Joke Dewilde, Norges eneste professor i flerspråklighet i utdanning, mottar årets undervisningspris, en pris der studentene selv nominerer og velger sin favoritt, «for sitt fremragende engasjement for studenter», som det heter i juryens begrunnelse. Dewilde er også ph.d.-koordinator ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, en rolle hun bytter ut i 2023, da hun blir forskningsleder.
Astrid Marie Jorde Sandsør, nyslått førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, mottar årets formidlingspris for sin «forbilledlige måte å formidle aktuell og kvalitetsmessig god forskning gjennom kronikker og andre innlegg i ulike medier, ved ustrakt deltakelse i debatter, både muntlig og skriftlig».
Ny ærespris i 2023
– Astrid og Joke er gode ambassadører både for forskningen og utdanningene våre. De viser også hvor viktig god formidling er i samfunnet, og hvor stor betydning god undervisning faktisk har for studentene våre, sier dekan Rita Hvistendahl.
– Det er stor etterspørsel i samfunnet etter den kunnskapen Astrid har om utdanning, og hun stiller alltid velvillig opp for mediene og svarer glitrende og engasjert på alle spørsmål. Dermed får vi også stor tillit til svarene hennes, sier hun.
– Joke har et utrettelig engasjement for flerspråklig opplæring og har systematisk utviklet et helt nytt studieemne for lektorstudenter på tvers av ulike fagområder. Hun evner å inspirere studentene til et flerspråklig arbeid i skolen som betyr å verdsette sider ved elevenes kompetanse som tidligere ikke har fått stor oppmerksomhet. For flere av studentene innebærer det også å verdsette egen kompetanse som flerspråklig på et kunnskapsbasert grunnlag, sier Hvistendahl.
Dekanen avslører at fakultetet neste år vil dele ut hele tre priser.
– Den tredje vil være en pris for godt bærekraftarbeid, så nå kan det gode arbeidet starte! oppfordrer hun.
Samspråking og samskaping
Men tilbake til årets prisvinnere og deres arbeid.
Joke Dewilde utmerker seg ved å «tilrettelegge for at studentene lærer på sine premisser, og hun viser i praksis hvordan studentene kan være en ressurs i hverandres arbeidsprosess, noe som vil være av stor nytte i det senere arbeidsliv», som det heter i juryens begrunnelse.
– Hva er metoden din, Joke?
– Utviklinga av Mi Lenga har gjort det mulig for meg å koble forskning og undervisning tett sammen, sier Joke Dewilde. Foto: Shane Colvin
– Jeg har utviklet Mi Lenga-programmet (Mi Lenga betyr språket mitt, red. anm.) for lektorstudenter som vil skrive masteroppgave om flerspråklighet i skolen. Som veileder på disse prosjektene, får jeg mulighet til å bli kjent med studentene over tid. Det er viktig å skape et prosjekt med utgangspunkt i deres interesser og erfaringer, sier Dewilde.
– Et eksempel er studenter som bruker sine språkkunnskaper til å intervjue nyankomne elever på et annet språk enn norsk. Vi er blitt et fellesskap med både tidligere og nye studenter, som hjelper hverandre. I tillegg har vi kontakt med skoler slik at prosjektene er praksisnære. Studentene opplever at de utforsker en tematikk som er viktig for skolene, og det motiverer dem.
Flerspråkmiljøet ved universitetet har til og med laget en egen podkast, Mi Lenga-podden.
Ønsker å utvikle fagfeltet
– Hvordan sørger du for å ivareta egen integritet som underviser i krysspresset fra alle rollene du har?
– Utviklinga av Mi Lenga har gjort det mulig for meg å koble forskning og undervisning tett sammen. Dette har vært ett av målene mine, nettopp for å kunne se sammenhenger og få utviklet fagfeltet. Mange av studentene har røtter i andre land og bruker disse erfaringene til å utforske temaer knyttet til flerspråklighet, som jeg ellers ikke har tilgang til. Studentene har også erfaringer fra praksis som er interessante å få kjennskap til som forsker også, sier hun.
– Hvilke ambisjoner har du for undervisningen din framover?
– Jeg håper at jeg gjennom min undervisning kan inspirere og motivere studentene og forberede dem godt på et yrkesliv der de kan bidra til å styrke flerspråklighetsfeltet. Jeg ønsker at Mi Lenga skal fortsette å vokse, og utdanne lektorer som er eksperter på flerspråklighet, og som igjen vil kunne bidra til at alle elever skal få erfare at flerspråklighet er en ressurs i skole og samfunn.
