kommer til uttrykk i Forskrift til opplæringslova og Rammeverket for eksamen av 2017. Artikkelen avdekker manglende avklaringer av eksamens formål og peker på at dette kan føre til at politikere og andre policyutviklere forvalter og videreutvikler eksamenssystemet på sviktende grunnlag. Videre kan det føre til at Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen og andre tilsynsmyndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever bruker eksamensdata på uheldige måter. Artikkelen konkluderer med at lovverk, forskrift og rammeverk for eksamen bør gjennomgås og endres til eksplisitt å uttrykke de rollene eksamen skal fylle og ikke. Slik kan man få et bedre utgangspunkt for å utvikle eksamensprøver og sikre hensiktsmessig bruk av eksamensresultater både nasjonalt og lokalt.

• Blömeke, Sigrid & Olsen, Rolf Vegar (2018). På vei mot et sammenhengende nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Acta Didactica Norge. 12(4). doi: 10.5617/adno.6278. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer de mest sentrale verktøyene for kvalitetsmonitorering som har blitt innført som en del av det «Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen» (de nasjonale prøvene, kartleggingsprøvene og elev-undersøkelsen), i all hovedsak ut fra et perspektiv om at dette er målinger som skal bidra med informasjon til skoler, skoleeiere og nasjonale beslutningstakere. Gjennom beskrivelsen legger vi et grunnlag for en drøfting av seks forhold som vi foreslår som spesielt viktige for å videreutvikle det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Hovedkonklusjonen fra denne drøftingen er at norsk skole har utviklet mange målinger som hver for seg i stor grad har god kvalitet. Det legges imidlertid ikke til rette for en helhetlig analyseramme som gjør det mulig å se de ulike målingene i sammenheng med hverandre, og som i sterkere grad vektlegger et utviklingsperspektiv.

• Olsen, Rolf Vegar & Nilsen, Trude (2017). Standard Setting in PISA and TIMSS and How These Procedures Can Be Used Nationally. I Blömeke, Sigrid & Gustafsson, Jan-Eric (Red.), Standard Setting in Education. The Nordic Countries in an International Perspective.. Springer. ISSN 9783319508559. s. 69–84. doi: 10.1007/978-3-319-50856-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Olsen, Rolf Vegar & Hellekjær, Glenn Ole (2016). The Complexity of Second Language Reading: Investigating the L1-L2 Relationship. Reading in a Foreign Language. ISSN 0264-2425. 28(2), s. 161–182. doi: 10.64152/10125/66899. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article contributes to the field of reading assessment in English as a second language (L2). Few reading studies have been carried out at the upper secondary school level, and the present study provides insight into upper secondary school students’ L2 reading proficiency. It examines whether such proficiency can be explained by reading proficiency in Norwegian as their first language (L1). The analysis uses data from two national reading tests, comprising a large sample of 16-year-old students (N=10,331), and it is the first time reading across these languages has been investigated at this level. The results show a significant and meaningful relationship between students’ reading proficiency in the two languages. The results also reveal marked reading differences in reading proficiency in the two languages among poor readers.

• Blömeke, Sigrid; Olsen, Rolf Vegar & Ute, Suhl (2016). Relation of Student Achievement to the Quality of Their Teachers and Instructional Quality. I Nilsen, Trude & Gustafsson, Jan-Eric (Red.), Teacher Quality, Instructional Quality and Student Outcome. Relationships Across Countries, Cohorts and Time.. Springer. ISSN 9783319412511. s. 21–50. doi: 10.1007/978-3-319-41252-8_2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines how crucial input and process characteristics of schooling are related to cognitive student outcomes. It was hypothesized that teacher quality predicts instructional quality and student achievement, and that instructional quality in turn predicts student achievement. The strengths of these relations may vary across countries, making it impossible to draw universal conclusions. However, similar relational patterns could be evident within regions of the world. These hypotheses were investigated by applying multi-level structural equation modeling to grade four student and teacher data from TIMSS 2011. The sample included 205,515 students from 47 countries nested in 10,059 classrooms. Results revealed that teacher quality was significantly related to instructional quality and student achievement, whereas student achievement was not well predicted by instructional quality. Certain characteristics were more strongly related to each other in some world regions than in others, indicating regional patterns. Participation in professional development activities and teachers’ sense of preparedness were, on average, the strongest predictors of instructional quality across all countries. Professional development was of particular relevance in Europe and Western Asian/Arabian countries, whereas preparedness played an important role in instructional quality in South-East Asia and Latin America. The ISCED level of teacher education was on average the strongest predictor of student achievement across all countries; this characteristic mattered most in the Western Asia/Arabia region.

