English version of this page

Prøver og tester i en norsk utdanningskontekst

Hvordan måles elevers kunnskaper i norsk skole? Foto: Colourbox

Om prosjektet

På den ene siden består det nåværende kvalitetsvurderingssystemet i Norge av deler som representerer lange tradisjoner (kombinasjonen av eksamener og lærerbaserte standpunktkarakterer), og på den andre siden finnes nye komponenter som har eksistert i så kort tid at en enhetlig praksis ikke synes å eksistere ennå (eksempelvis kartleggingsprøver og nasjonale prøver). "Prøver og tester i en norsk utdanningskontekst" tar utgangspunkt i et rammeverk som identifiserer utfordringer og spørsmål knyttet til vurdering på systemnivå i norsk skole.

Prosjektets formål

Ambisjonen er at rammeverket skal gi retning til flere spesifikke underprosjekter. Porteføljen kommer gradvis til å bli bygd opp over de neste årene. Prosjektet er foreløpig internt finansiert av CEMO, men det vil fortløpende bli søkt om ekstern finansiering for spesifikke underprosjekter. Prosjektet har i dag to aktive underprosjekter.

Dette prosjektet har som overordnet mål å framskaffe forskningsbasert informasjon om en rekke måleinstrumenter i den norske skolen. Status i dag er at det er lite forskning på mulige og ønskede egenskaper ved de nasjonale vurderingsinstrumentene (eksempelvis de nasjonale prøvene, kartleggingsprøver, Elevundersøkelsen m.m.) og vi har også relativt begrenset kunnskap om hvordan resultater fra disse undersøkelsene brukes eller kan brukes som informasjon til elever, lærere og skoler. 

Bakgrunn

De tradisjonelle komponentene i det norske vurderingssystemet består som nevnt i prøver laget av den lokale lærerne. Dette er prøver som gjennomføres kontinuerlig gjennom hele skoleåret, primært på ungdomstrinnet og i videregående utdanning. I tillegg har norsk skole (og også høgere utdanning) en tradisjon med avgangsprøver eller eksamener. For begge disse komponentene er det lite tilgjengelig kunnskap. Eksempler på spørsmål som vi forløpig ikke kan gi gode svar på er:

  • Hva kjennetegner de prøvene eller vurderingssituasjonene som norske lærere bruker for å sette standpunktkarakterer?
  • Hvilke måleegenskaper har dagens eksamener?
  • Hvordan kan man legge til rette for at prøver også skal gi god informasjon om elevers progresjon?
  • Hvordan kan kompetanser og personlige egenskaper som motivasjon, utholdenhet, læringsstrategier etcf (soft skills) bli målt på en måte som gir nyttig informasjon til både elever og skoler?

I tillegg til disse tradisjonelle komponentene har det i løpet av det siste tiåret blitt etablert andre typer prøver som i langt sterkere grad er basert på testteori, og det har i tilknytning til disse også utviklet seg profesjonelle testutviklingsmiljøer flere steder i landet. De nasjonale prøvene, kartleggingsprøvene og et utvalg av læringsstøttende prøver er i dag i bruk i grunnutdanningen. Utviklingen av disse prøvene dokumenteres gjennom til dels svært grundige tekniske rapporter, men det er lite av dette som gjøres offentlig tilgjengelig og det er begrenset med publikasjoner fra eksempelvis større valideringsstudier. Det finnes derfor en rekke relevante forskningsspørsmål også knyttet til disse prøvene som dette prosjektet ønsker å studere.

Nåværende aktiviteter

De to ph.d-prosjektene «Utvikling av motivasjon og prestasjon i matematikk» og «Utvikling av regneferdigheter over tid» er i gang med datainnsamling. For mer informasjon følg lenkene under.

Samarbeidspartnere

Blant både de pågående og de tiltenkte aktivitetene vil involvere flere samarbeidspartnere. Prosjektet til Ræder er knyttet til et oppdrag som Matematikksenteret ved NTNU har fra Utdanningsdirektoratet. Vi er også i dialog om et tettere samarbeid med en rekke større kommuner i landet.

Finansiering

Prosjektet er fullfinansiert av CEMO.

Publisert 22. nov. 2017 14:20 - Sist endret 3. okt. 2018 11:02