– Jeg vil så gjerne få ut det fulle potensialet i hver enkelt student.
– Hva er det vanskeligste du har opplevd som underviser ved UiO?
– Jeg er veldig glad i å undervise, og jeg gleder meg til hvert møte med studentene. Det er vanskelig å ikke bli for engasjert. Jeg vil så gjerne få ut det fulle potensialet i hver enkelt student, men jeg må sette grenser for hvor mye jeg kan veilede, både for at tida skal strekke til, og for at studentene skal bli selvstendige.
– Hvilket ansvar gir det deg å være landets eneste professor i flerspråklighet i utdanning?
– Det gir først og fremst muligheter, men jeg kjenner selvfølgelig også på et stort ansvar. Jeg ønsker å bidra til at det bygges opp et større fagmiljø på tvers av skolefag. Samtidig er det viktig å jobbe tett med praksisfeltet for å styrke bevisstheten og kompetansen av hvilke muligheter og utfordringer som ligger i flerspråklighet i skole og samfunn. Jeg føler jeg er godt i gang gjennom utviklinga av Mi Lenga, og gleder meg til å kunne utvikle programmet videre, sier Dewilde.
– Kom deg på sosiale medier!
At Astrid Marie Jorde Sandsør er en allsidig og engasjert formidler, hersker det liten tvil om. Det intervjueren merker seg spesielt i juryens begrunnelse for formidlingsprisen, er at Sandsør i «sin rolle som medlem i Akademiet for yngre forskere, også har skrevet kåserier hvor hun bringer faglige poenger inn i både dagligdagse og dagsaktuelle tema».
– Kåseri som forskningsformidling, Astrid?
– Ordet kåseri er forbundet med en advarsel fra lærere om å aldri velge den sjangeren til eksamen. Det var tryggere med essay. Men et godt kåseri har mange likhetstrekk men en innledning til en forskningsartikkel; fange leseren, sette emnet på spissen og reflektere.
– Når du sier det på den måten …
– På samme måte som undervisning og forskning kan løfte hverandre, synes jeg formidling og forskning også gjør hverandre bedre, sier Sandsør.
«Formidlingsaktiviteten er allerede omfattende i forhold til den relativt korte tiden hun har vært ansatt ved instituttet», heter det i juryens begrunnelse for tildelingen. Hvor mange timer bruker hun på sosiale medier og nyheter per dag?
– Et par timer sikkert. Jeg leser sjeldent på papir, så mobilen eller pc-en blir avisen, boken, e-posten og det sosiale i ett. Da går det litt i rykk og napp gjennom dagen. Mye på fritiden, men også som en pause fra annet arbeid og som en integrert del av livet som forsker. Med så mye forskningsformidling som skjer nettopp via sosial medier, er det en kilde til inspirasjon, en mulighet for å følge med på forskningsfronten og ikke minst et sted for å formidle egen forskning.
– Et godt kåseri har mange likhetstrekk med en innledning til en forskningsartikkel; fange leseren, sette emnet på spissen og reflektere.
– Hvilken merverdi gir formidlingen forskningen din?
– Det største formidling gir meg er en mulighet til å nå bredere ut enn det en forskningsartikkel kan. Forskningsartikkelen, som vi bruker lengst tid på, er som oftest det færrest leser. Både forskningen, og det vi lærte på veien, kan være viktig for flere. Dette er særlig tilfellet med samfunnsforskning. Om det ikke formidles, er det begrenset hvor stor innvirkning forskningen vår kan ha, sier Sandsør.
– Et konkret eksempel er formidlingen av 1+1-prosjektet om smågruppeundervisning i matematikk. I tillegg til en topp-publikasjon i Journal of Public Economics, har vi Twitter-tråder som har skapt mye engasjement nasjonalt og internasjonalt, kronikker, deltakelse på relevante formidlingsseminarer og en forskningsartikkel som kommer i Bedre Skole på nyåret. Alt dette bidrar til at forskningen vår kan påvirke utdanningssystemet, ikke bare her i Norge, men også i andre land.
– Det er alltid gøy å vise frem hva man gjør. Jeg syns også det er givende når formidlingen skaper debatt og bidrar at temaene kommer på dagsorden, sier hun.
Sandsør satt også i Opptaksutvalget, som leverte sin rapport til regjeringen i starten av desember.
Fem råd til god formidling
Til sist ber vi henne om å gi noen korte, konkrete råd til forskere som vil formidle mer, men som kanskje ikke har turt eller orket å gi seg i kast med det enda.