• Siddiq, Fazilat; Hatlevik, Ove Edvard; Olsen, Rolf Vegar; Throndsen, Inger & Scherer, Ronny (2016). Taking a future perspective by learning from the past - A systematic review of assessment instruments that aim to measure primary and secondary school students' ICT literacy. Educational Research Review. ISSN 1747-938X. 19, s. 58–84. doi: 10.1016/j.edurev.2016.05.002. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Hatlevik, Ove Edvard & Loi, Massimo (2015). Digitale skiller. I Hatlevik, Ove Edvard & Throndsen, Inger (Red.), Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026541. s. 146–170. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ove Edvard; Throndsen, Inger; Gudmundsdottir, Greta Björk & Olsen, Rolf Vegar (2015). Oppsummering og veien videre. I Hatlevik, Ove Edvard & Throndsen, Inger (Red.), Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026541. s. 171–193. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2013). Undervisning i matematikk. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 9788215023236. s. 121–155. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (2013). PISA 2012 - sentrale funn. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 9788215023236. s. 13–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2013). Et likeverdig skoletilbud. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 9788215023236. s. 277–295. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Hopfenbeck, Therese Nerheim & Lillejord, Sølvi (2013). Elevenes læringssituasjon etter Kunnskapsløftet. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 97(6), s. 355–369. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Skedsmo, Guri (2012). Mellom forventninger og faktiske prestasjoner. Om utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer i skolen. I Hopfenbeck, Therese Nerheim; Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Kvalitet i norsk skole: Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læringsutbytte og undervisning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215020044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte og undervisning i den norske skolen. Hvilken betydning har disse undersøkelsene hatt? Forfatterne tar utgangspunkt i flere studier med fokus på læringsutbytte og undervisning. De komparative undersøkelsene PISA og TIMSS er sentrale i flere av kapitlene. I tillegg er det flere bidrag fra andre studier, inkludert studier som har sett nærmere på hva som faktisk skjer i norske klasserom. Forfatterne drøfter hvilken kunnskap disse studiene har gitt om skolen. Leseren får også en bakgrunnsforståelse for utviklingen i norsk skole, særlig med tanke på de store internasjonale undersøkelsene. Det underliggende temaet, som er kvalitet i skolen, samt hvordan denne måles og observeres, blir grundig belyst av forskere fra ulike forskningsfelt. Boka dekker fagdidaktiske bidrag fra lesing, naturfag, matematikk og engelsk samt bidrag som drøfter vurdering, testmotivasjon og læringsstrategier, temaer som er omtalt i Kunnskapsløftet som egne satsingsfelt. Boka er skrevet for forskere innen skoleforskning, men den er også godt egnet for studenter og lærere. Redaktørene er: Førsteamanuensis Therese Nerheim Hopfenbeck, førsteamanuensis Marit Kjærnsli og forsker Rolf Vegar Olsen, alle ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere i denne boka er: Siv Flæsen Almendingen, Bjørnar Alseth, Carl Angell, Ole Kristian Bergem, Erling Lars Dale, Hanna Eklöf, Tove Frønes, Liv Sissel Grønmo, Jan-Eric Gustafsson, Peder Haug, Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Marit Kjærnsli, Tom Klepaker, Kirsti Klette, Bodil Kleve, Svein Lie, Lars Monsen, Guri A. Nortvedt, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Svein Sjøberg, Guri Skedsmo, Inger Throndsen, Are Turmo, Johannes Tveita, Wenche Vagle og Marianne Ødegaard

• Olsen, Rolf Vegar & Lie, Svein (2011). Profiles of Students' Interest in Science Issues around the World: Analysis of data from PISA 2006. International Journal of Science Education. ISSN 0950-0693. 33(1), s. 97–120. doi: 10.1080/09500693.2011.518638. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Programme for International Student Assessment in 2006 included several measures of students' interest in science. These measures were constructed by combining information from several items where students are asked to respond to statements along Likert scale categories. Since there is evidence for Likert scales providing culturally biased country scores, we demonstrate in this article that the relative profiles of interest can be meaningfully analysed across countries. Hence, we have developed national relative profiles of interest in science constructed from the country- and item-specific residuals at the item level. Subsequently, these relative profiles of interest have been used as input in a cluster analysis providing identification of distinct groups of countries with similar item-by-item patterns of interest in science. The most notable feature of the analysis is an overall division between two larger groups of countries, roughly corresponding to European/Western countries in one group and non-European countries, with only a few exceptions, in the other group. A number of meaningful clusters of countries, partly defined by language and partly by localisation, are identified within each of the two main clusters. In order to develop a more detailed understanding of the characteristic features of the various clusters, descriptive information about the items is included in the analysis. The most notable finding is the strong relative preference for life and health issues among the non-European countries, contrasted with the distinct favouring of items relating to physical/technological systems in the European/Western countries.

• Sjetne, Ingeborg Strømseng; Bjertnæs, Øyvind Andresen; Olsen, Rolf Vegar; Iversen, Hilde Hestad & Bukholm, Geir (2011). The Generic Short Patient Experiences Questionnaire (GS-PEQ): identification of core items from a survey in Norway. BMC Health Services Research. 11. doi: 10.1186/1472-6963-11-88. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Questionnaires are commonly used to collect patient, or user, experiences with health care encounters; however, their adaption to specific target groups limits comparison between groups. We present the construction of a generic questionnaire (maximum of ten questions) for user evaluation across a range of health care services. Methods Based on previous testing of six group-specific questionnaires, we first constructed a generic questionnaire with 23 items related to user experiences. All questions included a "not applicable" response option, as well as a follow-up question about the item's importance. Nine user groups from one health trust were surveyed. Seven groups received questionnaires by mail and two by personal distribution. Selection of core questions was based on three criteria: applicability (proportion "not applicable"), importance (mean scores on follow-up questions), and comprehensiveness (content coverage, maximum two items per dimension). Results 1324 questionnaires were returned providing subsample sizes ranging from 52 to 323. Ten questions were excluded because the proportion of "not applicable" responses exceeded 20% in at least one user group. The number of remaining items was reduced to ten by applying the two other criteria. The final short questionnaire included items on outcome (2), clinician services (2), user involvement (2), incorrect treatment (1), information (1), organisation (1), and accessibility (1). Conclusion The Generic Short Patient Experiences Questionnaire (GS-PEQ) is a short, generic set of questions on user experiences with specialist health care that covers important topics for a range of groups. It can be used alone or with other instruments in quality assessment or in research. The psychometric properties and the relevance of the GS-PEQ in other health care settings and countries need further evaluation.

• Kjærnsli, Marit; Olsen, Rolf Vegar & Roe, Astrid (2010). Hva betyr PISA for norsk skole? I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 237–244. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Turmo, Are (2010). Et likeverdig skoletilbud? I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 207–225. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2010). Matematikk i PISA. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 138–158. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Garratt, Andrew Malcolm; Iversen, Hilde Hestad & Bjertnæs, Øyvind Andresen (2010). Rasch analysis of the Psychiatric Out-Patient Experiences Questionnaire (POPEQ). BMC Health Services Research. 10. doi: 10.1186/1472-6963-10-282. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background The Psychiatric Out-Patient Experiences Questionnaire (POPEQ) is an 11-item core measure of psychiatric out-patients experiences of the perceived outcome of the treatment, the quality of interaction with the clinician, and the quality of information provision. The POPEQ was found to have evidence for reliability and validity following the application of classical test theory but has not previously been assessed by Rasch analysis. Methods Two national postal surveys of psychiatric outpatients took place in Norway in 2004 and 2007. The performance of the POPEQ, including item functioning and differential item functioning, was assessed by Rasch analysis. Principal component analysis of item residuals was used to assess the presence of subdimensions. Results 6,677 (43.3%) and 11,085 (35.2%) psychiatric out patients responded to the questionnaire in 2004 and 2007, respectively. All items in the scale were retained after the Rasch analysis. The resulting scale had reasonably good fit to the Rasch model. The items performed the same for the two survey years and there was no differential item functioning relating to patient characteristics. Principal component analysis of the residuals confirmed that the measure to a high degree is unidimensional. However, the data also reflects three potential subscales, each relating to one of the three included aspects of health care. Conclusions The POPEQ had excellent psychometric properties and Rasch analysis further supported the construct validity of the scale by also identifying the three subdimensions originally included as components in the instrument development. The 11-item instrument is recommended in future research on psychiatric out-patient experiences. Future development may lead to the construction of more precise measures of the three subdomains that the POPEQ is based on.

• Turmo, Are; Guttersrud, Øystein; Elstad, Eyvind & Olsen, Rolf Vegar (2009). The impact of attending after-school care schemes on science achievement in primary school: A Norwegian study. International Journal of Educational Research. ISSN 0883-0355. 48(5), s. 331–341. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Accompanying the rise in the number of working parents is a growing demand for after-school care schemes for children. After-school care schemes, in addition to school, provide pupils with more learning opportunities than the experiences that school provides. The hypothesis is that after-school care schemes offer a better knowledge-basis for learning science than the school and home environments only. This article investigates how after-school care schemes affect learning in grades 5 and 8. While taking into account the socio-economic and ethnic backgrounds of pupils, results indicate that after-school care is of significance. The influence of after-school care is roughly explained by the increased number of learning opportunities. We discuss the implications for research and the limitations of this survey.

• Olsen, Rolf Vegar & Lie, Svein (2009). Knowledge of and about science. I Bybee, Rodger W. & McCrae, Barry J. (Red.), PISA science 2006: implications for science teachers and teaching. NSTA Press. ISSN 9781933531311. s. 59–67. Fulltekst i vitenarkiv
• Lie, Svein & Olsen, Rolf Vegar (2009). Everyday conceptions around the world. I Bybee, Rodger W. & McCrae, Barry J. (Red.), PISA science 2006: implications for science teachers and teaching. NSTA Press. ISSN 9781933531311. s. 101–110. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (2018). Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISBN 9788215030067. 224 s. doi: 10.18261/9788215030067-2018. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorsen, Hallvard; Boström, Ann-Kristin; Välijärvi, Jouni; Olafsson, Ragnar F.; Aller, Elsebeth & Kavli, Anne Berit [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Northern Lights on TIMMS and PIRLS 2011. Nordisk ministerråd. ISBN 9789289327725. 170 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISBN 9788215023236. 324 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hopfenbeck, Therese Nerheim; Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (2012). Kvalitet i norsk skole: Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læringsutbytte og undervisning. Universitetsforlaget. ISBN 9788215020044. 294 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte og undervisning i den norske skolen. Hvilken betydning har disse undersøkelsene hatt? Forfatterne tar utgangspunkt i flere studier med fokus på læringsutbytte og undervisning. De komparative undersøkelsene PISA og TIMSS er sentrale i flere av kapitlene. I tillegg er det flere bidrag fra andre studier, inkludert studier som har sett nærmere på hva som faktisk skjer i norske klasserom. Forfatterne drøfter hvilken kunnskap disse studiene har gitt om skolen. Leseren får også en bakgrunnsforståelse for utviklingen i norsk skole, særlig med tanke på de store internasjonale undersøkelsene. Det underliggende temaet, som er kvalitet i skolen, samt hvordan denne måles og observeres, blir grundig belyst av forskere fra ulike forskningsfelt. Boka dekker fagdidaktiske bidrag fra lesing, naturfag, matematikk og engelsk samt bidrag som drøfter vurdering, testmotivasjon og læringsstrategier, temaer som er omtalt i Kunnskapsløftet som egne satsingsfelt. Boka er skrevet for forskere innen skoleforskning, men den er også godt egnet for studenter og lærere. Redaktørene er: Førsteamanuensis Therese Nerheim Hopfenbeck, førsteamanuensis Marit Kjærnsli og forsker Rolf Vegar Olsen, alle ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere i denne boka er: Siv Flæsen Almendingen, Bjørnar Alseth, Carl Angell, Ole Kristian Bergem, Erling Lars Dale, Hanna Eklöf, Tove Frønes, Liv Sissel Grønmo, Jan-Eric Gustafsson, Peder Haug, Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Marit Kjærnsli, Tom Klepaker, Kirsti Klette, Bodil Kleve, Svein Lie, Lars Monsen, Guri A. Nortvedt, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Svein Sjøberg, Guri Skedsmo, Inger Throndsen, Are Turmo, Johannes Tveita, Wenche Vagle og Marianne Ødegaard