- Det beste tipset jeg fikk en gang var: «Du er ikke så viktig som du selv tror». Det kan være vanskelig å tørre å formidle, men det ligger en god trøst i å vite at det som regel er vanskelig å få oppmerksomhet og at det meste er glemt på kort tid.
- Ellers er det et viktig råd for særlig unge forskere å komme seg på sosiale medier. Twitter har lenge vært en viktig akademisk plattform, mens Mastodon bygger seg opp nå på grunn av Musk. Selv om du ikke skriver selv, så gir det en unik mulighet til å raskt få med deg hva som skjer av konferanser, artikler og andre faglige diskusjoner. Til slutt våger du også å bidra selv.
- Tenk at formidling er en integrert del av forskerlivet. De kan løfte hverandre, og det er god skrivetrening å formidle vanskelige ting enkelt.
- Gjør formidling sammen med andre - resultatet blir ofte bedre og det er også lettere å stå i det hvis det blir diskusjon i etterkant.
- Dra på formidlingskurs, gjerne flere!
Begrunnelse for årets formidlingspris
Forsker Astrid Marie Jorde Sandsør har siden hun startet i 2020 ved Institutt for spesialpedagogikk, på en særlig måte vært en sterk og tydelig formidler. Formidlingsaktiviteten er allerede omfattende i forhold til den relativt korte tiden hun har vært ansatt ved instituttet.
Med sin tydelige evne til å formidle komplekse fenomener på en lettfattelig måte tar Sandsør allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon på alvor. På en forbilledlig måte formidler hun aktuell og kvalitetsmessig god forskning gjennom kronikker og andre innlegg i ulike medier, ved ustrakt deltakelse i debatter, både muntlig og skriftlig. Spesielt vil vi framholde formidling gjennom Morgenbladet og andre aviser, og bidrag i Dagsnytt 18 og Politisk kvarter.
Med sin faglige tyngde diskuterer hun gjerne også temaer som berører unge forskere, som forskernes karrierer og forskningens vilkår. I sin rolle som medlem i Akademiet for yngre forskere, har hun også skrevet kåserier hvor hun bringer faglige poenger inn i både dagligdagse og dagsaktuelle tema. I sin formidling søker hun å være i dialog med målgrupper utenfor sitt eget forskningsfelt, både gjennom hvem hun formidler sammen med og gjennom målgrupper for formidlingen. Viktige formidlingstema for Sandsør er hvordan tiltak i skolen påvirker elever, som for eksempel klassestørrelse, lærertetthet og utdanningsulikhet, og betydningen av synliggjøring og representasjon som viktig for mangfold. Dette er temaer som kan få mye oppmerksomhet fra allmenheten og politikere. Sandsør framstår som bevisst på hvordan resultatene formidles utad med tanke på hva en studie kan og ikke kan si noe om. Sandsør er gjennom sin formidling en forsvarer av betydningen av faglighet og kunnskap i samfunnsdebatten. Tverrfaglighet er et annet viktig tema i Sandsørs formidling.
Som medlem av «Opptaksutvalget» og utnevnt av Kunnskapsdepartementet, er hun også med og påvirker framtidens opptak til høyere utdanning. Utvalget, som ledes av Marianne Aaasen, skal gi sine anbefalinger til hvordan departementet skal utforme et regelverk som er enklere å orientere seg i og som tar vare på ressurser i befolkningen i forhold til samfunnets kompetansebehov.
Med et sterkt engasjement om å bedre utdanningssystemet og en ufravikelig faglig integritet er Sandsør en viktig og tydelig stemme i samfunnsdebatten. Hun tildeles derfor Formidlingsprisen for 2022.
Begrunnelse for årets undervisningspris
Prisvinneren er nominert for sitt fremragende engasjement for studenter på masternivå, både faglig og sosialt. I studentenes begrunnelse trekkes integritet, tilgjengelighet, inkludering og tilhørighet frem som hovedpilarer i vinnerens undervisning og veiledning.
Studentene deltar aktivt i Mi Lenga-prosjektet som medforskere, kunnskapsformidlere og pådrivere på ulike faglige nivåer. Det som utmerker årets prisvinner er at hun tilrettelegger for at studentene lærer på sine premisser og viser i praksis hvordan studentene kan være en ressurs i hverandres arbeidsprosess, noe som vil være av stor nytte i det senere arbeidsliv.
Vinneren bidrar til nettverksbygging for studentene ved å involvere studenter i ulike kull, og skaper dermed også tilhørighet i et studieprogram som involverer mange fag, praksisarenaer og emner. Det fremheves at hun vet hva hun vil og når hun vil ha det, og kommuniserer dette på en måte som gjør at man føler seg sett og ivaretatt.