• Nordenbo, Sven Erik; Allerup, Peter; Andersen, Hanne Leth; Dolin, Jens; Korp, Helena & Larsen, Michael Søgaard [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2009). Pædagogisk brug af test - Et systematisk review. Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. ISBN 9788776842932. 173 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan grundskolelæreres individ- og klassecentrerede brug af data fra test forbedre læreres didaktiske og/eller fagdidaktiske tiltag i klasser med almindelige elever? Spørgsmålet handler alene om testtyper, som indgår i nationale test i de nordiske lande. Og hvordan indvirker indførelsen af testning på læreres didaktiske beslutninger og elevers læringsadfærd? I maj 2007 tog Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning initiativ til gennemførelse af et systematisk review med titlen "Pædagogisk brug af test". En brugerundersøgelse gennemført i 2006 pegede på dette som et centralt spørgsmål. Inspirationen hertil var bl.a. introduktionen af nationale test i Danmark. Men tilsvarende test anvendes også i Norge og Sverige. Det systematiske review bygger på principielt al den forskning, der nationalt og internationalt er produceret om de to problemstillinger i perioden 1980-2008. Undersøgelsen sigter derfor mod at finde evidens for, om og da hvorledes testdata, der stammer fra test af samme type som nationale test i Skandinavien, kan fungere som pædagogisk værktøj for lærere, samt at afdække virkningerne af, at testning indføres. Denne undersøgelse behandler ikke de nationale test i Danmark, Norge og Sverige, men er en meta-undersøgelse af internationale studier af tilsvarende test. Vi fandt frem til at grundskolelæreres individ- og klassecentrerede brug af testdata i klasser med almindelige elever forbedres, når de didaktiske og/eller fagdidaktiske tiltag bygger på test, som lærerne oplever et medejerskab for. Vi fandt frem til, at introduktion af test fra instanser over klasseniveau med det formål at indvirke på undervisning og elevers læringsadfærd har virkninger på curriculum, undervisning og tidsforbrug, på elevernes følelsesreaktioner, motivation, læringsadfærd og selvværd. Positive virkninger af central administerede test modsvares af negative virkninger, især for de svagt præsterende elevers vedkommende. Den information, som kan fås fra test, kan bedres ved, at der sammen med testdata tilbydes respons- og/eller fejltypeanalyser af elevernes besvarelser. Svaret antyder, at læreruddannelsen bør inddrage lærerkompetencer til både at udvikle lokale test og til at fortolke faglige analyser af testdata fra centralt producerede instanser. Hvad er implikationerne? Praksis: Undervisere skal være opmærksomme på, at nationale test genererer testdata, hvis information skal fortolkes. Den eksisterende forskning siger ikke meget om, hvordan det sker, eller hvordan den potentielle information, som rummes i testdata, eventuelt kan udnyttes. De nationale test kan have både positive og negative virkninger. Især bør opmærksomheden rettes mod de negative virkninger på især de svagt præsterende elever i form af reduceret læringsadfærd, manglende motivation og selvværd. foranstaltninger, der kan modvirke disse effekter, bør inddrages i den pædagogiske tilrettelæggelse og dagligdag. Policy: For beslutningstagere og tilrettelæggere af uddannelsespolitik, politikere og embedsmænd, kan resultaterne hjælpe med til at udpege de styrker og svagheder, som anvendelsen af nationale test kan medføre som pædagogisk/didaktisk redskab. Forskning: Der bør gennemføres forskning, som anvender metoder, der sikrer en bedre indsigt i virkningen på undervisning og elever af gennemførelse af nationale test. Resultaterne peger desuden på, at der bør gennemføres primærforskning til belysning af alle de ?veje?, som kan indvirke på elevens læring. I denne forskning bør også inddrages registrering af testtypernes betydning for denne indvirkning.

Se alle arbeider i NVA

• Wang, Mari Vaage; Brandmo, Christian; Bjørnebekk, Gunnar; Olsen, Rolf Vegar & Fjellrik, Sadiyah Ehsan (2026). Coping With Academic Stress: Perceived Control and Peer Resources in Adolescence. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandmo, Christian; Wang, Mari Vaage; Bjørnebekk, Gunnar & Olsen, Rolf Vegar (2025). Profiling secondary students’ motivation and its antecedents. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study presents results from a national survey of 4023 ninth graders in Norway. Variables include the need for cognition, motivation for deep and surface approaches to learning, metacognitive knowledge, whether the school is meaningful, and well-being in the form of positive and negative affect. Latent profile analyses reveal three distinct groups; one group is characterised by low motivation, a surface approach to learning and low well-being. The study reveals gender differences in well-being and that school results from grade five can predict 9th graders' motivation. The results of the study are discussed in relation to a new, ambitious curriculum emphasising 21st-century skills.

• Olsen, Rolf Vegar (2024). Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2024). Skoleledere og skoleeieres bruk av tilgjengelige data i sitt arbeid med å fremme kvalitet i opplæringen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnebekk, Gunnar; Brandmo, Christian; Wang, Mari Vaage; Olsen, Rolf Vegar & Bjørnsen, Hanne Nissen (2024). Promoting Adolescent Mental Health: Measuring School’s Contribution. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Unfavourable development patterns for young people's mental health are increasingly being discovered all over the globe, and due to this issue, authorities in several countries have wanted more focus on mental health in schools. This study intended to test the predictive value of a new scale for mental health learning in school. Based on data from 4,518 ninth graders, the study revealed that students’ learning of mental health skills in school predicted their sense of personal control, coping strategies, and well-being. This study contributes to the research on mental health literacy by presenting a tool for measuring the school's contribution to mental health.

• Olsen, Rolf Vegar (2023). Hvilke mål for kvalitet trenger norsk skole? Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Nilsen, Trude; Blömeke, Sigrid & Gustafsson, Jan-Eric (2023). Conceptual And Methodological Accomplishments Of ILSAs, Remaining Criticism And Limitations. Fulltekst i vitenarkiv
• Steinmann, Isa & Olsen, Rolf Vegar (2022). Measuring equality of school effectiveness with multi-level regression discontinuity. Fulltekst i vitenarkiv
• Steinmann, Isa & Olsen, Rolf Vegar (2021). Equality of school effectiveness in the Nordic countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2021). More than 25 years of international large-scale assessments (ILSAs): Lessons learned about mathematics education in the Nordic countries? Fulltekst i vitenarkiv
• Ræder, Henrik Galligani; Olsen, Rolf Vegar & Andersson, Björn (2020). Comparing measures of numeracy across grades. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege & Olsen, Rolf Vegar (2019). Fakta om norske skole- resultater. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Ræder, Henrik Galligani; Andersson, Björn & Olsen, Rolf Vegar (2019). Exploring the unidimensionality of the Norwegian National Numeracy tests. Fulltekst i vitenarkiv
• Ræder, Henrik Galligani; Andersson, Björn; Blömeke, Sigrid & Olsen, Rolf Vegar (2018). Development of Numeracy Proficiency in Primary and Lower Secondary School. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Tveit, Sverre & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Nasjonale prøver og eksamener i norsk og svensk grunnopplæring. Acta Didactica Norge. 12(4). doi: 10.5617/adno.6647. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Blömeke, Sigrid & Suhl, Ute (2016). Effects Of Teacher Quality And Instructional Quality On Student Achievement. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2016). Mens vi venter på TIMSS og PISA. s. 21–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleppe, Bård & Olsen, Rolf Vegar (2015). Mange kulturtilbud i og etter skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Huber, Stephan Gerhard; Olsen, Rolf Vegar; Schwander, Marius; Brandmo, Christian & Höög, Jonas Melker (2015). Statistical and Social Validation of Leadership Scales. In Symposium "Feedback and Coaching to Promote Professional Reflection and Learning of School Leaders". Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2013). Ingen trøst å slå svenskene. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (2013). Feiltolkninger av PISA-data. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2013). Viktig tema - mangelfulle analyser. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Kjærnsli, Marit (2011). Feilaktig informasjon om Pisa. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 25–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Kjærnsli, Marit (2011). Noen oppgaver må holdes tilbake. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 5–5. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2011). Skolekvalitet og rangering. Dagbladet. ISSN 0805-3766. s. 50–50. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Prenzel, Manfred & Martin, Ronald (2011). Interest in Science: A many-faceted picture painted by data from the OECD PISA study. International Journal of Science Education. ISSN 0950-0693. 33(1), s. 1–6. doi: 10.1080/09500693.2010.518639. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Mark, Wilson (2011). Measurement for Learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Elstad, Eyvind; Guttersrud, Øystein; Olsen, Rolf Vegar & Turmo, Are (2009). Betydningen av barnehage og SFO for elevenes læringsutbytte på barnetrinnet. Første steg. ISSN 1504-1891. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Lie, Svein (2009). Profiles of Interest Across the World. Fulltekst i vitenarkiv
• Bybee, Rodger W.; Lie, Svein; McCrae, Barry J. & Olsen, Rolf Vegar (2009). Everyday Science Conceptions: A Review of PISA 2006 for Misconceptions and Common Errors. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2008). Tid for tunge løft. En presentasjon og diskusjon av resultater fra PISA 2006. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2008). Tid for tunge løft. Presentasjon som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Lie, Svein & Olsen, Rolf Vegar (2008). Naturfag og matematikk i PISA. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Kjærnsli, Marit (2008). Tid for tunge løft. Presentasjon og diskusjon av resultater fra PISA 2006 med et spesielt blikk på naturfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Kjærnsli, Marit (2008). Tid for tunge løft. Presentasjon og diskusjon av resultater fra PISA 2006 med et spesielt blikk på naturfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar & Henriksen, Ellen Karoline (2008). Behov for etterutdanning av fysikklærere. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 70(3), s. 98–101. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2008). The discourse on PISA. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2008). PISA og andre internasjonale undersøkelser som evaluering av norsk skole: Å se seg selv gjennom andre. Fulltekst i vitenarkiv
• Mork, Sonja M & Olsen, Rolf Vegar (2008). Resultater fra Osloprøvene i naturfag 2007. Naturfag. ISSN 1504-4564. s. 42–44. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2008). Svein Sjøbergs kritikk av PISA. s. 58–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2007). Myter, sannheter og muligheter med flervalgsoppgaver for vurdering i fysikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2007). Hva kan PISA fortelle om utjevning i norsk skole? Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2007). Et testteoretisk perspektiv på eksamen. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2007). Muligheter og begrensninger med flervalgsprøver. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit; Olsen, Rolf Vegar & Roe, Astrid (2007). Tid for tunge løft. En presentasjon av resultater fra PISA 2006. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar (2007). Osloprøven i naturfag. Et testteoretisk perspektiv på vurdering i naturfag på ungdomsstrinnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Furberg, Anniken; Karseth, Berit; Gunnulfsen, Ann Elisabeth; Brandmo, Christian; Olsen, Rolf Vegar & Silseth, Kenneth [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2026). Evaluering av fagfornyelsen — Intensjoner, prosesser og praksiser: Sluttrapport fra prosjektet EVA2020. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo . ISSN 9788293847236. doi: https:/www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/publikasjoner/sluttrapport_eva2020.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er tolvte og siste i rekken av EVA2020-rapporter, og representerer en syntetisering av analyser og funn i våre tidligere rapporter. På bakgrunn av dette presenterer vi en rekke råd og anbefalinger til ulike aktører i utdanningsfeltet. Prosjektet har et forskningsdesign som har gjort det mulig å undersøke iverksettingen av fagfornyelsen på ulike nivåer. Vi har rettet søkelys mot prosessen som førte frem til det nye læreplanverket og hvordan politiske intensjoner følges opp i læreplanen og gjennom sentrale støtteressurser til læreplanverket. Videre har vi undersøkt endringsprosessene i spennet mellom sentrale og lokale skolemyndigheter, skolenivå, profesjonsfaglig samarbeid og undervisningspraksis. Sist, men ikke minst har vi undersøkt iverksettelsen av fagfornyelsen i møte med skolens praksis og elevenes læring. Her har vi rettet særlig oppmerksomhet mot lærere og elevers arbeid med de tverrfaglige temaene, og elevers læring, motivasjon og trivsel.

• Brandmo, Christian; Wang, Mari Vaage; Olsen, Rolf Vegar; Bjørnebekk, Gunnar & Øistad, Jon Hellerud (2025). Læring, motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen. Funn fra spørreundersøkelsen til elever på 9. trinn og lærere i ungdomsskolen. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo . ISSN 9788293847168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer funn fra den kvantitative delen av EVA2020, et flerårig forskningsprosjekt gjennomført av forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Hensikten med undersøkelsen har vært å utvikle indikatorer som fanger opp sentrale elementer i den nye læreplanen, og å undersøke om disse faktorene endrer seg i løpet av læreplanens første virkeperiode. I elevdelen undersøkes elevenes opplevelser av skole og læringsmiljø, deres trivsel, motivasjon og læringstilnærminger, samt holdninger til innholdet i de tverrfaglige temaene. I tillegg analyseres sammenhengen mellom disse faktorene, elevenes grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver. I undersøkelsen til lærerne settes søkelyset på lærernes undervisningsmetoder, deres erfaringer med de tverrfaglige temaene og hvordan de har valgt å organisere undervisningen i disse. Det spørres også om hva som skal til for å øke kvaliteten på undervisningen i de tverrfaglige temaene og deres behov for etterutdanning. Det ble gjennomført årlige datainnsamlinger i skoleårene 2020/2021, 2021/2022, 2022/2023 og 2023/2024. Hovedanalysene i rapporten er basert på svar fra 7622 niendeklassinger og 1531 lærere fra 64 skoler i Norge. For et underutvalg på 4015 elever er spørreskjemadataene fra de to første spørrerundene koblet med registerdata om familiebakgrunn, grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver i lesing og regning. Gitt begrensningene som ligger i studiens forskningsdesign vil vi presisere at funnene som presenteres i denne rapporten ikke kan ses på som en direkte konsekvens av læreplanens implementering. Resultatene gir likevel indikasjoner på om læreplanens intensjoner blir fulgt opp og om det skjer endringer i elever og læreres holdninger og atferd i perioden som er undersøkt. Studien har hatt som mål å gi resultater som kan generaliseres til et nasjonalt nivå. Utfordringer knyttet til frafall gjør imidlertid at vi må ta noen forbehold, blant annet ved at elever på lavere mestringsnivå er noe underrepresentert i undersøkelsen. Når det gjelder lærerne, så er utvalget relativt stort og har en god fordeling mellom skoler og ulike undervisningsfag. Basert på dette mener vi at studiens funn gir et informativt bilde av tilstanden i norsk skole i den undersøkte perioden. Funn knyttet til dybdelæring, kritisk tenkning og lære å lære Med hensyn til fagfornyelsens mål om å fremme dybdelæring, kritisk tenkning og elevenes evne til å lære å lære, tyder lærernes rapportering på at intensjonene i stor grad følges opp gjennom omfattende bruk av undervisningstilnærminger som er egnet til å støtte utviklingen av slik kompetanse. I tillegg ser vi også en svak økning i bruken av disse undervisningstilnærmingene igjennom perioden som er undersøkt. For elevene finner vi ingen klare endringer i den undersøkte perioden. Følgelig ser ikke læreplanens intensjoner ut til å ha nådd elevene på dette området. Elevenes svar knyttet til motivasjon indikerer at elevene relativt sjelden opplever lærestoffet som interessant og engasjerende. Videre er mange elever relativt strategiske med hensyn til hva de bruker tiden sin til, noe som blant annet kan innebære at de først og fremst prioriterer det stoffet som de blir testet i – og gutter rapporterer dette i noe større grad enn jenter. En implikasjon av dette funnet er at lærerne i enda større grad bør bruke varierte vurderingsformer, og at disse, helt eller delvis, integreres i læringsaktiviteter som kan fremme engasjement og dybdelæring. Ellers viser resultatene at de fleste elever har moderat kunnskap om strategier for å vurdere om informasjon de finner på internett er troverdig eller sann. En implikasjon av dette funnet er å opprettholde læringstrykket på kritiske ferdigheter i skolen. Samtidig bør strategiene som det undervises i, oppdateres i takt med nye medie- og kommunikasjonsformer. De fleste rapporterer at de har relativt høy bevissthet om egne læreprosesser, noe som blant annet vil si at de kan avgjøre når de har forstått noe og at de vet hvilke læringsstrategier som er effektive i ulike sitasjoner. Fra omfattende forskning på elevers metakognisjon vet vi imidlertid at svært mange elever overestimerer sine metakognitive ferdigheter, og at det er forskjell mellom å ha kunnskap om metakognitive prosesser og det å ha internaliserte metakognitive ferdigheter. En implikasjon av dette funnet er at mer dypgående undersøkelser av elevenes metakognitive ferdigheter er påkrevet for å kunne konkludere med at norske elever har gode metakognitive ferdigheter. Funn knyttet til trivsel, klasse- og læringsmiljø Det ble brukt flere ulike indikatorer for å måle trivsel og læringsmiljø. Med hensyn til elevenes opplevelse av læringsklimaet i matematikk, så opplever de fleste elever et mestringsfokusert klassemiljø der fokuset først og fremst ligger på egen utvikling og ikke på det å sammenligne seg med andre eller skoleprestasjoner alene. Mestringsfokus er også høyt prioritert i lærernes undervisning og er noe som kan understøtte motivasjonen til elever på alle mestringsnivå. Likevel er det en gruppe elever som opplever klassemiljøet som utrygt og som sannsynligvis unngår viktige læringssituasjoner fordi de frykter for å dumme seg ut. Når det gjelder trivsel og sosialt læringsmiljø, opplever flertallet av elevene at de får moderat støtte fra lærerne og medelever. Likevel avdekker variasjonen i resultatene at det er et betydelig antall elever som ikke opplever dette i samme grad. Lærerne, på sin side, opplever klassemiljøet som relativt godt, men rapporterer samtidig at det blir stadig flere elever som ikke fungerer sosialt tilfredsstillende i klassen. Ellers opplever de fleste elevene skolen som moderat meningsfull, hvilket også er det eneste av de nevnte begrepene som viser en svak positiv utvikling over tid. Mulige implikasjoner av disse funnene er å opprettholde fokuset på elevenes mestring og egen utvikling, samt å jobbe ytterligere med å skape et trygt læringsmiljø med aksept for forskjellighet. Siden det ligger iboende i de fleste elever å sammenligne seg med hverandre, kan det være en idé å prøve ut ulike vurderingsformer og vurderingskontekster. Funn knyttet til elevens livsmestring Samlet sett tyder resultatene på en positiv utvikling i elevenes læring om mentalt helsefremmende tiltak på skolen og i deres kunnskap om strategier for å håndtere utfordringer i skolehverdagen. De fleste elever opplever at de har relativt høy innflytelse på eget liv og egen livssituasjon, med en gjennomsnittsskåre på 7 av 10, selv om vi ser en svak nedadgående trend i den undersøkte perioden. Det er tydelige kjønnsforskjeller både i elevenes opplevelse av å være aktør i eget liv og i det å lære om mental helse på skolen. Jenter skårer betydelig lavere enn gutter. Resultatene indikerer at man har gjort noen fremskritt i tråd med læreplanens intensjoner for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Samtidig peker funnene i retning av et behov for å legge til rette for undervisning og aktiviteter som særlig retter seg mot å ivareta jentenes behov, interesser og erfaringer.   Elevens rapporteringer knyttet til de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling Når det gjelder holdninger til demokrati og medborgerskap, ble tre ulike aspekter av medborgerskap undersøkt. Når det gjelder personlig medborgerskap, ga elevene uttrykk for at det er særlig viktig å lytte til andres synspunkter, vise respekt og anerkjenne andres rett til egne meninger. Jenter tillegger dette betydelig større vekt enn gutter. Elevene var imidlertid mindre villige til å delta i ulike former for aksjoner – lovlige eller ulovlige – for eller mot et tema de mener er av stor betydning for samfunnet (aksjonsrettet medborgerskap). Videre ga de uttrykk for moderat vilje til å delta i politiske diskusjoner og engasjere seg både i nærmiljøet og i større internasjonale spørsmål (konvensjonelt medborgerskap). Denne sistnevnte formen for medborgerskap viste imidlertid en moderat positiv utvikling i perioden. Disse resultatene stemmer godt overens med funn gjort i den internasjonale ICCS-undersøkelsen. Med hensyn til bærekraftig utvikling, så svarer elevene nær midten skalaen når det gjelder kunnskap om handlingsmuligheter, tiltro til egne handlinger og villighet til å handle. Også her ser vi betydelige kjønnsforskjeller hvor jenter uttrykker betydelig sterkere tro på at eget bidrag hjelper, og at de er villige til å handle. Analysen viser imidlertid en tydelig synkende tendens, noe som indikerer at elevenes engasjement og tro på bærekraftig utvikling er lavere på slutten av den perioden vi har undersøkt. Vi tenker at dette speiler en generell strømning i samfunnet som skolen i begrenset grad har greid å påvirke. Tydelige kjønnsforskjeller i holdninger knyttet til de tverrfaglige temaene gir implikasjoner om at undervisningen i de tverrfaglige temaene kanskje bør videreutvikles og differensieres mer. Lærernes møte med de tverrfaglige temaene Lærerne er i stor grad positive til de tverrfaglige temaene slik de er implementert i læreplanverket, og de er særlig positive til at disse temaene skal integreres som et felles ansvarsområde på tvers av fagene. Vi ser imidlertid at lærerne uttrykker en noe mindre positiv holdning til de tverrfaglige temaene gjennom den undersøkte perioden, med det største fallet mellom første og andre år. Videre finner vi at holdningene til de tverrfaglige temaene varierer noe med skoletilhørighet og fagtilknytning. Det mest markante funnet er at matematikklærere er langt mindre positive til de tverrfaglige temaene enn andre lærere. Det er relativt stor variasjon i hvordan undervisningen av de tverrfaglige temaene organiseres, og mange lærere uttrykker enighet i at undervisningen kan styrkes gjennom tydeligere prioriteringer og større medvirkning fra alle relevante aktører. Et særskilt funn er at lærerne i mindre grad opplever det som enkelt å integrere temaet folkehelse og livsmestring i undervisningen. Videre ser vi at undervisningen av dette tverrfaglige temaet i mindre grad kontekstualiseres til forhold utenfor skolen og elevenes eget liv. Tydeligere prioriteringer og økt støtte, både faglig og organisatorisk, er nødvendig for å styrke skolens evne til å gjennomføre de tverrfaglige temaene. De fleste lærerne oppga at de i noen grad har behov for etterutdanning, både når det gjelder generelle pedagogiske metoder (for eksempel tilrettelegging for kritisk tenkning eller arbeid med enkeltelevers motivasjon) og didaktikk knyttet til undervisning i de tverrfaglige temaene.   Læringsfremmende faktorer og skoleprestasjoner Resultatene viser at både individuelle faktorer som kan fremme læring, elementer ved læringsmiljøet og generell livsmestring har signifikante, men overveiende svake sammenhenger med elevenes skoleprestasjoner. Motivasjon for tenkning, som regnes som en individuell forskjell og opplevelse av autonomistøtte fremstår som de mest robuste prediktorene av skoleprestasjoner. Dette indikerer at elevenes iboende motivasjon for å løse mentalt krevende oppgaver og opplevelse av å bli møtt med tillit og tilpasset støtte kan ha betydning for skoleprestasjoner. Livsmestringsfaktorene har derimot svært små sammenhenger med karakterer og nasjonale prøver, noe som kan reflektere at disse ferdighetene først og fremst er verdifulle i seg selv og ikke direkte knyttet til akademiske prestasjoner. Kontroll for tidligere resultater på nasjonale prøver i 5. trinn antyder at tidlige faglige ferdigheter i stor grad fanger opp mye variasjonen som ellers kunne vært tilskrevet individuelle egenskaper eller læringsmiljø. Dette impliserer at alle elever ikke har de samme mulighetene til å oppnå gode karakterer. I lys av dette fremstår det som særlig viktig å utvikle undervisningsformer og vurderingspraksiser som ikke bare belønner de elevene med kognitiv utholdenhet, men også fremmer motivasjon og mestring hos elever med ulike forutsetninger. Konklusjon Samlet sett peker resultatene på et spenningsfelt mellom intensjoner og realisering. Skolen har beveget seg i riktig retning, men ikke langt nok. For at fagfornyelsens ambisjoner skal bli mer enn gode intensjoner, må både strukturelle rammer, faglig støtte og undervisnings- og vurderingspraksiser utvikles videre. Det kreves også en fornyet samtale om hva fellesskolen skal være, og hvordan den kan ivareta både bredden i elevmangfoldet og dybden i læreplanens ambisjoner. Dette krever innsats fra både skoleeiere, politikere og forskningsmiljøer – og en vilje til å lytte til både lærere og elever. Basert på rikholdige data fra både elever og lærere utgjør resultatene i denne rapporten et sentralt bidrag til evalueringen av fagfornyelsen. I arbeidet med studien er det utviklet et bredt spekter av måleinstrumenter som med fordel kan gjenbrukes i fremtidig forskning. Funnene i denne studien kan bidra med relevante perspektiver til debatten om skolens utvikling, samtidig som de utgjør et viktig referansepunkt for videre forskning.

• Gunnulfsen, Ann Elisabeth; Jensen, Ruth; Hall, Jeffrey Brooks; Abrahamsen, Hedvig Neerland; Kleveland, Heidi Merete & Olsen, Rolf Vegar (2022). Underveis med nytt læreplanverk: Ledelse, styring og støtteressurser. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. ISSN 9788293847090. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandmo, Christian; Bjørnebekk, Gunnar; Mononen, Riikka; Olsen, Rolf Vegar & Slungård, Kristin (2021). Læring, motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen: Teknisk rapport fra utviklingen av spørreskjema til elever og lærere. Universitetet i Oslo. ISSN 9788293847052. Fulltekst i vitenarkiv
• Ræder, Henrik Galligani & Olsen, Rolf Vegar (2020). Utvikling av nasjonale prøver – rapport 2b: Endelig rapport av vertikalt lenkedesign for de nasjonale prøvene i regning 5.-8. trinn. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Ræder, Henrik Galligani; Tokle, Olav Dalsegg & Olsen, Rolf Vegar (2019). Utvikling av nasjonale prøver – rapport 1 og 2a: Rapportering av potensielle underdimensjoner og implementering av vertikalt lenkedesign for de nasjonale prøvene i regning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Eggen, Per-Odd; Bøe, Maria Vetleseter; Fimland, Nina; Johansen, Astrid; Nilsen, Trude & Olsen, Rolf Vegar [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2015). Naturfagene i norsk skole Anno 2015. Utdanningsdirektoratet. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Rolf Vegar; Hopfenbeck, Therese N.; Lillejord, Sølvi & Roe, Astrid (2012). Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Synteserapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. ISSN 9788290904987. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjetne, Ingeborg Strømseng; Bjertnæs, Øyvind Andresen; Iversen, Hilde Hestad & Olsen, Rolf Vegar (2009). Pasienterfaringer i spesialisthelsetjenesten. Et generisk, kort spørreskjema. Folkehelseinstituttet. ISSN 9788281212978. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ENGLISH: 1-page key messages The objective of this study was to identify a set of eight to ten core questions about patient experiences with specialised health care. Based on previous research, we selected 24 questions about patient experiences with potential relevance for nine different patient groups. Patients, or their guardians in case of minors, were asked to rate their experiences as well as the importance of each question. Seven groups of patients were contacted by mail; two groups were contacted in person. Criteria for selection of core questions were: * Low prevalence ( < 20 %) of “Not applicable”-responses * High mean importance score across the nine respondent groups * Not more than two questions about the same patient experiences domain (to secure comprehensiveness) Following the criteria we identified ten core questions applicable for all patient groups. In addition, we identified one to three important supplemental questions for each of the nine groups.

• Holmboe, Olaf; Groven, Gøril & Olsen, Rolf Vegar (2008). Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007. Institusjonsvise resultater. Folkehelseinstituttet. ISSN 9788281212329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte høsten 2007 en spørreundersøkelse blant voksne brukere av poliklinikker i psykisk helsevern. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet. Denne rapporten presenterer resultater for enkeltspørsmål i spørreskjemaet for hver enkelt poliklinikk. Hovedresultater fra undersøkelsen og metoderedegjørelse presenteres i en egen nasjonal rapport (PasOpp-rapport 5/2008)

Se alle arbeider i NVA